— Mange begynner å tenke på pensjonssparing vel seint. Hvis man planlegger godt, og sparer regelmessig, vil det føre til god avkastning på lang sikt, sier seniorrådgiver Gisle Høyland i Norsk Familieøkonomi.

Beregninger gjort av Norsk Familieøkonomi viser hvor mye innskuddene dine vokser hvis du sparer langsiktig. Eksemplet med 6 prosent avkastning kan tilsvare et kombinasjonsfond med moderat til lav risiko, og 8 prosents avkastning kan tilsvare et bredt aksjefond med høy risiko, ifølge DnB Nor.

Bare 8 prosent av oss sparer til pensjon. Langt flere menn (10 prosent) enn kvinner (6 prosent) oppgir å spare konkret til pensjon.

Under 40 år er det kun 3 prosent som sparer til pensjon, over 40 år er det 13 prosent. Norge hadde ved utgangen av 2009 186875 minstepensjonister, derav 163635 kvinner og 23240 menn.

— Vi kvinner må våkne opp. Vi er overrepresenterte blant minstepensjonister. Likevel er vi dårligere til å spare enn menn, sier forbrukerøkonom Sidsel Sodefjed Jørgensen i DnB NOR.

Hvis du vil spare langsiktig, er fond et alternativ. Gisle Høyland mener imidlertid du bør være nøye med hvilket fond du velger.

— Kostnader og forvalter er de to elementene en bør tenke mest på når en sparer langsiktig i fond. Vi har analysert de store folkefondene, og det er litt skremmende at de fleste ikke presterer like godt som indeksene de måler seg mot. Du bør se på historisk avkastning på fondet og eventuelt ta kontakt med rådgivere.

Passivt forvaltede fond (indeksfond) er et spareprodukt som mange ikke er klar over, og som er et alternativ fordi kostnadene er lavere, mener Høyland.

Han vil ikke anbefale IPS (individuell pensjonssparing), og det rådet stiller også Sodefjed Jørgensen i DnB Nor seg bak.

— Pensjonssparing med skattefradrag er etter dagens regler ikke en udelt gode. Husk at du må betale inntektsskatt ved utbetaling, sier Sodefjed Jørgensen.

Du kan heller ikke ta ut pengene fra IPS før du går av med pensjon. Det er ikke nødvendigvis alltid lurest å sette av penger til sparing.

Gisle Høyland påpeker at nedbetaling på boliglån er en av de beste formene for sparing, og at det kan gi deg større handlingsfrihet når du kan ta opp lån på en godt nedbetalt eller gjeldfri bolig.

— Mange har en fleksilånsordning som gjør at de kan låne opp på boligen til oppussing eller fornøyelser. Da blir fristelsen stor til å bruke opp litt av kvoten som man kanskje heller kunne brukt når man blir eldre. En kombinasjon av nedbetaling på lån og faste månedlige sparebeløp er fornuftig fram til man blir pensjonist, sier Høyland.

En av mulighetene for å få mer penger, er å skaffe seg oversikt over fripolisene man har opparbeidet seg gjennom flere arbeidsgivere.

 — Det er viktig å få oversikt over hvor mye man har opptjent. Det er blitt større konkurranse mellom forvalterne de siste årene, så å samle fripolisene i ett selskap kan bety en del ekstra penger på sikt, blant annet på grunn av lavere kostnader.

OTP (obligatorisk tjenestepensjonsordning) kan også være forskjellig mellom ulike bedrifter, og Høyland råder arbeidstakere til å ha et aktivt forhold til disse pengene.

— Vet de ansatte i det hele tatt hvilke fond de sparer i, og hvordan utviklingen er år for år? Her kan ansatte påvirke valget av fond, minner han om.