Hvem drepte grosserer Rustad i 1934?

Tips oss 2400

FØLG OSS PÅ TWITTER!

Edderkoppen

  • Forfatter: Terje Emberland og Bernt Rougthvedt
  • Forlag: Schibsted
 
FORFATTER: Bernt Roughtvedt.  Foto: SCHIBSTED

FORFATTER: Bernt Roughtvedt. Foto: SCHIBSTED

FORFATTER: Terje Emberland. Foto: SCHIBSTED

FORFATTER: Terje Emberland. Foto: SCHIBSTED

Følg oss på Twitter:

ANMELDELSE: En sann historie fra de harde trettiåra ligger til grunn for denne krimromanen, men forfatterduoen understreker på omslaget at dette først og fremst er fiksjon.

Men de bringer i hvert fall en løsning på en så langt uoppklart drapsgåte fra vinteren 1934.

Historikere

Begge forfatterne er historikere, Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaustsenteret i Oslo, mens Bernt Rougthvedt er forsker og biograf. Begge er eksperter på mellomkrigs- og krigshistorie, og spesielt det første kommer til nytte i «Edderkoppen». For når tiden skrus nesten åtti år tilbake, er det lett å gå seg vill både språklig og faktamessig. Det gjør ikke disse to.  

Hovedpersonen er den unge Arbeiderblad-journalisten Erik Erfjord, som er underlagt den berømte (og virkelige) krimreporteren Mr. George, Georg Svendsen.

På denne tiden var legendariske Martin Tranmæl sjefredaktør for avisa, og selv artiklene på sportssidene skulle ha en tydelig politisk vinkling. Men de hadde en grundig krimdekning, og en natt blir Erik utkommandert for å dekke et likfunn på Grev Wedels plass.  


Død i Dodge

Det er begynnelsen på det såkalte Rustad-drapet, for på Grev Wedels plass sitter grosserer Edvard Rustad død i sin Dodge, med fire skudd i nakken. Drapet har aldri blitt oppklart, men den bragden makter godeste Erik Erfjord her.

I samarbeid med blant andre Sven Elvestad — alias Stein Riverton — beveger han seg rundt i de mest lyssky miljøene i hovedstaden på den tiden, og livet hans står i fare mer enn en gang. Dessuten treffer han en vakker kvinne som trenger hans hjelp.  

«Edderkoppen» er en morsom og spennende historisk kriminalroman fra en verden som ikke lenger eksisterer. Forfatterne svermer oppriktig for det gamle Oslo, med steder som Tivolihaven og Karl den 12.s gate, og klarer å vekke til live en forgangen tid som ikke var så uskyldig. Kriminaliteten florerer i byen, og politiet — med den senere Quisling-minister Sverre Riisnæs som en av sjefene  — har nok å henge fingrene i.

En jevnt over underholdende krim, selv om slutten virker litt for vidløftig.