- Jeg kan godt tenke meg å bli romguide, sier forfatter og astrofysiker Eirik Newth.

Den britiske tenketanken «Fast Future» har laget ei liste over 20 mulige framtidsyrker. Lista ble utarbeidet for å øke britenes interesse for naturvitenskap og forskning. Her finner du alt fra skyskraperbonde til virtuell advokat, alderskonsulent, værpoliti og turistguide på månen.

- En del er nok overdrevet, men på sikt tror jeg vi vil se mange av disse yrkene. De som innebærer nanoteknologi og nevroteknologi kommer nok til å ta lengre tid, men det kommer, det er jeg sikker på, sier Newth.

- Alderskonsulenter, altså folk som tilrettelegger for eldre mennesker, vil det komme flere av innen kort tid. Hittil har vi fokusert altfor lite på de positive sidene ved eldrebølgen, vi har bare grudd oss til det økte behovet for omsorg. Men de eldre vil åpne et gigantisk kommersielt marked.

Et annet yrke han har tro på, er klimateknolog. Og han regner med at det kommer raskere enn mange ser for seg.

- Hvis vi skal få bukt med klimaendringene, holder det ikke med reduserende tiltak, vi må snu trenden. Når man innser det, kommer man til å begynne å manipulere klimaet.

- De britiske forskerne skriver blant annet om enorme paraplyer som skal skjerme for sola?

- Ja, det er snakk om å sette opp skjermer i verdensrommet. Men det tror jeg ikke er realistisk på sikt. Jeg har mer tro på kunstige vulkanutbrudd.

- Vulkanutbrudd?

- Ja, det vi hadde på Island i vår, er ikke kraftig nok, men et skikkelig vulkanutbrudd vil sende partikler ut i den nedre atmosfæren og dermed senke temperaturen med flere grader. Allerede i dag har vi teknologi til å skyte granater med svoveldioksid opp i atmosfæren. Eller man kan produsere flere skyer, det vil ha samme effekt.

- Så i framtida kan jeg bli skymaker eller vulkanprodusent?

- Det stemmer, sier Newth.

Eller så kan du bli bonde i byen. Forsker og professor Dickson Despommier ved Columbia-universitetet i USA er i gang med å utarbeide skyskraperfarmer på tretti etasjer som kan mette 50000 mennesker.

- Med 160 slike kan man forsørge hele New York, sa Despommier da han ble intervjuet av Time Magazine i 2008. Han har en enkel begrunnelse for prosjektet. De neste femti åra vil verdens befolkning øke til ni milliarder mennesker, og de fleste av dem vil bo i byene. Økende klimaproblemer og forurensing, for ikke å snakke om mangel på vann, kommer til å tvinge fram nye jordbruksløsninger. Skyskraper-bondegårder løser mange av disse problemene. Både kortreist, miljøvennlig og plassbesparende.

Har du mer lyst til å jobbe med mennesker, finnes det andre muligheter. Skal vi tro britene, kan kroppsdelmaker være et vanlig yrke i 2030. Har du komplekser for en skulder? Skulle du gjerne hatt litt smalere hender, høyere panne eller mindre føtter? I 2030 kan du kanskje bestille på nettet og hente din nye kroppsdel i posten. Skru på beinet, og du er klar for fest!

- Vi skal ikke se bort fra at friske mennesker vil kunne kjøpe seg nye organer, sier Eirik Newth.

- En vanlig tendens innen medisin er at teknologien utvikles for å hjelpe syke, for så gradvis å tas i bruk for hyggens skyld blant friske mennesker. Det har vi sett i plastisk kirurgi, og det er ingen grunn til at det samme ikke vil skje med organer. I framtida kan vi få en ny yrkesgruppe av organdesignere.

- Det høres skummelt ut.

- Ja, men er det det? For hundre år siden ville nok folk synes det var veldig skummelt at mange barn i Norge startet sine liv i et prøverør. Jeg husker da de første

prøverørsbarna kom for tjue år siden. KrF og paven var raskt på banen for å fordømme. I dag er dette sett på som en normal behandling. Det samme har vi sett ved abortspørsmålet og prevensjon. Det vi i dag tenker på som et skummelt framtidsscenario, har allerede vært i utvikling i mange tiår.

- Og da kommer vi til et annet yrke på lista; nyvitenskap-etiker. Vi trenger vel noen som kan vise vei i dette

mylderet av muligheter, Newth?

- Jeg vet ikke - etikkprofessorer har vi også i dag, men det er åpenbart at de har lite gjennomslag. Man kan si mye om tv-programmet «Hjernevask», men det viste oss tydelig hvor stor avstanden er mellom humanister og naturvitere. Den avstanden tror jeg kommer til å vedvare, sier Newth.

Han tror heller det kommer til å utvikle seg en praksis over tid. Folk klarer å utvikle sin egen etikk, mener han.

- Det har jeg for eksempel sett i samtale med folk som får utført prøverørsbehandling. Mange av dem har aldri lest filosofi, men de tenker nøye gjennom det de gjør, sier Newth.

Skulle du likevel føle at det skorter på vidd og intelligens, kan du i framtida legge deg under kniven for en hjerneoperasjon. I 2030 ser britene for seg at vi har knekt koden som fører oss inn i det aller helligste: Hjernen.

- Nevrokirurgi! Ja, det har jeg stor tro på, utbryter

Eirik Newth.

I dag har vi muligheten til å danne reservedeler til store deler av kroppen, men hjernen har hittil vært

uberørt mark. Den er rett og slett altfor komplisert.

Men klarer vi i framtida å koble maskiner direkte på hjernen, åpnes det uante muligheter. Og dilemmaer.

- Minnekirurgi vil i utgangspunktet hjelpe folk med hjerneskader, men etter hvert vil folk kunne opereres

for å bli smartere, sier Newth.

Sliter du med å huske ting, ønsker du å forbedre evnen til læring, eller kanskje du er overstimulert på informasjon og trenger utvidet kapasitet til å mestre den - forskerne kan i framtida justere hjernebarken til ønsket effekt. Vel å merke om du har pengene. For det blir ikke billig. Og nok en gang er verden slik det står i Skriften: Den som har, skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt det han har.

- De som har penger kommer til å dra fra de andre på stadig nye felter. Det ser vi tendensen til allerede i dag, sier Newth.

- En rik 60-åring har råd til å se langt yngre ut enn en fattig 60-åring. Både minneteknologi og genteknologi kommer til å gi de velbeslåtte bedre helse, vakrere

utseende og høyere intelligens. Og vi skal ikke se bort

fra at det om noen tiår vil finnes livsforlengende gener.

Newth forteller om en amerikansk genforsker som

spår at det om 200 år rett og slett ikke vil være mulig for de rike å få barn med de fattige. De rike har i løpet av

generasjonene tilført kroppene sine så mange nye

gener at de blir en egen, høyerestående rase.

- Virkelig?

- Ja. Og det skal man ikke se bort fra kan komme til å skje. De rike har råd til den beste teknologien, og kommer til å dra fra resten av menneskeheten. Kanskje ikke de neste tjue åra, men starten på det kommer vi til å se.

Grøss. Dette er uhyggelige greier. Men er det så sikkert at Newth har rett?

- Alt som kan automatiseres og erstattes av data-

programmer vil forsvinne. Dette ser vi i reisebyråene og

i offentlige tjenester som Altinn, sier Tore Tennøe,

direktør for Teknologirådet.

- Jeg vil derfor stryke «personlig kringkaster», «datasøppeltømmer», «virtuell organisator» og «tidsmegler» fra lista. Det vil finnes egne «apps» for alt dette. «Sosiale medier-arbeidere» har ingen sjanse mot selvterapi-gruppene på Facebook - og hvem trenger en minnekirurg når vi har Google? De nye jobbene kommer særlig i helse- og omsorgssektoren og innen bærekraftig energi og materialer. Når det gjelder matproduksjon, har jeg forresten mer tro på cellegartnere og in-vitro-kjøtt enn genbønder.

- Vil flere jobbe hjemme eller ha ambulerende

arbeidsplass?

- De som jobber med mennesker, for eksempel med omsorg, må være til stede hos folk. Noen flere vil nok være såkalte «digitale nomader», men selv om vi har

hatt muligheten til dette i over 10 år, ser det ut til at folk fortsatt ønsker å møtes for å få ting til å skje.

- Hvilke typer mennesker og egenskaper vil seire?

Og hvilke vil tape?

- Jeg tror at de som kan kombinere ulike typer

kunnskap vil klare seg best: Ingeniører som kan kinesisk, helsearbeidere som kan bruke teknologi eller tømrere som tenker klima. Ser vi litt mørkere på det, så bør kanskje alle være forberedt på sjølberging og kreative hverdagsløsninger etter hvert som ressursene blir
knappere og kloden varmere.

Ja, kanskje vi i framtida vil ha nok med å skaffe nok mat til alle, og dermed ikke ha råd til å finansiere denne typen forskning. Eirik Newth rister ufortrødent på hodet.

- Det finnes ufattelig mye penger i verden. Jeg er mer redd for at forskerne vil kjøre seg fast. At det blir vanskeligere enn vi har sett for oss å knekke hjernekoden. Jeg har snakket med flere hjerneforskere som mener at det er umulig å forstå hjernen, og det samme gjelder kreft. I tjue år har forskerne lovet oss superkuren for kreft, nå mener flere at den kuren aldri vil komme. Når det gjelder nanoteknologi, er det flere som mener at det kommer til å bli for dyrt. Og blir noe for dyrt, kommer man ikke til å gjennomføre det, sier Newth.

Han spår at framtidas forskning kommer til å være utenfor vår kontroll, fordi stormaktene i Asia kommer til å ta over. De har mer penger, og de har andre etiske normer.

- Vi vet at det gjennomføres omfattende kjønnstesting på fostre i Kina og India, at jentebarn blir abortert bort. Det er ikke sikkert kineserne vil ha de samme skruplene som oss når det gjelder kloning, sier Newth.

Han tenker seg om.

- Så jeg tror at slike lister som den vi snakker om nå, er veldig nyttige. De forbereder oss på hva som kan skje i framtida. Og de minner oss om hvor vi allerede er i dag.•magasinet@dagbladet.no