STEM «EVET», «ja» står det på store valgplakater i Istanbuls gater.

Regjeringspartiet AKP forsøker å overbevise folk om at de på søndag, på tampen av Eid-feiringen, må gi sitt ja til grunnlovsreformen som vil gi politikerne i landet mer makt.

STATSMINISTER Recep Tayyip Erdogan og hans muslimske parti AKP har gjort enorme endringer i landet siden de kom til makta i 2002. Smurt av en velfungerende økonomi har det som tidligere er blitt karakterisert som et islamistparti, liberalisert og dratt landet mot EU.

Forslaget om å endre grunnloven er et ledd i Erdogans store reformprosjekt. Den eksisterende grunnloven i landet er rigid, den ble skrevet av generalene etter militærkuppet i 1980. Herfra har vi for eksempel hijabforbudet.

I FORSLAGET TIL REFORM som skal stemmes over, ligger 26 forslag, de fleste er temmelig ukontroversielle. Det handler om å beskytte privat eiendomsrett, privat informasjon og felles lønnsforhandlinger for statsansatte.

- Hvorfor denne motstanden?

- Det er makten i Tyrkia det står om. Det handler om en reform av det stivbeinte rettsvesenet som de sekulære kreftene i Tyrkia har stor makt over. Generalene er de som borger for den sekulære staten, og sammen med dommerstanden er de også en av de mest konservative kreftene i dagens Tyrkia. Fram til i dag har sekulære krefter ofte blokkert reformforsøk AKP har stått for. Det handler om man aksepterer at AKP skal fortsette sine endringer i systemet, sier forsker Pinar Tank ved PRIO til Dagbladet.

HELE REFORMFORSLAGET kan du lese på engelsk hos avisen Hürriyet (PDF).

Et av forslagene som skremmer de aldrende kuppmakerne fra 1980, er at reformen fjerner forbudet mot rettsforfølgelse av dem. Selv om kuppet hadde stor folkelig støtte den gangen, led mange tyrkere i etterkant. Militærpersonell som sto for tortur og fengsling av mer enn en halv million tyrkere, vil ved et ja til reformen ikke lenger være immune.

I tillegg skal sivile domstoler kunne føre sakene til militærpersonell, mens militærdomstoler ikke skal prøve sakene til sivile annet enn i krigstid. For de mange som hvert år fjernes fra stillingene sine i det militære fordi de ansees som «upassende», vil det bli mulig å anke oppsigelsene.

AKP PRØVDE FØRST å skrive en helt ny grunnlov, men det fikk de ikke gjennom.

I reformpakken som foreligger inngår liberalisering av en grunnlov som ble laget for å holde minoritetene utenfor politisk makt. Sperregrensen ved valg er på 10 prosent, det er ikke lov å danne partier basert på etnisk tilhørighet eller religion og man må kunne stille liste i alle landets valgkretser om man skal komme noen vei. Om partiene ikke når sperregrensen må de legges ned etter valget. Partier som Rødt og Venstre ville altså måtte løse seg selv opp om de var tyrkiske.

Om reformen går igjennom skal det bli vanskeligere å forby politiske partier. Gjennom årene har grunnlovsdomstolen forbudt mange, særlig kurdiske. I 2008 holdt AKP selv på å bli forbudt etter at de uten at det var særlig grunnlag for det, ble beskyldt for å ville innføre sharia.

I tillegg ligger det i reformen en utvidelse av rekrutteringsbasen til domstolene, som i dag styres av sekularistene i den juridiske eliten i Ankara. De kan dermed miste mye makt, mens AKP-vennlige dommere lettere kan manøvrere seg inn i systemet.

- Folket har fått lov til å stemme på noe som gjør landet mer liberalt. Siden de ble kalt på til å ratifisere kuppmakernes grunnlov etter kuppet i 1980, har de ikke hatt anledning til dette. Kritikken mot grunnlovsdomstolen fra EUs side er at den i praksis er et ikke-valgt overhus og at den tar politiske beslutninger i sin håndheving av grunnloven. Selv om to tredeler av parlamentet opphever en lov mot sjal, så forkaster grunnlovsdomstolen det, sier Einar Wigen, som er stipendiat ved KULTRANS-prosjektet på Universitetet i Oslo, og forsker ved NUPI.

Det var i 2008 politikerne ville fjerne forbudet mot sjal på universitetene. Forslaget ble stoppet av grunnlovsdomstolen, som også bøtela og forsøkte å forby AKP.

FRA MILITÆRT OG SEKULÆRT hold hevdes det at reformene vil gi parlamentet kontroll over rettsvesenet. Sekularister i Tyrkia, som selv åpnet for EU-medlemskap i 1987, legger skylda for en slik utvikling på EU, som ikke er så populært i Tyrkia. De mener Edrogan bruker tilpasningen til unionen for å snikislamisere landet, og at dette betyr slutten på den sekulære staten.

På en av plakatene til nei-folkene i kemalistpartiet CHP står det stem nei «om du ikke vil bli tvunget til å kle deg som nonne.»

- AKP har siden de kom til makten i 2002 fått disse beskyldningene om snikislamisering mot seg, det blir hevdet at Tyrkia blir det nye Iran. Men partiet har levert siden 2002. Det har lagt seg nokså i sentrum av tyrkisk politikk. De kan ikke være ytterliggående om de skal bli sittende, systemet har disiplinert dem. Jeg ser ingen sterke grunner til at dette skal forandre seg, sier Pinar Tank.

Forskeren som selv tror hun ville stemt ja til reformpakken, forstår også frykten for at AKP skal bli for sterke om de får mer innflytelse over rettsapparatet. For mange blir folkeavstemningen mer et «ja» eller «nei» til AKP, heller enn til forslagene i pakken. En del liberale og intellektuelle i landet har problemer med reformpakken nettopp av den grunn.

- Det egentlige problemet ligger i at det ikke er noen politisk opposisjon i Tyrkia. I dag har AKP parlamentet og presidentskapet, det eneste som stopper dem er rettsapparatet. Om man får inntreden der og i tillegg har en svak opposisjon, kan makten bli for stor, sier Tank.

Konfliktnivået er høyt og konspirasjons-beskyldningene hagler. Motstanderne har kastet egg på hverandre, og folk er blitt banket opp. Statsministeren, som beskyldes både for å være autoritær og robbe landet, sier han har bakvaskelseskampanjer mot seg, og at det er landets juridiske elite som er dogmatiske og autoritære.

DA ERDOGAN VANT VALGET i 2002 gjorde han det med 37 prosent av stemmene. Men han fikk godt over halvparten av representantene i parlamentet.

Det var grunnloven av i dag som hjalp AKP til å bli så dominerende. Mange parti er blitt ekskludert som følge av sperregrensen, Nasjonalistpartiet, sosialdemokratene og andre partier er blitt borte. Vakuumet er blitt fylt til dels av militære og militante sekularister.

Om AKP virkelig ønsker å senke sperregrensen på 10 prosent er foreløpig uklart. Gjør de dette sender de et klart signal om sitt demokratiske sinnelag.

- Motmakten mot statsministeren ligger i institusjonene og ikke så mye i de politiske partiene. Den politiske opposisjonen er avmarget, mange av de pragmatiske politikerne i de andre partiene har gått over til AKP fordi det er måten å bli valgt inn på, sier Einar Wigen.

- Som er et islamistisk parti?

- Det er et parti med røtter i den islamistiske bevegelsen, men å beskrive dem som islamistiske i dag er feil, de er et muslimdemokratisk parti som står i samme tradisjon som Bondevik og Merkel. De er sosialt konservative og økonomisk liberale. Det tiltrekker seg forskjellige typer folk, også utenfor de åpenbart religiøses rekker. Årsaken er at de har fått gjennomført mye. Men det finnes ikke noe sentrumsalternativ til Erdogan. Folk i Tyrkia holder seg gjerne for nesa og stemmer på ett av to partier de ikke er helt enige med, sier Wigen.

- Og hvordan er Erdogans stilling?

- Han bygger seg nå opp som en relativt sterk leder, og har en Berlusconi-stilling i tyrkisk politikk. Det meste i partiet dreier seg om ham. Og han kjører på det populistiske, noe som tiltrekker seg mange stemmer. Selv om mange nå sier at han er korrupt, han har tidligere renset opp i mye av korrupsjonspraksisen i byråkratiet, sier Wigen.

UNDER ERDOGAN har den økonomiske veksten vært på over sju prosent årlig. Finanskrisen har de kommet seg greit gjennom. Betegnende nok har de nå mer handlingsrom enn Hellas. I år har Tyrkia, uten å trenge det, gått med på en nedrustningavtale med erkefienden fordi Hellas ikke har råd til å henge med i rustningskappløpet. Dette har selvsagt vært et stort prestisjenederlag for Hellas, mens for Tyrkia har det vært stas å fremstå som den verdensvante og rundhåndede.

Meningsmålingene foran søndagens avstemning tyder på jevnt løp. Avstemningsresultatet vil få store konsekvenser fremover.

- Dette er en test for å se om folk har tro på Erdogan. Om han får nei eller vinner med liten margin, vil han forandre politikken sin de neste månedene fram til valget neste år. Investorene følger med nå. Om han taper vil han kjøre en mer populistisk linje som vil påvirke økonomien, sier Tank.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.