ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Det skjedde på 90-tallet, og det er i ferd med å skje igjen: Landslagets suksess under Egil Drillo Olsen fører nesten uunngåelig til en debatt om spillestil.

Etter to strake seire i EM-kvaliken har Drillo fått entusiasmen tilbake i det norske fotballpublikummet, men det tok ikke lang tid før kritikerne løftet pekefingeren og minte om at den fotballen Norge nå står for, ikke må være den fotballen alle i Norge står for.

- Jeg var ikke positiv da han ble ansatt, og det går ikke på Egil. Jeg var ikke bekymret for resultatene. Men jeg var bekymret for resten av Norge, at hele Norge skulle spille med fokus på langballer og breakdowns. Resten av Norge må drive med utvikling, sa eksempelvis Kjetil Rekdal til Dagbladet tidligere i dag.

Landslagssjefen forstår ikke helt kritikken som kommer.

- Jeg er dundrende uenig. At det skal være mer utviklende å spille bakover i stedet for framover, det skal du argumentere godt for å overbevise meg om, sier Drillo.

- Blir du provosert?

- Nei, jeg vet nok at flertallet av trenerne i Norge, og det er ganske mange trenere, står for noe annet. Jeg tilhører en skole som er i mindretall, jeg er klar over det, sier landslagssjefen.

Hangeland som støttespiller

Drillos ideer ble svelget med hud og hår da han tok Norge til nye høyder på 90-tallet. Denne gangen har han måttet kjempe litt hardere, innrømmer han.

- Det er en pedagogisk utfordring. Jeg har med nøkkelspillerne med Brede i spissen, og da er det lettere å selge dette her. For jeg har ikke sånne Ben Thatchere som jeg hadde i Wimbledon-tida, som sa: «Tell me to play long, I'll do it, tell me to play short, I'll do it. I don't care, you are the boss». Jeg har ikke sånne spillere her, sier Drillo til Dagbladet.

Eldre Olsen er heller ikke overrasket over at spillestildebatten kommer til syne igjen nå som han er tilbake.

- Nei, debatten er gammel, jeg har lest såpass mye fotballhistorie at jeg vet at den vedvarer. Det går på effektivitet kontra attraktivitet, den debatten er hvertfall 100 år gammel, og kommer ikke til å dø på lenge ennå, sier han.

- I den debatten vet jeg at jeg har mange tilhengere, i hvert fall i fagmiljøer. Jeg har kanskje litt færre i journalistmiljøer, men det rare er at dette ser jeg i alle land. Overalt er journalistene nesten alltid på «possession»-sida, så til de grader. Sånn er det her i Norge også, de florerer overalt i NRK og TV 2, mener Drillo.

Det eneste Drillo kan

Det var forøvrig et tallrikt pressekorps som møtte landslagssjefen dagen derpå på Ullevaal.

I går ble han hyllet av Ullevaal-publikummet, men Egil Olsen innrømmer at det er uvant å være tilbake i begivenhetenes sentrum - så til de grader.

- Det er litt rart med alt styret, for jeg har så lenge vært helt innstilt på at denne delen av karrieren var over. Jeg har ikke hatt noen målsetning eller ønske om å komme tilbake, sier Drillo.

- Skulle du helst vært det foruten?

- Styret skulle jeg kanskje vært foruten. Men det er morsomt å være med på selve fotballen igjen. For det er egentlig det eneste jeg kan ordentlig.