TV: En fast sommerreportasje i norske aviser handler om ungdom som drar til Syden for å bedrive utagerende festing. Ingrediensene er alkohol, solbrune kropper, selskapsleker og kritisk søkelys på reisearrangørene.  

For å bøte på denne utviklingen, er det viktig å få festingen inn i kontrollerte former, det vi si realityformen, slik at vi kan følge etter ungdommen med kamera når de utagerer. På den måten slår man flere fluer i en smekk: Foreldrene der hjemme blir roligere, tv-titterne kan få enda flere idoler å se opp til og, ikke minst, deltakerne kan slutte i sine jobber som salgskonsulenter, makeupartister og servitører for å gjøre det stort i en av våre raskest voksende profesjoner: tidligere realitydeltaker.  

Nazisvenske

I «Bartenderskolen» følger vi atten unge i alderen 20 til 24 år på en slags studietur til Kos, ei øy kjent for sitt varierte dyreliv, særlig etter midnatt. Konseptet er en norsk-svensk samproduksjon, med ni partiløver fra hver side av Kjølen, slik at både svenske og norske annonsører kan ha glede av festen.  

Bortsett fra den kameraovervåkete drikkingen, er det litt uklart hva som er formålet med turen. En svenske ved navn Johannes ber dem møte opp klokka åtte om morgenen for første dag av bartenderskolen, men de færreste tar ham seriøst. «Nu kör vi stenhårt,» sier Johannes, men deltakerne kaller ham «Adolfs etterkommer» og setter i gang med å utagere.  

Karakterløst

 
I første episode får vi demonstrert at personlighet er noe  man drikker seg til. Den kan også komme til syne i bakfylla. Ellers er det lite som utkrystalliserer seg i starten, men våre venner skal spre sitt skandinaviske humør og drikkemønster i fire uker til ende, så mye kan skje.