ANMELDELSE: Mai-Britt er en grei og pliktoppfyllende åtteåring. Litt ensom bare. En dag flytter Mars-Britt, eller Victoria som hun egentlig heter, inn i nabohuset. Og alt blir annerledes.

For Mars-Britt er ikke stille og medgjørlig som Mai-Britt. Hun er robust og uredd og langt mindre pikelig. Dessuten har hun en diger hund.

Litt ubestemt

Lenge følger fortellingen et typisk barnebokskjema. Her er det forfalne huset, de smårare foreldrene, de slemme gutta, og den nye, tøffe jenta på andre siden av hekken. Og det fungerer fint. De kjente elementene virker godt sammen.

Først langt ute i boka slår et større alvor inn. For det er en grunn til at Mai-Britt er så snill. Hun har en søster som krever litt ekstra, og det innskrenker Mai-Britts handlingsrom.

Det er bra at dette temaet tas inn i barnas bøker. Det er mange som ikke er A4. Men den alvorlige vendingen er ikke godt nok varslet underveis i teksten. Det oppleves som å få en ny historie i fanget.

Annerledes er bra

«Annerledes er bra» står det i boka, som er utmerket til høytlesning. Kapitlene innledes med smaksprøver av høydepunktene som kommer, slik Astrid Lindgren gjør det i «Vi på Saltkråkan». Bramfulle Tjorven må være et forbilde.

Illustrasjonene er gjort av navnesøster Anne Holt. Mai-Britt har et uttrykksfullt ansikt, men ellers er bildene tradisjonelle, litt uspennende og veldig like dem Holt har laget i Karsten og Petra-bøkene.