Snåsamannen med lettlest erindringsbok.

Tips oss 2400

«Den gode kraften»

  • Forfatter: Joralf Gjerstad
  • Oversetter:
  • Forlag: Gyldendal
 

FØLG OSS PÅ TWITTER!

ANMELDELSE: Etter at Ingar Sletten Kolloen i 2008 utga boka om Snåsamannen, og traff en nerve i det nyreligiøse Norge, er den beskjedne og sympatiske Joralf Gjerstad «med de varme hendene» blitt et begrep vi alle må forholde oss til — for sånn er livet for både troende og tvilende i den mediale tid.


Lamme og halte


Nå har 83 år gamle Joralf Gjerstad utgitt sine erindringer, og igjen kan vi lese om lamme og halte som blir helbredet.

I Apostlenes gjerninger står det at mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik. Men slik er det ikke hos Snåsamannen.

Han legger hendene sine der det gjør vondt, eller han tar på en person, og da kan han merke hvor dette mennesket har plager: «Jeg får selv smerter», skriver Gjerstad. Da får han i tankene sine «en følelse av hvilken sykdom det er snakk om».


Ingen forklaring


Forstå det det som kan. For heller ikke Joralf Gjerstad forstår det. Han har «ingen forklaring på hvorfor dette skjer», heter det i kapitlet «En hellig makt».

Gjerstad fastslår ganske enkelt at det for ham er naturlig å være synsk.

Ikke er det skremmende heller, når han ser glorier av lys i alle regnbuens farger, eller får vite hva folk snakker om uten å høre et eneste ord.

Over 50 000 mennesker skal ha søkt råd hos Snåsamannen de siste 60 år, og omtrent tredelen av de 165 boksidene er fylt av beretninger om syke folk som er blitt friske eller tapte gjenstander som er kommer til rette, takket være helbredende og synske evner.

Mange av historiene er kjent fra Kolloens bestselger, men her får vi legendene gjengitt med Gjerstads egne, enkle ord.



Forbilder


Joralf Gjerstad skriver et nøkternt og tidvis kraftfullt prosa, som aldri virker prangende eller påtatt, om sin barndom og oppvekst som gjetergutt og gardsdreng i trange kår.

Etter hvert trer bildet fram av en jordnær, ydmyk mann med sterk sosial rettferdighetssans og stor medfølelse.


Han framhever Johan Nygaardsvold, husmannssønnen og trelastarbeideren fra Hommelvik i Sør-Trøndelag som ble Norges statsminister, for han sto «den fattige delen av folket nær og kjempet for deres rettigheter».

Samtidig uttrykker Gjerstad sin store beundring for salmedikteren Elias Blix. Slik forener Snåsamannen det jordiske og det himmelske i en lettlest liten bok, utstyrt med fine fotografier og røde vignetter, som bringer tankene hen til husflid.