For noen er den nye pensjonsordningen en økonomisk gavepakke. Andre kan ha negative overraskelser i vente.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Gjelder ny fleksibel alderspensjon deg?
Det nye regelverket berører alle nåværende og fremtidige alderspensjonister, men får størst betydning for personer født i 1944 og senere.
Født i 1942 eller før: De nye reglene for regulering av alderspensjon gjelder også for deg. Du kan lese mer om regulering av alderspensjon under Relatert informasjon i høyremenyen.
Født i 1943: Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011 uavhengig av om du tar ut pensjon i 2010 eller ikke. Mer om fleksibelt uttak av alderspensjon i høyremenyen.
Født i 1944 eller senere: Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011. Du kan da velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år hvis du har høy nok opptjening.
Født i 1954 til og med 1962: Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen din vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening av alderspensjon. Hvis du er født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler. Er du født i 1962, får du beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler. Mer om ny opptjeningsmodell i høyremenyen.
Født i 1963 eller senere: De nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon gjelder for deg.
(Kilde: NAV)
Født i 1942 eller før: De nye reglene for regulering av alderspensjon gjelder også for deg. Du kan lese mer om regulering av alderspensjon under Relatert informasjon i høyremenyen.
Født i 1943: Du kan velge fleksibelt uttak fra 2011 uavhengig av om du tar ut pensjon i 2010 eller ikke. Mer om fleksibelt uttak av alderspensjon i høyremenyen.
Født i 1944 eller senere: Fleksibelt uttak av alderspensjon innføres fra 2011. Du kan da velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år hvis du har høy nok opptjening.
Født i 1954 til og med 1962: Du kan velge å starte uttak av alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år hvis du har høy nok opptjening. Alderspensjonen din vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening av alderspensjon. Hvis du er født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler. Er du født i 1962, får du beregnet 1/10 etter gamle regler og 9/10 etter nye regler. Mer om ny opptjeningsmodell i høyremenyen.
Født i 1963 eller senere: De nye reglene for regulering, opptjening og uttak av alderspensjon gjelder for deg.
(Kilde: NAV)
TRENGER IKKE BRUKE DEM: Pensjonsekspert Alexandra Plahte peker på at man kan sette av pensjospengene om man velger tidlig utbetaling.
Foto: privat
Eksempler
750 000 kr årslønn
62 år: 370 000
65 år: 450 000
67 år: 495 000
Kristian er 50 år, og har jobbet siden han var 25 år. Alltid i en bedrift som har kollektiv pensjonsordning med 66 prosent av lønn når han går av, kan gå av med AFP som 62-åring og kan jobbe fritt.
430 000 kr årslønn
62 år: 220 000
65 år: 264 000
67 år: 284 000
Berit er 42 år og begynte å jobbe da hun var 22 år. Hun har OTP ordning (2%).
300 000 kr årslønn
62 år: Kan ikke gå av
65 år: Må antakelig vente
67 år: 194 000
Beate er 30 år nå og begynte å jobbe da hun var 26 år. Hun har OTP-ordning (2%). Beate kan ikke få Folketrygd fra hun er 62 år fordi hun ikke på det tidspunktet har opptjent nok.
62 år: 370 000
65 år: 450 000
67 år: 495 000
Kristian er 50 år, og har jobbet siden han var 25 år. Alltid i en bedrift som har kollektiv pensjonsordning med 66 prosent av lønn når han går av, kan gå av med AFP som 62-åring og kan jobbe fritt.
430 000 kr årslønn
62 år: 220 000
65 år: 264 000
67 år: 284 000
Berit er 42 år og begynte å jobbe da hun var 22 år. Hun har OTP ordning (2%).
300 000 kr årslønn
62 år: Kan ikke gå av
65 år: Må antakelig vente
67 år: 194 000
Beate er 30 år nå og begynte å jobbe da hun var 26 år. Hun har OTP-ordning (2%). Beate kan ikke få Folketrygd fra hun er 62 år fordi hun ikke på det tidspunktet har opptjent nok.
Pensjonsråd
Pensjonsekspert Alexandra Plathes råd
til 62-åringen
• Sjekk: har du god nok pensjonsoppsparing til at du kan ta ut pensjon nå?
• Husk så at dette ikke har noe med om du skal slutte å jobbe eller ikke
• Tenk: dette er pensjonen min - når vil jeg ha den ut?
Til 40-åringen
• Gjør opp status:
- Når vil du gå av
- Hva har du i Folketrygden
- Hva har du fra tidligere arbeidsgivere
- Hva har du spart opp hos din nåværende arbeidsgiver
• Trenger du mer?
Er svaret ja, husk at alderspensjon er sparing. Det finnes mange måter å spare på. Du kan også se på private pensjonsordninger.
til 62-åringen
• Sjekk: har du god nok pensjonsoppsparing til at du kan ta ut pensjon nå?
• Husk så at dette ikke har noe med om du skal slutte å jobbe eller ikke
• Tenk: dette er pensjonen min - når vil jeg ha den ut?
Til 40-åringen
• Gjør opp status:
- Når vil du gå av
- Hva har du i Folketrygden
- Hva har du fra tidligere arbeidsgivere
- Hva har du spart opp hos din nåværende arbeidsgiver
• Trenger du mer?
Er svaret ja, husk at alderspensjon er sparing. Det finnes mange måter å spare på. Du kan også se på private pensjonsordninger.
Offentlig/privat
Alderspensjon
Alderspensjon fra folketrygden er en rettighet du får når du har bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år. Hvor mye du får utbetalt avhenger av opptjening du har hatt gjennom livet og hvor mange år du har bodd i Norge. Full opptjening i folketrygden tilsvarer 40 år.
AFP i privat sektor
AFP-ordninger i privat sektor blir endret fra 2011. Da blir AFP gitt som et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil ta ut AFP i privat sektor etter 1. januar 2011, må du samtidig søke om å få innvilget alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.
AFP i kommunal og statlig sektor
I kommunal og statlig sektor blir dagens AFP-ordning videreført med nødvendige justeringer. Hvis du vil ta ut AFP i offentlig sektor kan du ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Det er begrensninger i hvor mye du kan tjene uten at pensjonen blir redusert dersom du tar ut AFP.
(Kilde: NAV)
Alderspensjon fra folketrygden er en rettighet du får når du har bodd i Norge i minst tre år etter fylte 16 år. Hvor mye du får utbetalt avhenger av opptjening du har hatt gjennom livet og hvor mange år du har bodd i Norge. Full opptjening i folketrygden tilsvarer 40 år.
AFP i privat sektor
AFP-ordninger i privat sektor blir endret fra 2011. Da blir AFP gitt som et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Hvis du vil ta ut AFP i privat sektor etter 1. januar 2011, må du samtidig søke om å få innvilget alderspensjon fra folketrygden. Du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen din blir redusert.
AFP i kommunal og statlig sektor
I kommunal og statlig sektor blir dagens AFP-ordning videreført med nødvendige justeringer. Hvis du vil ta ut AFP i offentlig sektor kan du ikke ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig. Det er begrensninger i hvor mye du kan tjene uten at pensjonen blir redusert dersom du tar ut AFP.
(Kilde: NAV)
KAN FÅ SJOKK: Forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR råder alle med lav årslønn og et ønske om å gå av tidlig til å sjekke sin pensjonsopptjening.
Foto: DnB NOR
Fra og med 1. januar kan de aller fleste som fyller 62 år eller mer kunne ta ut fleksibel alderspensjon fra NAV. Om du velger å begynne utbetalingene eller å vente vil få store utslag i årlig utbetalt pensjon.
— Fra 2011 vil man kunne fortsette i full stilling og ta ut full alderspensjon fra Folketrygden. Men velger man tidliguttak, vil den årlige pensjonen bli lavere som følge av at man har valgt å fordele pensjonsutbetalingen over flere år, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i konsulentselskapet Steenberg & Plahte AS.
— Det betyr imidlertid slett ikke at man dermed får lavere pensjon utbetalt totalt sett, sier Plahte.
LES OGSÅ: Slik sparer du best til pensjonen
LES OGSÅ: Sju prosent har søkt om fleksibel pensjon
Verken Plahte eller forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR vil fremheve den ene løsninga som bedre enn den andre. Hva som lønner seg, avhenger av en rekke forhold.
Går gjennomsnittslønnstakeren Berit (42) av ved fylte 62 år, vil hun etter 20 år ha mottatt 4,4 millioner kroner. Om hun venter med å gå av til hun er 67 år og lever like lenge, vil hun ha høyere månedlige utbetalinger, men bare motta 4,2 millioner i alt. Lever hun til hun er 92 år, vil beløpene derimot være 6,6 millioner ved utbetalingsstart som 62-åring, og 7,1 millioner dersom hun venter til fylte 67 år.
— Dersom man ser bort fra avkastning, skatt og lignende, er regnestykket med andre ord avhengig av om man overlever statistikken, sier Plahte.
Hun tror mange vil velge tidliguttak.
— Det at du tar ut pengene dine, betyr jo ikke at du trenger å bruke dem. Kommer du på sykehjem, er egenandelen inntil 85 prosent dersom pengene står hos NAV. Har du tatt de ut, heter det formue, noe som ikke omfattes av betalingsordningen, sier Plahte.
— Faktisk er det slik at en del som har krav på AFP med dagens regler ved fylte 62 år, ikke har det til neste år, sier Plahte.
Dette fordi ny AFP i privat sektor krever samtidig uttak av fleksibel alderspensjon.
— Et typisk eksempel er kvinner som har jobbet deltid i mange år. De vil få AFP, men kanskje først ved 67 år. Altså ikke som en tidligpensjonsordning, sier Plahte.
Hun peker på at også yngre arbeidstakere må være den nye ordningen bevisst. Vårt tredje eksempel, Beate (30), vil ikke kunne gå av som 62-åring. Med en lønn på 300 000 må hun jobbe videre. Høyst sannsynlig vil hun måtte jobbe helt til fylte 67 år.
Pensjonsopptjeningen kan beregnes enten på NAVs hjemmesider eller hos en rekke banker. Hos NAV kan du enten prøve den forenklede pensjonskalkulatoren eller logge deg inn på Din pensjon. De private pensjonskalkulatorene beregner kun beløp, og gir ikke beskjed dersom du ikke fyller kravene for å gå av ved fylte 62 år.
Kvinner med lang utdanning som har valgt å være hjemme med små barn i mange år kan få et dårligere resultat.
— Dersom man er hjemme med barn under seks år, får man pensjonsopptjening som om man tjente 340 000. Hvis det er snakk om ti år utenfor arbeidslivet og barna er under seks år, vil det derfor ikke få følger for pensjonsopptjeningen. Forutsatt at du ellers ville tjent omtrent det samme, sier Sodefjed Jørgensen.
— Men du må for all del komme deg ut i arbeidslivet når barna fyller seks. Etter dette er det ingen opptjening. Da reduserer du pensjonen din hver dag du er hjemme, sier Sodefjed Jørgensen.
— Fra 2011 vil man kunne fortsette i full stilling og ta ut full alderspensjon fra Folketrygden. Men velger man tidliguttak, vil den årlige pensjonen bli lavere som følge av at man har valgt å fordele pensjonsutbetalingen over flere år, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i konsulentselskapet Steenberg & Plahte AS.
— Det betyr imidlertid slett ikke at man dermed får lavere pensjon utbetalt totalt sett, sier Plahte.
LES OGSÅ: Slik sparer du best til pensjonen
LES OGSÅ: Sju prosent har søkt om fleksibel pensjon
Totalsummen lik
For en person med en årslønn på 430 000 kroner, som ifølge Teknisk Beregningsutvalg var gjennomsnittslønn i 2009, får man ved tidligpensjon 60 000 kroner mindre hvert år enn om man venter med å ta ut pensjon til fylte 67 år. Men man kan spe på med å jobbe ved siden av.Verken Plahte eller forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR vil fremheve den ene løsninga som bedre enn den andre. Hva som lønner seg, avhenger av en rekke forhold.
Går gjennomsnittslønnstakeren Berit (42) av ved fylte 62 år, vil hun etter 20 år ha mottatt 4,4 millioner kroner. Om hun venter med å gå av til hun er 67 år og lever like lenge, vil hun ha høyere månedlige utbetalinger, men bare motta 4,2 millioner i alt. Lever hun til hun er 92 år, vil beløpene derimot være 6,6 millioner ved utbetalingsstart som 62-åring, og 7,1 millioner dersom hun venter til fylte 67 år.
— Dersom man ser bort fra avkastning, skatt og lignende, er regnestykket med andre ord avhengig av om man overlever statistikken, sier Plahte.
Hun tror mange vil velge tidliguttak.
— Det at du tar ut pengene dine, betyr jo ikke at du trenger å bruke dem. Kommer du på sykehjem, er egenandelen inntil 85 prosent dersom pengene står hos NAV. Har du tatt de ut, heter det formue, noe som ikke omfattes av betalingsordningen, sier Plahte.
Faller utenfor
Men ikke alle vil kunne gå av ved fylte 62 år. Det forutsetter nemlig at du har en pensjonsopptjening som fyller kravene for minstepensjon som enslig ved fylte 67 år. Lavtlønnede kan falle utenfor.— Faktisk er det slik at en del som har krav på AFP med dagens regler ved fylte 62 år, ikke har det til neste år, sier Plahte.
Dette fordi ny AFP i privat sektor krever samtidig uttak av fleksibel alderspensjon.
— Et typisk eksempel er kvinner som har jobbet deltid i mange år. De vil få AFP, men kanskje først ved 67 år. Altså ikke som en tidligpensjonsordning, sier Plahte.
Sjokk
— Mange vil kunne få seg et ordentlig sjokk. Jeg anbefaler alle som har lav årslønn og som drømmer om å gå av som 62-åring å beregne sin pensjonsopptjening så snart som mulig, sier Sidsel Sodefjed Jørgensen, forbrukerøkonom i DnB NOR.Hun peker på at også yngre arbeidstakere må være den nye ordningen bevisst. Vårt tredje eksempel, Beate (30), vil ikke kunne gå av som 62-åring. Med en lønn på 300 000 må hun jobbe videre. Høyst sannsynlig vil hun måtte jobbe helt til fylte 67 år.
Pensjonsopptjeningen kan beregnes enten på NAVs hjemmesider eller hos en rekke banker. Hos NAV kan du enten prøve den forenklede pensjonskalkulatoren eller logge deg inn på Din pensjon. De private pensjonskalkulatorene beregner kun beløp, og gir ikke beskjed dersom du ikke fyller kravene for å gå av ved fylte 62 år.
Besteårsregelen borte
En annen følge av den nye pensjonsreformen er at besteårsregelen, hvor bare de beste 20 av 40 år teller ved regning av alderspensjon, forsvinner. Fra neste år skal all inntekt opptjent mellom 17 og 75 år med i beregningen. Dette kan slå dårlig ut for noen.Kvinner med lang utdanning som har valgt å være hjemme med små barn i mange år kan få et dårligere resultat.
— Dersom man er hjemme med barn under seks år, får man pensjonsopptjening som om man tjente 340 000. Hvis det er snakk om ti år utenfor arbeidslivet og barna er under seks år, vil det derfor ikke få følger for pensjonsopptjeningen. Forutsatt at du ellers ville tjent omtrent det samme, sier Sodefjed Jørgensen.
— Men du må for all del komme deg ut i arbeidslivet når barna fyller seks. Etter dette er det ingen opptjening. Da reduserer du pensjonen din hver dag du er hjemme, sier Sodefjed Jørgensen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen