• Les anmeldelsen av «Nede i himmelen her».

Tove Nilsen sitter ved kjøkkenbordet i rekkehuset på Abildsø. Ett stolsete bortenfor er skriveplassen, der hun har skviset ut 270 sider av romanen «Nede i himmelen».

Det har hun brukt to år på. Nå ligger produktet foran henne.

- Det er ikke noe poeng i at coverbildet er av meg. Det er mer et portrett av ei ung jente med et betenkt uttrykk, sier forfatteren.

Viktig roman

«Skyskraperengler» gjorde Nilsen kjent. «Nede i himmelen» er den fjerde boka i serien, og nå har hovedpersonene Tove og Goggen blitt eldre.

Vi møter dem vinteren før månelandingen, hvor oppbrudd og brytningstid preger hverdagen, både i Bøler-blokkene og for verdensbildet.

- Denne romanen er den viktigste jeg har skrevet. Dette er den Skyskraper-boka jeg alltid har ønsket å skrive, men ikke kunnet gjøre før nå.

- Hvorfor ikke?

- Det har vært vanskelig å finne en form som virker sann. Jeg fikk en frykt for å flørte med stoffet, at boka skulle få merkelapper som «lys og varm, morsom og sjarmerende». Samtidig presset fortellingen på — jeg måtte skrive den.

Nilsen skribler på et reklamebilag mens hun utdyper.

- Jeg går inn i et mørke rundt bokas hovedpersoner, fortellingen er mer upolert. Ungdomstida er viktigere for meg nå enn den gang. Det er mye av meg i romanen, men jeg har hemmeligheter som forblir hemmeligheter.

Ærligere

Likevel trår forfatteren aktivt inn i fortellingen allerede på side fem, hvor det står «jeg blir urolig mer enn førti år etter når jeg sitter og skriver i et forsøk på å holde oss fast og finne ut hva som egentlig skjedde med oss».

På neste side skriver hun «jeg har skaltet og valtet med tidsbiter etter mitt eget forgodtbefinnende, men sånt går ikke lenger nå».

- Jeg er ærligere i skrivemåten og håper denne boka er sannere. Jeg ønsker leseren tenker «oi, dette gjør noe med meg».

- Er hendelsene selvopplevd?

- Det finnes alltid en modell. For foto og maleri er det mer innlysende. Jeg nevner ikke episoder og personer som kan spores, men lager et bilde på hvordan vinteren før månelandingen opplevdes, forteller Nilsen.

Halvbiografisk

Hun er blitt beskrevet som halvbiografisk i årevis, og det er liten tvil om at forfatteren blander fiksjonslagene.

For å kle modellen til «Nede i Himmelen», har hun bladd i familiealbum og gått i eget klesskap. Hun har plukket fra «egen skattkiste», som Nilsen kaller oppveksten.

Historien har hun notert på i ti år, og aldri har hun vært gladere for å utgi en roman.

Likevel forblir mye av Nilsen innenfor døra til leiligheten på Bøler, akkurat som i «alle vet, men ingen sier noe»-miljøet hun beskriver i boka.

- Stol aldri på det en forfatter, avslutter hun og smiler.