Dekoratøren Julie Håkonsen (27) blogger om hverdagen i et lite hus ved Drammensfjorden. Her er det Thelma (1) som eier flest designmøbler.

Tips oss 2400

Sjekk ut Dagbladets interiørbloggkåring

Se flere kule blogger og stem på din favoritt i Dagbladet SØNDAG og interiørkjeden Kulørs store kåring av Norges beste interiørblogg.
Sitt pent: Thelma i Philippe Starcks kjente barnestol Lou Lou Ghost.

Sitt pent: Thelma i Philippe Starcks kjente barnestol Lou Lou Ghost.

Familien på Lahell

Hvem: Julie Håkonsen (27), dekoratør og butikksjef, Bengt Brattegaard (37), webdesigner, og Thelma Brattegaard (1), barnehagejente.

Hva: Halvparten av en tomannsbolig fra 1950-tallet.

Hvor: På Lahell, Drammensfjordens østside.

www.ifralahell.blogspot.com, www.norskeinteriorblogger.blogspot.com
Endelig uteplass: Da Julie og Bengt flyttet fra Oslo til Lahell, fikk de både hage og overbygd veranda.

Endelig uteplass: Da Julie og Bengt flyttet fra Oslo til Lahell, fikk de både hage og overbygd veranda.

Rett hjem

Hva er det beste med å bo i dette huset?
- Stillheten, utsikten og nærheten til familien. Og at jeg kjenner at det er her vi skal være.

Hvor tilbringer du mest tid?
— I stua og på kjøkkenet.

Hvilken ting i boligen betyr mest for deg?
— Bildet av mamma som henger i gangen. Hun gikk bort for noen år siden, og det betyr mye for meg å ha bilder av henne i huset.

Har du et favorittmøbel?
— Eames-stolen jeg fikk av samboeren min til jul.

Hva var det siste du kjøpte til huset?
— En Vipp-søppelbøtte til badet.

Og det siste du kastet?
— Gamle utelykter i sink som hadde rustet. Jeg kaster ikke mye - burde nok blitt flinkere til å levere ting til loppis.

Hvis penger ikke var et tema . . .
. . . hadde vi pusset opp badet med et rått betongbadekar og vindu med utsikt over fjorden - pluss fått oss et nytt, lettstelt kjøkken med glatte fronter.
Mønsterbruk: The Woods-tapet fra Cole and Son

Mønsterbruk: The Woods-tapet fra Cole and Son

Kontraster: Julie liker svart-hvitt kontraster og knallfarger.

Kontraster: Julie liker svart-hvitt kontraster og knallfarger.

Veggpynt: Wallstickers fra Ferm Living.

Veggpynt: Wallstickers fra Ferm Living.

Minnevegg: Kjære familiebilder i trappa.

Minnevegg: Kjære familiebilder i trappa.

Samleobjekt: Verner Pantons klassiker i barnestørrelse er også Thelmas.

Samleobjekt: Verner Pantons klassiker i barnestørrelse er også Thelmas.

Stolleken: Eames-stolen var en gave til Julie fra Bengt.

Stolleken: Eames-stolen var en gave til Julie fra Bengt.

I et drøyt år har interiørinteresserte kunnet følge Julies blogg «Ifra Lahell», hvor hun skriver innlegg og fotograferer store og små forandringer i sitt gamle hus på landet ved Drammensfjorden.

- Jeg hadde aldri tenkt på å blogge, det var samboeren min som foreslo det, forteller Julie, som raskt er blitt blant de aktive i bloggosfæren. I tillegg til sin egen blogg, er hun en av de fire som driver bloggen Norske Interiørblogger, NIB, som har nærmere 100 000 treff i måneden.

Julie og samboeren Bengt Brattegaard (37) trivdes lenge med et hektisk liv i hovedstaden. Julie utdannet seg som dekoratør på Westerdals, og fikk deretter jobb som butikksjef i interiørbutikken «Ting» i Oslo. Bengt jobbet med webdesign og spilte i bandet «Deadends». På Sagene hadde de en hyggelig leilighet i retrostil.

En dag var det bare ikke så kult lenger. De drømte om et liv på landet, med hus og hage og hele pakka. Bengt, som er ektefødt oslogutt og har vokst opp i blokk, var ferdig med å bo mange etasjer over bakken. Julie, som opprinnelig er fra Røyken i Buskerud, ville gjerne nærmere sine egne røtter.

- Når du har tråkka rundt i Oslo i årevis, så har du gjort runden, sier Bengt.

- Ja, på slutten brukte vi heller ikke byen på samme måte lenger, nikker Julie.

De startet jakten på noe helt annet. Først tenkte de på å skaffe seg et lite, idyllisk sommersted i Sverige.

I likhet med veldig, veldig, mange andre, skulle det vise seg.

- En hel sommer kjørte vi rundt og så på små torp i Sverige. Det regnet absolutt hele tida, og da vi til slutt fant det røde, lille drømmetorpet, endte det med at vi tapte budrunden, forteller Julie.

Etter utallige mil på svenske landeveier, bestemte de seg for å glemme drømmen om sommerhus og ta steget fullt ut: De ville ut av byen på heltid, ikke bare i helger og ferier. En fredag mens Julie var på byen, ramlet Bengt over annonsen på nettet med et lite hus som kanskje kunne passe. På Lahell i Buskerud, like ved fjorden, og i nærheten av Julies far. De kjørte ut og så på det samme kveld.

- Jeg kjente med en gang at dette huset skulle vi ha, sier hun.

- Jeg ble sjarmert av at det var gammelt og skjevt og rart.

Som profesjonell dekoratør, med mer enn gjennomsnittlig sans for interiør og design, lot hun seg ikke avskrekke av strietapeter, furupanel, vegg til vegg-tepper og trauste, profilerte kjøkkenfronter. Ikke hadde de råd til å gjøre alt de drømte om med huset i første omgang heller. De visste for eksempel at de måtte leve en periode med det gamle kjøkkenet, som tross alt var solid. Men med noen lag skinnende billakk - Julies far og bror er billakkerere - så kjøkkenfrontene straks bedre ut. Så de lot det stå til, og flyttet inn før de var ferdige med oppussingen. Kaotisk, men nyttig, også hvis man holder ut maling, lakkering og riving av vegger.

- Vi flyttet fra rom til rom mens vi holdt på med de grunnleggende arbeidene. Det er noe bra med å bo seg til i et hus og se hvilke behov man har etter hvert, mener Julie.

Behovene har dessuten endret seg underveis. Etter flyttingen fra Oslo til Lahell, meldte lille Thelma sin ankomst. Hun er et og et halvt år i dag, og setter sitt preg på huset.

- Det er Thelma som eier de fleste designklassikerne vi har, sier Julie og peker ut datterens moderne barnestoler. Thelma har allerede en miniversjon av den klassiske Verner Panton-stolen, og en miniversjon av Philippe Starcks kjente, gjennomsiktige stol Lou Lou Ghost.

- Jeg liker å gi henne ordentlige ting som hun kan ha glede av senere i livet også, kanskje gi videre til egne barn en gang.

Til jul fikk Julie en av sine egne drømmestoler, en hvit Eames-stol med stålunderstell. Bengt hadde smuglet den inn hos faren hennes, og små lapper ledet henne fram til målet. Historien om den lenge etterlengtede stolen ble selvfølgelig behørig skildret på bloggen. I dag står den i spisestua, hvor det er panoramautsikt over Drammensfjorden. Rundt bordet, et loppefunn til hundre kroner, står ellers billige kopier av Arne Jacobsens stol Syvern.

- Jeg drømmer om å ha bare Eames-stoler rundt spisebordet, men jeg vil ikke ta opp lån for å kjøpe dem. Da vil jeg heller spare til en og en stol - det er glede i det også. Vi stresser ikke, verken med innredning eller oppussing. Vi vet at det er her vi skal bo, og da kan vi ta det litt etter litt, sier hun.

Det neste store oppussingsprosjektet er hjemmekontoret. Der skal Bengt jobbe til daglig. Han er i dag frilans webdesigner og jobber hjemmefra. Julie togpendler fra Drammen til jobben som butikksjef i Oslo.

- Dermed får jeg også en dose av det urbane.

Bloggingen foregår fra sofakroken etter at Thelma er lagt om kvelden.

- Jeg startet bloggen mens jeg var i permisjon. På skolen var jeg vant til å være kreativ hele tida, og da vi flyttet ut hit, følte jeg at det dabbet litt av. Jeg trengte rett og slett en inspirasjonsboost. Så jeg laget et innlegg og satte i gang - og fikk kjemperespons. Dermed ble bloggen min kreative, gulpefrie sone, sier hun og ler.

Julie har fått mange kontakter og nettvenner blant andre norske interiørbloggere.

- Vi føler et fellesskap og er snille med hverandre - det er litt Kardemommeby-aktig.

Utenfor bloggosfæren er ikke alle like positive til den stylede glansbildeverdenen som framstår på bloggene. Julie synes likevel ikke at hun iscenesetter hverdagen sin for å framstå som noe annet enn hun er.

- Jeg har fått spørsmål om jeg er pr-kåt. Men jeg startet ikke bloggen fordi jeg var ute etter oppmerksomhet. Målet mitt er å inspirere, gi tips og dele erfaringer med andre. Og det er klart at jeg rydder og ordner opp før jeg tar bilder. Hvorfor skulle jeg blogge om rotet, liksom?

Huset på Lahell er i konstant endring. På skolen lærte Julie å bruke mange forskjellige stiler og lage kreative løsninger for andre.

Hjemme hos seg selv synes hun ikke det er like lett å gå for en stil.

- Jeg er litt schizofren når det gjelder stiler, jeg liker mye forskjellig. Leiligheten på Sagene var for eksempel mer retropreget. Men det synes jeg ikke passer så godt i dette huset. Her er det en mer blandet stil, med flere moderne ting.

Planen var å innrede huset temmelig minimalistisk.

- Mest fordi jeg liker å ha det ryddig. Men jeg er for glad i ting til å klare å holde det så stramt, sier hun, og ler igjen.

Småbarnsfamilien lever greit med et frodig og lekent hus, hvor det er en miks av loppefunn og moderne klassikere.

- Jeg er inspirert av den lyse og luftige skandinaviske stilen. I tillegg liker jeg svart og hvitt-kontraster med sterke fargeklatter til, for eksempel turkis og knallgul, forklarer hun.

Gjenbruk har hun stor sans for.

- Jeg har alltid vært glad i lopper og brukte ting. Jeg er typen som møter opp på loppemarked i god tid - og får med meg altfor mye hjem.

bfro@dagbladet.no
Uteliv: På verandaen kan de sitte ute helt til høsten biter for alvor. Julie kombinerer gjerne blondeduk med knallfargede kaffekopper og papirlykter.

Uteliv: På verandaen kan de sitte ute helt til høsten biter for alvor. Julie kombinerer gjerne blondeduk med knallfargede kaffekopper og papirlykter.

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør