DALEN (Dagbladet): Som en pagode i norrøn drakt, okergul og pompøs i all sin prakt, ligger det gamle trehotellet med utsikt og hage vendt mot innsjøen. Hotellet sto ferdig i 1894 for å huse prominente gjester brakt til Bandaks øverste bredd med kanalens dampskip.

En nostalgisk reise som er mulig den dag i dag, men uten dampen. Kanalskipene Henrik Ibsen og Victoria gjør jobben med standsmessige salonger, blank messing og glinsende treverk i kontrast mot hvite stålskrog.

En dagstur mot Dalen, hvor hotellet er målet.


Katedralsk
Det er religiøse dimensjoner i hallen innenfor resepsjonen. Glassmaleriene i taket forsterker følelsen av katedral. Interiøret er aristokratisk. Peisen er formidabel.

Vi skjønner umiddelbart hvorfor den kjente predikanten og sangeren Åge Samuelsen kjøpte stedet i sin tid.

Det ble mye halleluja, men ingen frelse.

Predikanten skapte blest om stedet, mens økonomien gikk rett til helvete.

Og slik ble den autentiske trebygningen igjen reddet tilbake som hotell av det historiske slaget. Restaureringen, etter at predikanten gikk konkurs, førte fram til bevaringspriser og påbegynt fredningsprosess.

- I 1994 ble prosessen satt i gang, men den er ennå ikke avsluttet, forteller Christin Normann, Dalen Hotels direktør.

Foreløpig er det bare freden som senker seg.


Gjengangere
Men ikke for alle.

- Vi har hatt besøk av såkalte klarsynte som har snudd i døra, men de aller fleste sier det er svært god og varm atmosfære her forteller direktøren.

I restauranten tennes hver kveld lys på det eneste bordet som er dekket for en person. Reservert ”The English Lady” - en stamgjest av det usynlige slaget.

Kvinnen som på slutten av 1800-tallet, fødte sitt uekte barn på rom 17, etterlatt dødt, drept eller dødfødt. For dem som kan føle slikt, skal hun fortsatt være til stede. Den som vil, kan bo på rommet sammen med vugge og kniplinger.

Dalen Hotel er som en tidsmaskin. Her er alt satt tilbake, omtrent 125 år, i tid.


Matopplevelser
Vi er mest opptatt av det estetiske, og ikke minst, ganens forlystelse.

Matsalen har også en takhøyde av det luftige slaget.

Som svoren tilhenger av à la carte blir vi litt betenkt av å se en buffé midt i spisesalen. Ved nærmere ettersyn snus skepsis til pur begeistring.

Buffeen er nemlig en samling forretter med lokale godsaker .

Her er røkelaksrulade med rømme, dill og lokal lefse. Sik fra Aketun Fisk, elg fra Hjembu Gård, And fra Holte Gård, og lokal spekemat.

Her står hjemmelaget multerømme og tyttebærrømme. Her er flatbrød fra Morgedal og Øyfjell.

Smøret er fra Fyresdal.

En lokal reise i bordet gleder. En reise i Telemark.

Den syltete siken er nesten verdt turen alene.

Vi fortsetter med and, servert med asparges og marinert pære.

Dessertvalget er en sabayone (eggedosis) laget med eplevin fra Seljord, frosset og servert med lune kirsebær.

Måltidet bekrefter ryktene, om at på Dalen Hotel, der spiser du godt.


Mot natt
I hallen lyder toner fra Steinway & Sons. Den russiske pianisten setter stemningen til kaffe og avec.

Levende lys og ørelappstoler, egnet til å lukke øynene, et sted for tankers flukt.

Tiden den flyr mot leggetid for mette mager og trette sjeler.

Veien til senga går via knakende trapper og knirkende gulv.

På rom 37, der sov vi særdeles godt og flott.

Om gjesten på nummer 17. sov søtt, vites ikke.

For.

Dalen Hotel er frelst, men fortsatt ikke fredet.