Augustpoeten gikk til topps etter ti år. Og med mange jern i ilden.

Tips oss 2400

Månedens dikt for august

Orakelet danset i uvær

Han tvang en regnbue ned i halsen
Helt til bunns
i uværet

Et nyfødt orakel
hvisket
"Jeg husker ikke hvordan historien begynte
men døden din var minneverdig"

Da han våknet,
husket han endelig
hvor trehuset lå

Orakelet danset
i alle regnbuens farger
stokket føttene til applaus
der bakken var flat nok

da musikken stilnet
hadde han sanket nok myrull
til å tette trehusveggene
en generasjon til

Hilde Susan Jægtnes


DIKT PÅ DAGBLADET.NO:

Diktkammeret
er Dagbladet.nos forum for skrivende i alle aldre. Tilsvarende finnes Skolekammeret for poeter til og med videregående skole.

Diktlærer Kristian Rishøi kommenterer løpende utvalgte dikt i Skolekammeret, mens Helge Torvund har samme rolle i Diktkammeret.


Hver måned kårer juryen de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.

Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform.

Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:
Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), og ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).

I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, en tjeneste som sorterer dikt på sjanger, tema med mer.
 — Selv om jeg har vært på Diktkammeret i perioder helt siden 2001, har jeg aldri tidligere vært finalist. Dermed ble jeg like paff over å ha blitt finalist som å ha blitt månedens poet, forteller Hilde Susan Jægtnes (36).

Meningen med livet
Hun er månedens poet med diktet «Orakelet danset i uvær», valgt ut blant seks flotte finalister. Og månedens poet er en dame med bein i mange leire — og i nesa.

— I mai i fjor fikk jeg tildelt en Master of Fine Arts i film- og tv-manusskriving ved University of Southern California i Los Angeles. Jeg har også en bachelorgrad i statsvitenskap fra San Francisco. For tiden jobber jeg med å slå gjennom som manusforfatter i den norske film- og tv-bransjen, men skriver også teaterdramatikk, dikt, korthistorier og lengre prosa.

Hun har også utdanning som skuespiller og musiker fra Rose Bruford College i London.

— Opptar skrivingen mye av tida og tankene dine?

— Skrivingen betyr alt for meg: Den er meningen med livet, min foretrukne identitet, tilfuktsrom, opphav og ende — og selvfølgelig en like stor kilde til smerte, skuffelser og ydmykelser. Drømmen er å kunne leve av skrivingen og fortsette å dikte i alle sjangre, som alle tilbyr hver sin unike uttrykksform, estetikk, utfordringer og muligheter.

Levepengene enn så lenge kommer fra en jobb som databasekonsulent, etter bred næringslivserfaring fra flere ulike land.

— Berøringen med kontortilværelsen er inspirerende og står i spennende kontrast til kunstarenaene jeg har utfoldt meg på innimellom opptredener som kontormedarbeider, mener Hilde Susan.

Surrealistisk, eksistensielt
Men det ser ikke ut til å være enten—eller: Augustpoeten balanserer flere parallelle prosjekter parallelt med full «pengejobb»:

— Akkurat nå jobber jeg med en diktsamling og et utrolig spennende filmprosjekt med en talentfull norsk regissør og skuespiller. Mange av diktene, skuespillene og korthistoriene har en utpreget surrealistisk og eksistensiell form som ofte går over i ustyrtelig og frekk absurd humor. Mine største litterære forbilder er Virginia Woolf, Knut Hamsun, Tarjei Vesaas, Jean Paul Sartre, Sarah Kane og Shakespeare.

— Og det var med et ganske vilt dikt du nå ble månedens poet, med et overskudd som juryen falt for. Vil du fortelle litt om hvordan det ble til, og hvem er dette orakelet?

— Jeg har alltid vært opptatt av gresk mytologi, og orakelet opplevde jeg som en mektig, skremmende, vakker og frustrerende skikkelse. Jeg skjønte aldri poenget med få spådd fremtiden hvis du var en episk gresk helt — og få vite hvor katastrofalt alt kom til å gå til slutt — hvis du ikke hadde muligheten eller lyst til å endre kurs og dermed unngå katastrofene.

— Og dette orakelet danser?

— Dansen er den ypperste form for bevegelse og dermed den eneste som er et orakel verdig. Jeg husker ikke hvor jeg fikk åpningsbildet fra, altså den heltmodige mannen som tvang en regnbue ned i halsen, men av en eller annen grunn kunne ikke bildet følges opp av noe annet enn et orakel, som er fanget i en slags ulogisk tidsloop mellom fødsel, død og evigheten.

Hvordan dette diktet ble til forteller samtidig noe om Hilde Susans skriveteknikk:

— Når jeg skriver dikt, prøver jeg å åpne for visuelle assosiasjoner uten å stanse dem før flommen dør ut av seg selv. Så blir det å lirke eventuelle bunnslanter ut og sy sammen bildene med potente meningsbroer. En venninne av meg er veldig opptatt av trehus, så jeg lånte hennes begeistring og lot trehuset bli symbolet på meningen med mannens liv og jakt: heltens mål. Kanskje for å utforske hvordan noe så prosaisk som et trehus kan bli en himmelsk skatt i den rette favn, en umistelig gave for helten selv og generasjonene etter ham?

— Hvordan har du sett orakelet for deg?

— Orakelet selv er en kvinne, kanskje gjennomsiktig, kanskje glatt som et vannspeil med små krusninger hver gang hun hvisker sannheter som kommer til henne med ujevne mellomrom. De fleste blir ikke hørt. Og det kan nok hevdes at det slett ikke er noe poeng i sannspåingen hennes, all den tid menneskene gjør som de vil uansett.

Les juryens kommentar:

Når alt kan skje
I månadens dikt får me ikkje fast grunn under føtene. Me er i draumen og mytane sitt landskap. Diktet opnar med to linjer som skapar ein merkverdig atmosfære. Me får høyre om eit orakel som har dansa i uvær, og om ein ?han? som tvinger ein regnboge ned i halsen. Ein regnboge skapar assosiasjonar om noko vakkert, men noko vakkert som bare finst når det regnar. Og "a rainy day" er jo eit uttrykk for det som ikkje er så bra. Å tvinge seg til å svelgje noko, kan få meg til å tenkja på eit menneske som tek tablettar eller liknande for å flykte frå ein tilsynelatande uuthaldeleg situasjon. Regnboge har vore eit symbol for psykedelika. Visjonar oppstår. Eit nytt orakel vert fødd og kviskrar at byrjinga er borte, men døden var storarta.

 Noko nytt har byrja og noko er altså også over.

Eit orakel kan vera ein stad eller eit heilagt vesen som kan gje vise svara på våre spørsmål. Men kva er eit nyfødt orakel? Dette stiller oss overfor eit slags eventyrleg mytisk bilete som opnar for at alt kan skje. Det er noko av det fine med visse dikt, at ein vert slept laus midt i diktet og ikkje aner kvar det ber av vidare!

I dette diktet byrjar oppvakninga der, og då minnest ?han? òg kvar han høyrer til, kvar huset ligg. Nå vender òg både oraklet og regnbogen attende i ein meir positiv atmosfære, ja, i ein dans. Og mot slutten av dette underlege og mangetydige diktet, vert det utført byggjande handlingar som isolerer veggene mot kulda for komande generasjonar.

  Slik kan ein lese dette som det å koma gjennom vanskar og finna attende til ein stad der ein kan halda fram tradisjonen som menneska har levd i sidan den gong orakla var nyfødde.

For juryen,
Helge Torvund

Juryen består av Torvund, Kristian Rishøi og Maria Børja.

Skriv dikt selv:

I Diktkammeret
I Skolekammeret
På Dikt.no