23. AUGUST VAR dagen da Rolando Mendoza (55) ikke orket å vente lenger. Han måtte ha svar.

Klokka nærmet seg ti om morgenen. Iført sin gamle politiuniform og utstyrt med M-16 automatgevær og pistol entret den tidligere sjefen for Manilas patruljeenhet turbussen til reiseselskapet Hong Thai. Om bord ventet 23 skrekkslagne turister, de fleste fra Hongkong, en turguide og en bussjåfør.

De havnet i sentrum av et 11 timer langt gisseldrama, som millioner av seere kunne følge direkte på TV-skjermene. Gisseldramaet hadde alle ingrediensene til en klassisk Hollywood-blockbuster: Beskyldninger om korrupsjon, inkompetent politi, overivrige journalister som tråkket over alle grenser og en desperat gisseltaker ute etter rettferdighet. Det var bare en tragisk forskjell. Åtte ble drept og sju skadd. Og det var ingen helter.

Så skandaløst dårlig ble gisseltakingen håndtert av det filippinske politiet, at hendelsen omtales som Hongkongs 11. september. Gisseldramaet har også satt forholdet mellom Manila, Hongkong og Beijing på en prøve.

23. AUGUST HADDE det gått over to år siden den dekorerte politisjefen Rolando Mendoza ble beskyldt for pengeutpressing, ran og overfall. Det hadde gått 18 måneder siden han fikk sparken fra Manila-politiet etter 30 år i tjenesten. Det hadde gått ni måneder siden han hadde bedt om å få prøvd saken sin på nytt.

Senest i mars i år skrev han tre brev til den filippinske ombudsmannen, der han ba om svar, skriver South China Morning Post, som har fulgt saken tett.

Men fem måneder senere hadde Mendoza fremdeles ikke fått svar. Denne mandagen i august gjorde han et siste forsøk. Eks-kollegaer av ham var de første til å få den grufulle beskjeden.

Mendoza ringer dem fra mobilen og forteller at han har tatt 25 gisler. Deretter tvinger han bussjåføren Alberto Lubang (38) til å kjøre bussen til Quirino Grandstand, nasjonalsymbolet der den filippinske presidenten tas i ed og holder sin første tale til folket.

En drøy time senere, klokka 11.37, rapporterer den filippinske fjernsynskanalen QTV at Mendoza har sluppet fri to av gislene. Politiet er allerede i gang med å forhandle. Politimester Orlando Yebra har fått den utakknemlige oppgaven. Han har ingen formell utdannelse eller kompetanse på å forhandle med gisseltakere, men har et godt rykte innad i politiet.

UTEN HJELP FRA noen som kan søke opp informasjon om Mendozas historie, uten en psykolog som kan tolke sinnelaget hans og uten noen som kan holde media på avstand, får Yebra gisseltakeren på tråden.

Den 55 år gamle eks-politimannen vil ha full oppreisning. Han vil ha tilbake jobben og renvaskes fra korrupsjonsanklagene.

På dette tidspunktet er sju gisler, deriblant tre barn, sluppet fri.

To timer senere lar Mendoza en eldre mann få slippe gisseltilværelsen. Men Mendoza har skrevet følgende på en lapp, som han presser mot vindusruta:

«Big mistake to correct a big wrong decision.»


ROLANDO MENDOZAs FALL begynte egentlig med en e-post to år tidligere. 12. april 2008 skrev en mann ved navn Bob Kalaw til venner og tidligere klassekamerater og advarte dem mot en gruppe politimenn, blant dem Mendoza, som angivelig hadde terrorisert sønnen hans Christian.

I e-posten fortalte Bob om hvordan politiet, etter å ha beskyldt sønnen for feilparkering, stjal pengene hans og tvang ham til å svelge krystall-metamfetatmin. Politiet skal ha truet med at dersom han ikke ga dem 200 000 pesos eller snaue 30 000 norske kroner ville de sikte ham for narkotikaforbrytelser.

Først da en venn bladde opp snaue 3000 kroner fikk Christian gå fri, hevdet faren.

E-posten spredte seg som en farsott. Episoden ble en symbolsak for filippinere som hadde sett seg lei på et gjennomkorrupt system. For politi- og rettsvesenet ble det dermed viktig å vise handlekraft, og Mendoza og hans menn ble satt under etterforskning. De nektet imidlertid for beskyldningene, og hevdet at episoden kun dreide seg om at Christian hadde unnlatt å vise førerkortet på politiets oppfordring.

16. februar 2009, nesten et år etter hendelsen, vedtok plutselig ombudsmannen at Mendoza og de fem andre polititjenestemennene innblandet i episoden skulle avskjediges. Begrunnelsen var grov uforstand, uten nærmere forklaring.

Med ett var Mendoza fratatt jobben, alle pensjonsrettigheter og muligheten til å jobbe i det offentlige igjen.

«PLEASE FINAL DECISION: OMB-P-A-08-0670-H.» skriver Mendoza på en ny lapp. Han vil ha svar fra ombudsmannens kontor om at han får tilbake jobben.

Mendoza har truet med å skyte gislene, dersom han ikke får gjennomslag for kravet før klokka er 15.00. Men deadlinen han satte er allerede passert. Minuttene går. Bare hans bror, politimannen Gregorio Mendoza, får overtalt ham over telefon til å utsette fristen.

Mendoza henger en ny lapp i vinduet. Denne gangen ber han om «mer media».

Fram til nå har han virket tilsynelatende rolig. Sjåføren, som var lagt i håndjern foran i bussen, forteller at Mendoza spøkte med gislene, og at han oppfordret dem til å bruke mobiltelefonene sine. Gislene fikk også forsyninger med mat og drikke.

55-åringen blir tatt bilder av mens han vinker til pressen fra døråpningen på bussen. Han lar seg også intervjue over telefon av ivrige reportere.

Enda et gissel blir løslatt, før Mendoza i sekstida på kvelden får et offisielt brev fra ombudsmannen om at de vil se på saken hans. Men Mendoza synes ikke dette er godt nok. Brevet lover bare at de skal se på saken på nytt, ikke gi ham jobben tilbake.

Stemningen begynner å bli mer amper. Kveldsmørket legger seg over Manilla og det begynner å høljregne. Gisseldramaet er inne i den niende timen, da det plutselig skjer.

BROREN, GREGORIO MENDOZA, forsøker å storme bussen. Politiet, som mistenker at han er en medsammensvoren, pågriper ham.

Scenene av at lillebroren blir arrestert følger Rolando Mendoza direkte på TV inne fra bussen. Han blir rasende over det han ser.

- Sett ham fri ellers dreper jeg alle, roper han på telefon til en radioreporter fra RMN han har på tråden.

- Han sa det om og om igjen i kanskje ti minutter, forteller bussjåføren Alberto Lubang.

Han sitter med ryggen til. Venstrehånda er satt i håndjern, som er festet til rattet. Når han ser i bakspeilet blir han vitne til blodbadet.

Klokka 19.21 høres det første skuddet.

- Jeg hørte skuddet og så gisselet som var satt i håndjern ved trappa falle ned. Sekunder senere hadde han gått bak i bussen og begynte å skyte mot passasjerene der. Han sto i midtgangen og skjøt mot venstre og høyre. Deretter krøp han sammen.  

ET KVARTER etter at det første skuddet ble løsnet, har Manila-politiets uerfarne og dårlig ustyrte beredskapstropp omringet bussen. Et slikt scenario har de aldri trent på. Ved hjelp av slegge og tau forsøker de å bryte opp døra på bussen. Andre forsøker å ta seg inn gjennom bakvinduet på bussen. Mens millioner av TV-seere følger med bruker de nesten en time på å ta seg inn gjennom glassrutene.

Gisseldramaet er inne i sin siste time. Det høres spredte skudd, men det er vanskelig å avgjøre hvorvidt skuddene kommer inne fra bussen eller utenfra.

Politiet lykkes med å kaste tåregass inn gjennom bussvinduet. Flere skudd høres før det blir stille igjen. Først klokka 20.40 om kvelden kommer noen av gislene ut av bussen. Andre kommer ut på bårer eller i likposer. Åtte er drept. Sju skadd. Gisseltakeren er skutt i hodet.

TRE UKER ETTER gisseldramaet, er dette fortsatt saken som dominerer kinesiske medier.

De pågående høringene skal forsøke å finne svar på hvordan en gisselsituasjon, som så ut til å være under kontroll endte i blodbad? Hvordan det var mulig at Manila-politiet ikke hadde noen som var trent til å håndtere dette?

Og hvilken rolle hadde egentlig gisseltakerens bror og bussjåføren, som slapp fra det hele uten en skramme? Og hva var egentlig sannheten om Rolando Mendoza? Ble han selv et offer for et korrupt system? Politimenn som deltok i aksjonen har avlagt vitneforklaringer om at de hørte Mendoza beskylde viseombudsmann Emilio Gonzalez for pengeutpressing.

- Du krevde 150 000 pesos for saken min. Det er din skyld hvis alle disse dør, skal Mendoza ha sagt.

Gonzales nekter for beskyldningene om at han skal ha presset Mendoza for penger i bytte mot renvaskelse. Men han nekter også å vitne om saken. Og samtidig er også den ene av de to mobiltelefonene Mendoza benyttet under kapringen forsvunnet.

SVAR VIL OGSÅ Hongkongs leder Donald Tsang ha. Derfor sendte han et skarpt brev til den filippinske presidenten Benigno Aquino. Uten å få svar tilbake.

Det samme skjedde kvelden da kapringen fant sted. Aquino lot være å ringe tilbake, etter at Tsang hadde ringt ham.
 
- Jeg bestemte meg for ikke å svare på brevet fra Hongkong. Jeg synes det var ganske fornærmende. Jeg har uttrykt overfor Folkerepublikken Kina at å sende det brevet til meg kanskje ikke var riktig. Jeg likte ikke tonen, sa Aquino.

De syrlige bemerkningene kom samtidig med de oppsiktsvekkende opplysningene om at flere av gislene kan ha blitt skutt av politiet under redningsaksjonen. De foreløpige tekniske undersøkelsene tyder nemlig på at ikke alle ble skutt på kloss hold av gisseltakeren.  

OGSÅ MEDIAS ROLLE er satt under søkelys i høringene. De viste ingen respekt for politiets forsøk på å sette opp en sperring 800 meter fra bussen, og de intervjuet både gisseltakeren og gisler på telefon.

Det ubehagelige spørsmålet er stilt: Ville utfallet vært annerledes om kapreren ikke hadde vært i stand til å følge politiets forberedelser og bevegelser fra TV-skjermen inni bussen? Var det nødvendig av TV-kameraene å filme pågripelsen av Mendozas bror, vel vitende om risikoen for at det ville påvirke den spente gisselsituasjonen i negativ retning?

- Og hva slags etiske vurderinger ligger til grunn når journalister holder gisseltakeren på tråden den siste timen før skytingen? har Teresita See, som sitter i høringskommisjonen, spurt.

Radioreporteren Erwin Tulfo, som snakket med Mendoza rett før han begynte å løsnet de dødelige skuddene, svarte slik:

- Problemet er at vi alle jager høye publikumstall og eksklusivitet. Jeg og kollegaene mine vil kanskje ikke innrømme det, men det er jo hovedpoenget — å få en eksklusiv sak, sa Tulfo.

UNDER HØRINGEN ble det spilt av et to minutter langt intervju med ett av gislene. En 44 år gammel Honkong-kvinne ved navn Yeung Yee-wa forteller med skjelvende stemme at hun og hennes 15 år gamle datter er om bord på den kaprede bussen.

- Vi har det OK, sier hun.

- Ta vare på deg selv, sier radioreporteren idet samtalen bryter opp.

12 minutter senere blir kvinnen drept av Mendozas skudd.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.