Den Norske Turistforening satser på lokale råvarer på sine hytter.
SVENSKE: Heidi Svensson (t.v.) og Pauline Lennartson trives i den norske fjellheimen.
TRADISJON: Bordene er de samme gamle og gode, mens maten har tatt steget opp i gourmetklassen.
ØRRET: Varmrøkt ørret fra Aketunfisk, eple og fennikel, limesirup, fennikelskum, hjemmebakt flatbrød
RØYE: Stekt røye, pepperrotsmørsaus, sauterte gulrøtter og mango.
AND: Stek andebryst fra Holtegård, jordskokkspurè, calvadossky, kantareller og epleringer.
GEITEIS: Haukelichevrèparfait med multesaus. .
Oppskriften
Haukelichevrèparfait
(8-10 portioner)
80 g sukker
1 vaniljestang
4 eggeplommer
4 dl fløte
150 g Haukelichevrè (eller annen hvit geitost av chevretypen).
Del vaniljestangen og skrap ut frøene. Visp sukker, vaniljefrø, Haukelichevrè og eggeplommer til det blir lyst og fluffy. Visp fløten for seg selv i en annen skål (visp ikke fløten for hardt for da skiller parfaiten seg). Vend deretter kremen inn i sukkerblandingen. Portioner i små porsjonsformer eller i en stor kakeform. Frys i minst 4 timer. Ved servering, vend opp parfaiten på ett fat eller på tallerkener. Server den med multesaus.
Multesaus
250 g multer
1 dl søt hvit vin (dessert vin)
0,5-1 dl sukker
Multer, vin og sukker kokes i en kjele. Multene skal koke i stykker. Sil av sausen, press bærene så alt utenom kjernene kommer med i sausen. Smak til sausen med litt mer sukker og vin.
Se større kart Haukeliseter
Mat med utsikt
Den Norske Turistforening har satset på lokal mat laget av lokale råstoffer.
Det startet som et prosjekt i samarbeid med Mat og landbruksdepartementet.Tanken var å sikre en etterspørsel etter en råvare med lokal identitet.
Stimulere utvikling av nye produkter av lokale råvarer og bidre til økt nyskaping innenfor lokale tradisjoner.
Etter en tur i fjellet skal det være mulig å nyte mat som er henta fra jordene, elvene og fjella rundt.
Viktig er også det faktum at kortreist mat er miljøvennlig.
Resultatet er at nå skal alle betjente hytter servere lokal mat.
HAUKELISETER (Dagbladet): Skyene henger nedover fjellsidene og gir dem et snev av uendelighet.
Toppen av Steigen og Kistenuten er godt skjult.
Bølgene kruser hvitt over Ståvatn, mens høstlig kuling setter stemningen og inviterer til inneopplevelser.
Daglig leder på Haukeliseter, Anders Sten Nessem, ønsker velkommen og gir oss en innføring i tankene bak Den Norske Turistforenings matprosjekt.
- Først og fremst synes jeg det er viktig for miljøet at maten har kort reise.
- Det er også viktig at lokale produsenter får hjelp til fortsatt å kunne eksistere, mens vi er stolte av å kunne tilby mat av gode råvarer.
- Geitosten er laget av melk fra geitene som beiter like ved, forteller en synlig stolt bestyrer.
Han tilbyr treretters middag til 390 kroner. Vinene er tilpasses og tilbys i pakke for 225.
Utsikt
Vindusbord med utsikt over vannet gir forventninger til matopplevelsen. En forsinket Linerle vipper forbi i vaiende septembegult gress.
Den vanlige treretteren er utvidet til fem for å vise flere råvarer.
Det kommer rykende ferskt nybakt brød, og Kvitseidsmør på bordet. Flatbrødet er fra Morgedal.
Haukeliseter ligger i Telemark fylke, noe som merkes på valget av matleverandører.
Stedet eies av Stavanger Turistforening, men det er bare Suldalskinka som kommer fra Rogaland.
Resten av leverandørene fordeler seg mellom de nærmeste kommuner.
Fra geiter og fjellvann kommer det som er mest lokalt.
Svensk
Broderfolket bidrar også. Vi serveres av restaurantsjefen, Heidi Svensson er 20 somrer ung og fra Skåne. Hun forteller og heller. Først en prikkende Riesling fra Rheingau.
- Maten og vinen må balansere og passe sammen, forteller hun.
Rieslingen er til forretten, en varmrøkt ørret fra Aketunfisk, servert med eple og fennikel.
Fiskestykket er dekket med pepper, har kraftig smak og takler tilbehøret og vinen.
Stekt fjellrøye, knallrød i kjøttet, serveres med pepperrotsaus, sauterte gulrøtter og mango.
En overraskende, men vel balansert kombinasjon. Amadinepotetene er saltbakte med skallet på.
Vinen er en Sauvignon Blanc fra New Zealand.
Andebryst
Deretter er det tid for fugl.
Stek andebryst fra Holtegård, jordskokkspurè, calvadossky, kantareller og eple danner symfoni på fat.
Vinen er fransk, en Cotes du Rhone. Herlig blomsterduft og nok syre til å tåle mer lagring.
God til anda og trolig fin til rype og rein.
Så kommer det som blir måltiders opplevelse, av den mest kortreiste sorten.
Geit møter egg, sukker, fløte og vanilje for å bli frosset.
Multesausen tilfører parfaiten en ekstra dimensjon av fjell og vidde.
Chevren, den hvite geitosten, gir ingen stram geitesmak, snarer tvert imot.
Det er mer snakk om dimensjon og dybde, en smakskryssing mellom iskrem og ostekake.
Vinen er ungarsk, en Royal Tokajer.
Blåbær
Hjemmelaget blåbæris, med frukt og nøttesalat, karamellisert pynt og friske blåbær til. Fotogent og godt. Vinen er fra havnebyen Porto, en ti år gammel tawny. En kraftig dessert som kanskje hadde harmonert like godt med en frisk sekt på rieslingdrue, eller en sider fra Seljord, av eple eller solbær.
Fordi vi er i Telemark.
Matopplevelsen denne septemberkvelden, på Haukeliseter fjellstue, er for øvrig av det slaget som er verdt en omvei og gjerne hele turen.
- Vakre retter og gode smaker, er vår konklusjon til kokken.
Hun er også fra Skåne. Pauline Lennartson, er 21 år og soussjef.
- Maten skal se bra ut fordi det er første inntrykket, forklarer hun på beste skånske vis.
Det skal dufte godt så du får lyst til å smake.
Det skal selvsagt smake bra.
Så skal det hende noe mens du spiser.
Ulike konsistenser må til for å øke matopplevelsen, slår hun fast.
- Kort sagt, mat skal synes, dufte, smake og kjennes, doserer Lennartson.
For.
- Mat skal oppleves.
Toppen av Steigen og Kistenuten er godt skjult.
Bølgene kruser hvitt over Ståvatn, mens høstlig kuling setter stemningen og inviterer til inneopplevelser.
Daglig leder på Haukeliseter, Anders Sten Nessem, ønsker velkommen og gir oss en innføring i tankene bak Den Norske Turistforenings matprosjekt.
- Først og fremst synes jeg det er viktig for miljøet at maten har kort reise.
- Det er også viktig at lokale produsenter får hjelp til fortsatt å kunne eksistere, mens vi er stolte av å kunne tilby mat av gode råvarer.
- Geitosten er laget av melk fra geitene som beiter like ved, forteller en synlig stolt bestyrer.
Han tilbyr treretters middag til 390 kroner. Vinene er tilpasses og tilbys i pakke for 225.
Utsikt
Vindusbord med utsikt over vannet gir forventninger til matopplevelsen. En forsinket Linerle vipper forbi i vaiende septembegult gress.
Den vanlige treretteren er utvidet til fem for å vise flere råvarer.
Det kommer rykende ferskt nybakt brød, og Kvitseidsmør på bordet. Flatbrødet er fra Morgedal.
Haukeliseter ligger i Telemark fylke, noe som merkes på valget av matleverandører.
Stedet eies av Stavanger Turistforening, men det er bare Suldalskinka som kommer fra Rogaland.
Resten av leverandørene fordeler seg mellom de nærmeste kommuner.
Fra geiter og fjellvann kommer det som er mest lokalt.
Svensk
Broderfolket bidrar også. Vi serveres av restaurantsjefen, Heidi Svensson er 20 somrer ung og fra Skåne. Hun forteller og heller. Først en prikkende Riesling fra Rheingau.
- Maten og vinen må balansere og passe sammen, forteller hun.
Rieslingen er til forretten, en varmrøkt ørret fra Aketunfisk, servert med eple og fennikel.
Fiskestykket er dekket med pepper, har kraftig smak og takler tilbehøret og vinen.
Stekt fjellrøye, knallrød i kjøttet, serveres med pepperrotsaus, sauterte gulrøtter og mango.
En overraskende, men vel balansert kombinasjon. Amadinepotetene er saltbakte med skallet på.
Vinen er en Sauvignon Blanc fra New Zealand.
Andebryst
Deretter er det tid for fugl.
Stek andebryst fra Holtegård, jordskokkspurè, calvadossky, kantareller og eple danner symfoni på fat.
Vinen er fransk, en Cotes du Rhone. Herlig blomsterduft og nok syre til å tåle mer lagring.
God til anda og trolig fin til rype og rein.
Så kommer det som blir måltiders opplevelse, av den mest kortreiste sorten.
Geit møter egg, sukker, fløte og vanilje for å bli frosset.
Multesausen tilfører parfaiten en ekstra dimensjon av fjell og vidde.
Chevren, den hvite geitosten, gir ingen stram geitesmak, snarer tvert imot.
Det er mer snakk om dimensjon og dybde, en smakskryssing mellom iskrem og ostekake.
Vinen er ungarsk, en Royal Tokajer.
Blåbær
Hjemmelaget blåbæris, med frukt og nøttesalat, karamellisert pynt og friske blåbær til. Fotogent og godt. Vinen er fra havnebyen Porto, en ti år gammel tawny. En kraftig dessert som kanskje hadde harmonert like godt med en frisk sekt på rieslingdrue, eller en sider fra Seljord, av eple eller solbær.
Fordi vi er i Telemark.
Matopplevelsen denne septemberkvelden, på Haukeliseter fjellstue, er for øvrig av det slaget som er verdt en omvei og gjerne hele turen.
- Vakre retter og gode smaker, er vår konklusjon til kokken.
Hun er også fra Skåne. Pauline Lennartson, er 21 år og soussjef.
- Maten skal se bra ut fordi det er første inntrykket, forklarer hun på beste skånske vis.
Det skal dufte godt så du får lyst til å smake.
Det skal selvsagt smake bra.
Så skal det hende noe mens du spiser.
Ulike konsistenser må til for å øke matopplevelsen, slår hun fast.
- Kort sagt, mat skal synes, dufte, smake og kjennes, doserer Lennartson.
For.
- Mat skal oppleves.
BRØD: Nybakt brød fra egen ovn og flatbrød fra Morgedal.
SMØR: Fra Telemark og Kvitseid
TRESKURD: Lokal produsent, brukes også på bordet.
UTSIKT: Blikket kan vandre mellom vakre retter og mektige fjell og flotte fiskevann.
SJEFEN: Anders Sten Nessem er daglig leder på Haukleiseter fjellstue. Alle foto: Ole C. H. Thomassen
