Hyller spiss i annen klubb.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MANNEN BRAATEN VIL HYLLE: Braatens lagkamerat i Toulouse, Andre Pierre Gignac, gikk til Marseille foran denne sesongen. Men Braaten hyller sin gamle lagkamerat gjennom å sutte på tommelen når han scorer. Foto: REUTERS/Stephane Mahe
Årets lister er ikke klare ennå.
TOMMELSUTTER: Men det er ikke Francesco Totti Daniel Braaten forsøker å kopiere. Foto: REUTERS/Tony Gentile
Se større kart Reykjavík
REYKJAVIK (Dagbladet): Daniel Braaten er på langt nær den utenlandsproffen det skrives mest om i Norge.
Like fullt er 28-åringen kanskje den som har markert seg sterkest i sesongstarten av alle, med tre scoringer på fire kamper for serielederen i Frankrikes øverste serie.
Måljubelen hans har minnet mye om signaturfeiringen til Roma-legenden Francesco Totti - suttende på en tommel. Men Braaten avviser at han kopierer den italienske playmakeren.
- Det er en hyllest til spissen vår som dro til Marseille, det var slik han feiret. Jeg synes det var trist å miste ham, vi trenger noen spillere som det, sier Braaten til Dagbladet.
- Så feiringen er ikke et lite pek mot ham?
- Nei, det blir ikke 24 mål på meg, for å si det sånn.
Storscoreren han sikter til er André Pierre Gignac, den franske landslagsspissen bøttet inn mål for Toulouse forrige sesong. Med ham borte, i tillegg til andre spisser er ute med skade, er Braaten blitt flyttet inn som midtspiss.
Og altså med stort hell.
- Hvordan liker du den rollen?
- Det går greit, men det er ikke supert. 4-4-2 hadde vært greit, men å være ensom spiss er kjedelig, ass.
- Men det ser jo ut som det går greit?
- Jo da, men man må ha det litt hyggelig sammen, vet du, sier Braaten til Dagbladet.
Hyggelig var det definitivt da Braaten i går sluttet seg til landslagstroppen igjen for første gang siden mars, iført shorts og kortermet skjorte.
Egentlig ble han kalt inn i troppen da John Carew meldte forfall mot Frankrike nylig, men Drillo greide ikke å få tak i Braaten, som hadde familiebesøk i Frankrike.
- Hva skjedde der, egentlig?
- Nei, det gidder jeg ikke å fortelle om. Det får vi kose oss med internt, sier Braaten lurt.
- Så hvordan er det å være tilbake på landslaget?
- Stort sett greit. Det er det samme gamle, bortsett fra litt nytt utstyr.
- Er det vanskeligere å spille godt for Norge enn for Toulouse?
- Du møter bedre motstand med landslaget, så kanskje litt. Men det er forskjellige roller.
- Hva tror du om sjansene for spilletid til fredag?
- Jeg er ikke her for å se på. Så lenge jeg spiller er jeg fornøyd, sier Braaten.
Like fullt er 28-åringen kanskje den som har markert seg sterkest i sesongstarten av alle, med tre scoringer på fire kamper for serielederen i Frankrikes øverste serie.
Måljubelen hans har minnet mye om signaturfeiringen til Roma-legenden Francesco Totti - suttende på en tommel. Men Braaten avviser at han kopierer den italienske playmakeren.
- Det er en hyllest til spissen vår som dro til Marseille, det var slik han feiret. Jeg synes det var trist å miste ham, vi trenger noen spillere som det, sier Braaten til Dagbladet.
- Så feiringen er ikke et lite pek mot ham?
- Nei, det blir ikke 24 mål på meg, for å si det sånn.
Vikarierer som midtspiss
Storscoreren han sikter til er André Pierre Gignac, den franske landslagsspissen bøttet inn mål for Toulouse forrige sesong. Med ham borte, i tillegg til andre spisser er ute med skade, er Braaten blitt flyttet inn som midtspiss.
Og altså med stort hell.
- Hvordan liker du den rollen?
- Det går greit, men det er ikke supert. 4-4-2 hadde vært greit, men å være ensom spiss er kjedelig, ass.
- Men det ser jo ut som det går greit?
- Jo da, men man må ha det litt hyggelig sammen, vet du, sier Braaten til Dagbladet.
- Er ikke her for å se på
Hyggelig var det definitivt da Braaten i går sluttet seg til landslagstroppen igjen for første gang siden mars, iført shorts og kortermet skjorte.
Egentlig ble han kalt inn i troppen da John Carew meldte forfall mot Frankrike nylig, men Drillo greide ikke å få tak i Braaten, som hadde familiebesøk i Frankrike.
- Hva skjedde der, egentlig?
- Nei, det gidder jeg ikke å fortelle om. Det får vi kose oss med internt, sier Braaten lurt.
- Så hvordan er det å være tilbake på landslaget?
- Stort sett greit. Det er det samme gamle, bortsett fra litt nytt utstyr.
- Er det vanskeligere å spille godt for Norge enn for Toulouse?
- Du møter bedre motstand med landslaget, så kanskje litt. Men det er forskjellige roller.
- Hva tror du om sjansene for spilletid til fredag?
- Jeg er ikke her for å se på. Så lenge jeg spiller er jeg fornøyd, sier Braaten.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen