Løftet opp fra Mexicogolfen i natt. NASA skal sjekke hver millimeter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
INFERNO: Boreplattformen The Deep Water Horizon sette fra lufta 21. april - dagen etter den katastrofale lekkasjen fra oljebrønnen i Mexicogolfen. FOTO: REUTERS/SCANPIX.
15 METER HØY: Den 27 meter høye oljeproppen på dekk. FOTO: AP/SCANPIX.
Se større kart Gulf of Mexico
PÅ BUNNEN: Slik så det ut nede ved oljebrønnen før den 29,5 timer lange løfteoperasjonen startet. FOTO: AP/SCANIPIX.
OLJEKATASTROFEN I MEXICOGOLFEN
• Se alle Dagbladets artikler om oljekatastrofen i Mexicogolfen her.
20. april: Transoceans borerigg «Deepwater Horizon», ute på oppdrag for BP, eksploderer og tar fyr i Mexicogolfen. 11 arbeidere er savnet. En utblåsningssikring som skal hindre oljelekkasje feiler.
22. april: Riggen synker og legger seg på 1500 meters dyp.
25. april: Omfanget av katastrofen begynner å demre, når fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV) oppdager at rundt 1000 fat olje lekker ut per døgn.
28. april: Et nytt estimat viser at 5000 fat olje, rundt 795 000 liter, lekker ut per døgn. Forsøk på å brenne bort overflateoljen starter.
29. april: President Barack Obama lover å bruke alle tilgjengelige ressurser i kampen mot oljekatastrofen. Han sier også at BP er ansvarlig og vil få sluttregningen på arbeidet.
Delstaten Louisiana erklærer unntakstilstand.
30. april: All boring i nye områder i Mexicogolfen avlyses fram til ulykkesårsaken er klar. BP sier de tar det fulle ansvaret, og vil betale «legitime» krav fra berørte mennesker og selskaper.
Alle oljeinstallasjoner i Golfen blir beordret om å foreta en sikkerhetsinspeksjon.
De første oljeskadde fuglene reddes og slippes senere fri. Mexicogolfen er et hjem for en lang rekke arter, mange truede, og eksperter frykter en enorm dyretragedie.
2. mai: Obama besøker Golfkysten. Deler av havområdet stenges for alle typer fiske. BP påbegynner boring av en avlastningsbrønn, en jobb som tar minst 90 dager.
5. mai: En 100 tonn trakt taues ut til åstedet. Den minste av de tre lekkasjene blir stengt, uten at det får noen effekt på volumet olje som lekker ut.
6. mai: Olje treffer de dyrerike Chandeleur Islands utenfor Louisiana. Dette er et ekstremt viktig område for en rekke fuglearter.
7. mai: Den enorme trakten senkes ned over en av de største lekkasjene. Fiskeforbudet forlenges til 17. mai.
8. mai: Det blir klart at trakten ikke fungerer som planlagt. BP sier de vurderer flere andr e alternativer for å stanse lekkasjene, som i verste fall kan tolvdobles. Tjære skyller opp på Dauphin Island utenfor Alabama.
11. mai: BP, Transocean og Halliburton må stå skolerett i Kongressen. De anklager hverandre for ulykken.
12. mai: Enkelte meteorologer sier årets orkansesong som snart starter i Mexicogolfen kan bli en av de mest omfattende på 160 år. Det forventes opptil 14 orkaner, men hvilken effekt en stor storm kan få på oljesølet er umulig å si for sikkert.
14. mai: Obama går kraftig ut og slakter selskapene for den «tåpelige» fingerpekingen i offentlighet.
19. mai: Den første råoljen treffer sårbare våtområder langs den sårbare Louisiana-kysten. Deler går inn i havstrømmen Loop Current og fraktes mot Florida.
I verste fall kan oljesøl fraktes langt opp østkysten av USA og utover i Atlanterhavet, får Dagbladet opplyst.
26. mai: BP forsøker å stanse lekkasjen ved å pumpe gjørme og annet materiale inn i brønnen — en såkalt «top kill»-manøver. «Mellom 60 og 70 prosents sjanse for å lykkes,» hevdet de.
28. mai: BP og Kystvakten underspilte omfanget av katastrofen med vilje, sier nordmenn som deltok i redningsarbeidet til Dagbladet.
29. mai: Det enorme trykket vinner kampen, og BP sier «top kill»-forsøket er mislykket.
Det begynnet å demre at lekkasjen trolig ikke blir stanset før i august, når en avlastningsbrønn forhåpentligvis står klar.
1. juni: Nyheten om det mislykkede tetningsforsøket kaster BP-aksjen ut i et 17 prosents stup på Londonbørsen. 23 milliarder dollar slipes av markedsverdien.
Amerikanske myndigheter innleder en kriminaletteforskning av riggeksplosjonen og lekkasjen.
2. juni: Et nytt forsøk på å kapsle inn lekkasjen går ikke som planlagt. Myndighetene utvider fiskeforbudssonen til å omfatte 37 prosent av amerikansk farvann i Golfen.
8. juni: Obama ønsker å vite hvem han skal sparke bak («whose ass to kick») for lekkasjen. Meteorologene bekrefter at en del av oljen ikke flyter til overflaten, men forblir under vann i form av gigantiske skyer.
9. juni: Innenriksminister Ken Salazar sier BP må betale lønna til arbeidsledige oljearbeidere som rammes av borestansen i Golfen.
10. juni: Forskere dobler estimatet på mengden olje som lekker ut per døgn. Volumet øker til mellom 3,2 og 6,4 millioner liter.
15. juni: Obama holder sin første tale noensinne fra Det ovale kontor. «Tvil ikke, vi vil slåss mot lekkasjen med alt vi har — så lenge det tar. Vi vil få BP til å betale for skadene de har forårsaket,» sier Obama.
Etter press fra Det hvite hus oppretter BP et fond på 127 milliarder kroner for erstatningsutbetalinger.
16./17. juni: BP-toppene Carl-Henric Svanberg og Tony Hayward må forklare seg overfor en svært kritisk Obama og Kongressen.
Kilder: Reuters/Dagbladets tekstarkiv/NOAA/Weather Underground/Wunder Blog/Dr. Jeff Masters/FEMA/Accuweather.com
(Dagbladet): I natt ble bunnproppen som sviktet i Mexigolfen 20. april løftet opp til overflaten.
Nå skal den defekte oljehetten undersøkes bit for bit av tekniske supereksperter ved romfartsorganisasjonen NASAs anlegg i Louisiana.
Flere hundre erstatningssøksmål venter, og oljeproppen blir vernet som en statshemmelighet i USA.
Flere FBI-agenter var blant de 137 sikkerhetsklarerte personene om bord da den 15 meter høye og 270 tonn tunge installasjonen ble heist om bord i et fartøy av typen Helix Q4000.
Nyhetsbyrået Associated Press var eneste presseorgan som fikk være tilstede under den 29,5 timer lange operasjonen. Installasjonen ble heist opp gjennom en luke i fartøyet og plassert i en metallkontainer.
Isbelegg
Heveoperasjonen har vært utsatt flere ganger på grunn av et belegg som ligner iskrystaller.Isen ble dannet av metangass, vann under trykk og lave temperaturer da oljeselskapet BP prøvde å stoppe lekkasjen med kjemiske midler.
11 oljearbeidere på boreriggen The Deepwater Horizon mistet livet under utblåsningen på 1 600 meters dyp 20. april i år.
7 800 millioner liter råolje fosset ut i Mexocogolfen.
Først 4. august var brønnen tett.
Det er selskapet Transocean som eier Deepwater Horizon og boret etter olje for British Petroleum.
Ansvarsfordeling kan bli et være eller ikke-være for de involverte selskapet i den største oljekatastrofen verden har sett.
Styreformann i Transocean, Steve Newman, var raskt ute og hevdet at det ikke finnes bevis for at det ikke var oljehetten som var god nok, men at det var ukontrollerte gassmengder som fullstendig overtok grepet under havbunnen.
Føderale etterforskere har kommet til at utblåsningen ble presset i gang av en lomme metangass på avveie.
Lekkasje og flatt batteri
Det er også klart at oljehetten hadde en hydraulisk lekkasje og et flatt batteri den dagen det gikk galt i Mexicogolfen.Det er selskapet Cameron International som har produsert oljeproppen som ble heist opp i natt.
Men en hel «tribune» forretningsadvokater tett på sidelinjen, går det en høylytt krangel om proppen er vedlikeholdt etter produsentens anvisninger.
BP sier den ble trykktestet og godkjent 9. april. Men alle må innrømme at mye gikk galt 11 dager seinere.























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen