Greske casanovaer snakker ut i ny film.

Tips oss 2400
TURISMEN FORANDRET HELLAS: Det konservative øysamfunnet ble snudd opp ned da masseturismen satte igang på 1970-tallet. Foto: Fra filmen

TURISMEN FORANDRET HELLAS: Det konservative øysamfunnet ble snudd opp ned da masseturismen satte igang på 1970-tallet. Foto: Fra filmen

LAGET FILM OM SINE PLAYBOY-LANDSMENN: Nikkos Mistriotis.

LAGET FILM OM SINE PLAYBOY-LANDSMENN: Nikkos Mistriotis.

KAMAKI: De greske casanovaene fulgte med på 1970-tallets mote, mange gikk i slengbukser når de sjekket damer. Det var viktig at buksene var trange i skrittet. Foto: Fra filmen

KAMAKI: De greske casanovaene fulgte med på 1970-tallets mote, mange gikk i slengbukser når de sjekket damer. Det var viktig at buksene var trange i skrittet. Foto: Fra filmen

MØTTE MANNEN SIN FØRSTE KVELDEN: Finske Tarja dro på ferie til Rhodos. I dag er hun turoperatør i Hellas og har to barn med mannen. Foto: Fra filmen

MØTTE MANNEN SIN FØRSTE KVELDEN: Finske Tarja dro på ferie til Rhodos. I dag er hun turoperatør i Hellas og har to barn med mannen. Foto: Fra filmen

- MENN SKRØT AV HVOR MANGE DAMER DE HADDE: Yannis forteller at mange av de greske mennene var stolte av sine mange erobringer. Foto: Fra filmen

- MENN SKRØT AV HVOR MANGE DAMER DE HADDE: Yannis forteller at mange av de greske mennene var stolte av sine mange erobringer. Foto: Fra filmen

FORTELLER SINE HISTORIER: Noen av supersjekkerne er fortsatt stolte over sine erobringer, mens andre forteller om sjekketiårene med et skjelmsk smil i den nye dokumentaren. Yorgos sier i filmen at det var de eldre på øya som dem navnet kamaki, de sa «der fikk du 'a på pålen.»
Foto: Fra filmen

FORTELLER SINE HISTORIER: Noen av supersjekkerne er fortsatt stolte over sine erobringer, mens andre forteller om sjekketiårene med et skjelmsk smil i den nye dokumentaren. Yorgos sier i filmen at det var de eldre på øya som dem navnet kamaki, de sa «der fikk du 'a på pålen.» Foto: Fra filmen

- VI VAR IKKE UTE ETTER ET EKTE FORHOLD: George forteller i filmen at mennene heller ikke ville ha noe forhold til deres greske medsøstre. Det kunne føre til trøbbel. I halvannet år deitet han en gresk kvinne, uten å få så mye som et kyss. Siden dro han til Danmark på jakt etter sin kjærlighet.  Foto: Fra filmen

- VI VAR IKKE UTE ETTER ET EKTE FORHOLD: George forteller i filmen at mennene heller ikke ville ha noe forhold til deres greske medsøstre. Det kunne føre til trøbbel. I halvannet år deitet han en gresk kvinne, uten å få så mye som et kyss. Siden dro han til Danmark på jakt etter sin kjærlighet. Foto: Fra filmen

- Les også: Da Syden var høystatus

- STORT BELTE, åpen skjorte, gullkjede og gullkors, kam på baklomma, sigarett i hånda. Og siden de var så maskuline kunne ikke hendene røre kroppen mens de gikk, forteller den greske bartender Yannis i den nye dokumentaren «Collosi of Love» av filmskaper Nikkos Mistriotis.

Yannis forteller om de greske «kamakis», aggressive flørtere som på 1970-tallet masseoppsjekket turistkvinner på Sydentur, for å få  «å bruke harpunen sin» som de sier i filmen.

- ALLE DREV MED DET, sier Mistriotis til Dagbladet på telefon fra München. Der er han for å presentere filmen sin, som ennå ikke har fått distribusjon i Norge. Det handler om de greske øyenes omskapning som følge av turismens inntogsmarsj på 1970- og 80-tallet, og i særdeleshet de nordiske damenes påvirkning på samværsformene på øya Rhodos.

- Uansett hvor vi gikk opplevde vi å bli sjekket opp. Vanligvis var å være «kamaki» den eneste jobben de hadde, sier finske Tarja i filmen. Hun måtte sin nåværende ektemann den første kvelden i ferien på øya. Hun bor her forsatt, og har to barn med ham.

- Jeg sier til de fleste jeg møter at jeg ikke blir overrasket om din far var ute og jaktet på damene, sier Mistriotis.

MYE FORANDRET SEG på den konservative øya da de blonde damene nesten uten klær begynte å slange seg på strendene.

- Det kom svært mange skandinaviske turister til øya. Det forandret alt. I dag har vi skoler på Rhodos som underviser på svensk, dansk, finsk, ni ulike språk. Det er for barna som ble til på denne tiden, sier Mistriotis, som selv bor i Athen, men er født i Canada.

I filmen intervjuer han flere av kamakiene. Og det var ingen problem å finne intervjuobjekter.

- Nei, det var svært lett. Hellas er full av folk som er villig til å snakke om dette. Vi fikk for mange og måtte ta bort flere fra dokumentaren, sier Mistriotis.

For selv om kamakiene i begynnelsen ble sett ned på, er deres glansdager en viktig periode i de greske øyenes historie.

- De liker skikkelig godt å snakke om dette. Dette endret mentaliteten, måten å leve på. Det høres nok rart ut, men selv om kamakien i begynnelsen var utstøtt, har de i dag en nostalgi for perioden, det er ikke noe man skammer seg for. Du ser det i fjesene deres, de snakker om dette med glede og nostalgi, de forteller at atmosfæren var magisk. På denne tida var Rhodos en magnet, de hadde pengene og turistene. Dette handler om noe som så å si er borte nå, sier filmskaperen.

Masseturismen falt sammen med avviklingen av det sju år lange juntastyret i Hellas. I 1974 ga de militære kuppmakerne opp å styre landet på diktatorisk vis.

- Det var ingen forpliktelser. Vi var uten frykt, vi ville bare ha det bra, sier DJ Takis i dokumentaren. Han mener tingene var bedre på 70-tallet. Forholdene var enkle og hadde et klart mål.

- Det var utenkelig for skandinaviske damer å dra hjem uten å ha hatt en affære i en av middelhavsbyene, fortsetter han.

DET VAR PÅ DE STORE
diskotekene på Rhodos de hang alle sammen. Hit dro dokumentarfilmskaperen, som fant igjen DJen, bartenderen, de som pleide å besøke stedet, eieren og Tarja.

- Vi har over 4000 blandingsekteskap på Rhodos fra denne tida. For noen forelsket seg jo. Vi fikk faktisk kjærlighetsinnvandrere. Mange greske menn dro også til Europa, og av noen av forholdene ble det barn. Vi har også eksempel på barn som kommer til Rhodos i forsøk på å finne faren sin, sier filmskaperen.

- Vi har alle en frykt for den perioden i livet. Du frykter at det en dag kommer en 35-åring og kaller deg pappa, sier Yannis i filmen.

En kamaki var ikke det beste ekteskapsmaterialet, ifølge filmskaperen.

- Det var ofte vanskelig å holde på disse forholdene, mange forsøkte å lære hverandres språk, å dra til hverandres land, men det var vanskelig. I intervjuene er flere av kamakiene selvkritiske, de sier at de selv måtte ta noen steg framover og jentene noen bakover, for å få forholdene til å fungere. Men jeg tror at i de fleste tilfeller gikk forholdene i oppløsning, sier Mistriotis.

BRUNO I FILMEN er ikke en av dem som vil ha noe fast. Han forteller at han har hatt mer enn 4500 damer, og mener selv at han var den første kamaki på Rhodos.

- Jeg gikk fra den ene til den andre. En dag var jeg med tre damer, fem, seks, sju, så mange som jeg kunne. Jeg har gitt sex-timer, jeg ville lære enhver dame å ligge med meg, alt om sex i min stil. De var alle villige til å lære, sier Bruno, som fortsatt har striper i det krøllete håret, åpen skjorte og gullkjede.

Fortsatt jobber den aldrende grekeren som bartender.

- Bruno er og blir en kamaki. Vi måtte faktisk beskytte han litt mot seg selv og ta bort noe av det han fortalte oss. Ifølge ham selv forsøkte han å få seg en kone, men han klarte ikke å legge bånd på seg, sier Mistriotis.

PÅ 70-TALLET VAR Rhodos et konservativt samfunn. Giftemål var påkrevd og kvinnene kunne ikke gå ut på kveldene alene.

- Det er det sørgeligste ved denne historien. Før turistene kom måtte man gifte seg for å ha noe forhold. Men da turistboomen kom kunne ikke mennene legge bånd på seg. Turistkvinnene kom i sentrum, menn var ute etter sex, som fram til da hadde vært så begrenset. Men kvinnenes oppførsel ble fortsatt lagt bånd på, sier Mistriotis.

Temaet er blitt behandlet før. Allerede i 1987 kom NRK-journalist Åshild Ulstrup med bok om greske kvinners syn på turistjentene. I «Hore og madonna på kjærleikens øy» skrev hun om de greske kvinnene som måtte lage mat og vaske hotellrommene til turistene som flørtet med mennene deres. Ulstrup mente sydensexen ødela samlivsformen og kulturen på Kypros, som var øya hun undersøkte. Her fant hun strengt bevoktede kypriotiske jenter som broderte til medgiften sin, mens forloveden gikk hånd i hånd på stranda med en turist.

- Mødrene og døtrene fikk ikke gå ut av husene, de fikk ikke feire og ha det gøy. Men hva sønnene gjorde hadde ikke mødrene så store problemer med. Døtrene måtte imidlertid gifte seg først. Det ble vanskeligere for lokale jenter å finne seg ektemenn, sier filmskaperen.

PÅ 1980-TALLET mener han mye endret seg også for de lokale kvinnene på øyene. Da diskotekene åpnet hadde de tross alt en unnskyldning for å gå ut, de skulle og se på nyvinninger som diskokuler og lys. Jentene fikk gå med sin bror eller i en jentegjeng.

- I dag er greske kvinner svært frigjorte og uavhengige. Vi begynner å få store skilsmisserater, sier Mistriotis.

I filmen argumenteres det også for at kamakiene fikk turistene til øya. Mange av de fornøyde, oppsjekkede damene kom tilbake, og det med venner.

SLIK ER DET IKKE LENGER. Kamakiene er en utdøende rase, ifølge regissøren.

- Folk som Bruno, du kan telle dem på en hånd. Den nye generasjonen driver ikke med dette lenger. Blant turistene er det mange eldre og barn. Og de yngre møter partnere på andre måter, med sms, internettdating også videre. De på 70- og 80-tallet var mye mer aggressive, sier han.

Og sjekkemetodene til kamakiene synes i dag utdaterte. En av metodene vi ser i filmen gikk ut på å spille inn «I love you, I love you, I love you» på en liten kassettspiller, og spille dette av for kvinner på stranda.

- En lokal gresk kvinne ble så lei av at mennene brukte denne metoden at hun tok ut kassetten og spilte inn «I am stupid, I am stupid, I am stupid». Jeg er sikker på at mange kvinnelige turister vil huske at de møtte noen som lot som de var pilot eller fotballspiller, kamakiene hadde ulike stiler, opererte i sitt eget område, gikk etter ulike turistgrupper og beskyttet kvinnene på «sin» bar, ler Mistriotis.

Kamakiene hadde et sett med etiske koder og ulike taktikker de opererte etter. De var menneskekjennere som visste hvor jentene var fra når de så dem og måten de gikk. Hudfargen avslørte hvor mange dager de hadde vært på øya.

- Gutta gikk normalt sett for kvinner som ikke hadde fått farge ennå. De som var brune hadde vært her en stund. De ferske var mer sårbare, sier Yannis i filmen.

- Hvorfor gikk de kvinnelige turistene på disse oppleggene?

- De måtte nok legge bånd på seg i sine hjemland også. Alle som reiser gjør ting man vanligvis ikke ville gjøre. Og forskjellen var vel at de skandinaviske kvinnene fikk masse oppmerksomhet, noe de kanskje ikke fikk i sitt eget hjemland. På øyene hadde hun alle disse mennene rundt seg. Hun visste nok at de løy for å få henne i seng, men hun syntes nok det var flatterende også. Mange av kvinnene var svært vakre. Fortsatt i dag mener vi skandinaviske kvinner er svært eksotisk, sier Mistriotis.

- Ingen sjekketriks å ta lærdom av her altså?

- Se for deg Bollywood, se for deg å gjøre 1970-tallets hippiestil på en gresk øy. De er så gammeldages at det kan bli inn igjen. Tenk om jeg kommer til Norge med en kassettspiller med «I love you». Jeg er sikker på at du ville le. Disse triksene de hadde er så gammeldagse. Kvinner fra Skandinavia synes sikkert det er svært søtt, sier Mistriotis.

OG FLERE UAVHENGIGE OPPLYSNINGER TYDER på at han har rett. I 1998 rapporterte VG at Sydensexen på Aya Napa på ingen måte var over. Men de greske mennene fikk ikke være med lenger. Avisen intervjuet flere håpefulle casanovaer, som fortalte om dårlig sjans.

- Skandinaviene liker oss ikke lenger, fortalte en 24-år gammel bartender. Grekerne fortalte om mistenksomhet om posering bare de spilte volleyball i bar overkropp, noe de avviste på det sterkeste var tilfellet. Nå var det de engelske jentene som var lettest å få på harpunen, mens de norske og svenske var tilnærmet håpløse.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør