De fire siste årene av sitt liv publiserte han to bøker, men gikk samtidig i oppløsning og mistet vurderingsevnen, sier Bjørneboe-biograf Tore Rem.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
BIOGRAF: Tore Rem. Foto : Bjørn Langsem.
Jens Bjørneboe
• Født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976 på Veierland i Nøtterøy.
• Norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.
• Blant hans mest kjente utgivelser finner vi «Jonas», trilogien «Bestialitetens historie», «Haiene» og den pornografidømte «Uten en tråd».
• Norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement.
• Blant hans mest kjente utgivelser finner vi «Jonas», trilogien «Bestialitetens historie», «Haiene» og den pornografidømte «Uten en tråd».
Andre og siste bind av Bjørneboe-biografien til Tore Rem tar for seg forfatterens radikale vending, men beskriver også i detalj hans siste år da alkoholmisbruket tok fullstendig overhånd - og ødela forholdet til de rundt ham.
- Han ville starte en ny offentlig debatt om psykiatrien, med sin psykisk ustabile unge elsker som case. Mistet han vurderingsevnen?
- Han gikk i oppløsning som menneske, og det er liten tvil om at han i perioder mistet vurderingsevnen. Fra 1972 går det veldig nedover. Han var alkoholiker lenge før det, men fra av da blir det flere og lengre innleggelser - og lange perioder der han er svært dårlig.
- Samtidig gir han ut to bøker?
- Til en viss grad fullførte han ting disse årene som allerede var underveis. Men han skrev jo også «Haiene», som ble hans største kommersielle suksess. Han må ha hatt en helt spesiell styrke, som han selv sier. Dessuten hadde han et utrolig driv og en voldsom arbeidsmoral.
- Var det vanskelig å skrive om denne tida?
- Helt klart. Dette har vært det vanskeligste av alt. Det er jo et menneske som går til grunne. Jeg har forsøkt å nærme meg denne delen av Bjørneboes skjebne så empatisk som mulig. Men dette er ikke en politikerbiografi, det handler om en forfatter som har vært selvutleverende i offentligheten og hvor dette tilgjengelige materialet har vært knyttet opp til ettertidas mytologisering. Mitt mandat har vært å undersøke mytene, og sette det opp mot andre kilder.
- Det har vært kjent at Bjørneboe de siste årene hadde unge, mannlige elskere. Du skriver om enkelte av forholdene i detalj. Hvor mange av dem har du snakket med?
- Jeg har hatt kontakt med flere, men mange av dem er døde. Det var et tøft miljø, hvor flere av dem hadde både psykiske problemer og rusproblemer. Jeg mener det er nødvendig å beskrive den siden ved livet hans, for å vise hvor han endte opp. Det er vanskelig å skjønnmale den han var på en tida.
- Han hadde enorm suksess med oppgjøret med fengselsvesenet. Ga den ham en overdreven selvtillitt som samfunnsrefser?
- Det bekreftet et kall i ham. Men sett i ettertid er det klart at han rydder ikke bare opp. Noen ganger roter han det til. Men han fant en rolle, og brukte den. Jeg er svært villig til å forsvare hans vilje til å forandre verden. I flere av sakene der han engasjerte seg, fikk hans inngripen konsekvenser, direkte og indirekte.
- Har du fått mer eller mindre respekt for Bjørneboe?
- Jeg har forsøkt å la mytene ligge, og bygge opp bildet av ham på grunnlag av kildene. Jeg imponeres av engasjemenet, begavelsen hans, hvordan litteraturen virket. Og jeg har fått økt respekt for hva han hadde å stri med, for et menneskeliv som rommet så ufattelig mye.
- Han ville starte en ny offentlig debatt om psykiatrien, med sin psykisk ustabile unge elsker som case. Mistet han vurderingsevnen?
- Han gikk i oppløsning som menneske, og det er liten tvil om at han i perioder mistet vurderingsevnen. Fra 1972 går det veldig nedover. Han var alkoholiker lenge før det, men fra av da blir det flere og lengre innleggelser - og lange perioder der han er svært dårlig.
- Samtidig gir han ut to bøker?
- Til en viss grad fullførte han ting disse årene som allerede var underveis. Men han skrev jo også «Haiene», som ble hans største kommersielle suksess. Han må ha hatt en helt spesiell styrke, som han selv sier. Dessuten hadde han et utrolig driv og en voldsom arbeidsmoral.
- Var det vanskelig å skrive om denne tida?
- Helt klart. Dette har vært det vanskeligste av alt. Det er jo et menneske som går til grunne. Jeg har forsøkt å nærme meg denne delen av Bjørneboes skjebne så empatisk som mulig. Men dette er ikke en politikerbiografi, det handler om en forfatter som har vært selvutleverende i offentligheten og hvor dette tilgjengelige materialet har vært knyttet opp til ettertidas mytologisering. Mitt mandat har vært å undersøke mytene, og sette det opp mot andre kilder.
- Det har vært kjent at Bjørneboe de siste årene hadde unge, mannlige elskere. Du skriver om enkelte av forholdene i detalj. Hvor mange av dem har du snakket med?
- Jeg har hatt kontakt med flere, men mange av dem er døde. Det var et tøft miljø, hvor flere av dem hadde både psykiske problemer og rusproblemer. Jeg mener det er nødvendig å beskrive den siden ved livet hans, for å vise hvor han endte opp. Det er vanskelig å skjønnmale den han var på en tida.
- Han hadde enorm suksess med oppgjøret med fengselsvesenet. Ga den ham en overdreven selvtillitt som samfunnsrefser?
- Det bekreftet et kall i ham. Men sett i ettertid er det klart at han rydder ikke bare opp. Noen ganger roter han det til. Men han fant en rolle, og brukte den. Jeg er svært villig til å forsvare hans vilje til å forandre verden. I flere av sakene der han engasjerte seg, fikk hans inngripen konsekvenser, direkte og indirekte.
- Har du fått mer eller mindre respekt for Bjørneboe?
- Jeg har forsøkt å la mytene ligge, og bygge opp bildet av ham på grunnlag av kildene. Jeg imponeres av engasjemenet, begavelsen hans, hvordan litteraturen virket. Og jeg har fått økt respekt for hva han hadde å stri med, for et menneskeliv som rommet så ufattelig mye.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen