(Dagbladet): - Hva var det som fikk meg til å løfte hodet på vei til skolen den dagen? En lyd? En fugl? Jeg husker ikke lenger. Uansett, fokuserte øynene mine på en hvit varebil. En mann stod utenfor bilen, som om han ventet på noe, og en bølge av frykt fikk hårene til å reise seg på ryggen min.

Dette var første dagen av hennes åtte år i fangenskap.

I 2006 klarte hun å rømme, og nå har østerrikske Natascha Kampusch (22) skrevet selvbiografi. I dag ble det første utdraget fra boka «3,096 dager» - antall dager hun satt i fangenskap - publisert i den britiske avisa Daily Mail.

Her skriver 22-åringen at hun ble slått opp til 200 ganger i uka, at hun ble tvunget til å barbere av seg håret og jobbe halvnaken som overgriperens hushjelp, og at hun flere ganger prøvde å ta sitt eget liv for å gjøre en slutt på fangenskapet.

Holdt i kjelleren

Det var i 1998 Kampusch forsvant hun da hun var på vei til skolen.

Hun hadde nettopp fått lov til å gå skoleveien alene, og da hun så mannen utenfor varebilen, tenkte hun på alle formaningene om å holde seg unna fremmede menn i biler.

- Men jeg ville bevise at jeg var ti år gammel, og ikke et barn lenger, skriver hun i boka.

Kidnapperen, Wolfgang Priklopil, holdt henne fanget i en kjeller under garasjen til Priklopils hus i landsbyen Strasshof an der Nordbahn i delstaten Niederösterreich.

I boka beskriver Kampusch blant annet følelsen da hun for første gang forstod alvoret ved fangenskapet.

Betongdør

Etter at hun hadde tilbragt seks måneder i det lille rommet uten vindu, som kun inneholdt en seng, et toalett og en vask, ba Kampusch om å få komme opp fra kjelleren for å vaske seg.

- Han ba meg følge etter ham, og det var da jeg la merke til at døra opp fra kjelleren var en monsterdør laget av betong.

- Det er vanskelig å beskrive hva jeg følte da jeg så den døra. Jeg var hermetisk lukket inne, skriver hun.

Slave

I boka beskriver også Kampusch hvordan Priklopil misbrukte henne både fysisk og mentalt i løpet av de åtte åra i fangenskap.

- Du er ikke lenger Natascha, nå tilhører du meg, skal han blant annet ha sagt.

Han tvang henne til å finne seg et nytt navn, og skal også ha montert opp et telekommunikasjonssystem i cella hennes, hvor han gjentatte ganger ropte ned «adlyd!», «adlyd!», «adlyd!».

- Jeg har alltid ønsket meg en slave, skal overgriperen ha sagt, og tvang henne blant annet til å vaske huset sitt.

Ba om nattakyss

Hun måtte også kalle Priklopil «mester» og «min herre». I tillegg fortalte han henne at foreldrene hennes hadde nektet å betale løsepenger for henne.

- De er bare glade for å bli kvitt deg, sa han.

Kampusch beskriver hvordan kidnapperen ble hennes eneste kilde til virkeligheten i kampen hennes for normalitet.

Den første dagen i fangenskap ba hun ham om å fortelle henne en historie før hun sovnet.

- Jeg ba ham til og med om et natta-kyss. Alt for å bevare illusjonen om normalitet. Og han spilte med, skriver hun i boka.

Programleder

I 2006 klarte hun å rømme, da Priklopil snudde ryggen til mens han vasket bilen. Kort tid etter begikk han selvmord.

I dag bor Kampusch i Wien, men har kjøpt både hjemmet og bilen til kidnapperen.

I ettertid har hun prøvd å bygge opp livet sitt igjen, og for to år siden debuterte hun som programleder, men hun sliter fortsatt med ettervirkningene fra fangenskapet.