(Dagbladet): Over 2500 personer rammes årlig av lungekreft i Norge. Røyking er den klart viktigste årsaken til at folk får den dødelige sykdommen, men ikke alle røykere løper den samme risikoen.

Arvelige faktorer

Forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har gjennomført en rekke studier som viser at genetiske variasjoner påvirker risikoen for lungekreft. Samspillet mellom genetiske faktorer og eksponeringer for kreftfremkallende stoffer vil kunne gi svar på genvariasjoner som er forbundet med kreftrisiko.

— Åtti  prosent av alle lungekrefttilfellene kan tilskrives røyking, men bare én av ti røykere utvikler lungekreft. Dette støtter hypotesen om at arvelige faktorer kan påvirke risikoen for lungekreft, sier forskningssjef Aage Haugen ved Stami.

Stami har deltatt i et internasjonalt forskningsprosjekt med kartlegging av deltagere for spesielle lungekreftrisikovarianter i de såkalte CHRNA-genene. Disse genene har blant annet vist seg å påvirke risikoen forbundet med røyking. CHRNA-genene er også assosiert med lungelidelsen KOLS. Personer med KOLS har dobbelt så høy risiko for å få lungekreft i forhold til normalbefolkningen.

Genjakt

Studien har vist at medfødte genvarianter øker lungekreftrisikoen, og mer spesifikt bekrefter studien at variasjon i CHRNA-genene påvirker lungekreftrisikoen hos røykere av europeisk avstamning.

- Vi har funnet genområder som påvirker risikoen for lungekreft. Der står vi nå. I den videre forskningen må vi se nærmere på hvilke gener som ligger i disse områdene, og prøve å finne de faktiske genene som betyr noe for lungekreftrisikoen, sier Aage Haugen til Dagbladet.

Forskningssjefen har tro på at man etter hvert vil kunne vite hvilke røykere som har størst risiko for lungekreft.

- Vi må regne med at det etter hvert også blir funnet flere genområder enn CHRNA-genene som har betydning for lungekreftrisiko. Men med tida vil trolig en blodprøve kunne fortelle hvilke røykere som har størst lungekreftrisiko, sier Haugen til Dagbladet.