Høyresida har gått til krig mot venstresidas nye yndlingsbok.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
ARGUMENTER FOR VIDEREFORDELING: I boka finner venstresida sine argumenter for progressiv skatt og andre omfordelingstiltak. Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / SCANPIX
VENSTRESIDAS IT-BOK: Høyresidas hatobjekt. The Spirit Level kom i fjor. I sommer tok debatten av.
HØYRESIDAS MOTSVAR: Christopher Snowdown har gitt ut en hel bok for å kontre The Spirit Level.
SVARER PÅ MOTARGUMENTENE PÅ NETTET: Forfatterne svarer på mye av kritikken på Equalitytrust.co.uk. Fra: Bloggen
ARGUMENTERER MOT MOTARGUMENTENE: Christoper Snowdown svarer på svarene på kritikken på sin blogg The Spirit Level Delusion. Fra: Bloggen
DAG EINAR THORSEN VURDERER DE NORSKE TENKETANKENE:
MANIFEST ANALYSE. Senter for samfunnsanalyse.
- En venstrekonservativ tenketank som for det meste består av medlemmer i Rødt, museumsvokterne i SV og deler av den såkalte venstresida i Arbeiderpartiet. Manifest er skilt ut som en egen virksomhet fra et forlag med samme navn, men flere sentrale personer går igjen begge steder.
- Manifest er finansiert av de konservative delene av fagbevegelsen, i første rekke Fagforbundet og en del andre LO-forbund som tradisjonelt har vært blant de mer politisk militante. Manifest får oppmerksomhet fordi de er noe annet, og fordi de er et av få miljøer på venstresida som fremstår som kritikere av det rødgrønne regjeringsprosjektet og særlig Arbeiderpartiets ledelse. De definerer seg som en hovedmotstander for Civita, og er den tenketanken på venstresida som har fått mest oppmerksomhet fra mediene. Manifest har spesialisert seg på produksjon av korte pamfletter med fagforeninger som primær målgruppe. I disse pamflettene har de profilert seg om en kritiker av regjeringens arbeidslinje i utformingen av velferdspolitikken. De setter seg ikke alltid så nøye inn i sakene, men videreformidler egne fordommer. Flere ganger har de vist at de ikke helt har kontroll på faktagrunnlaget og de har derfor falt igjennom ved tilløp til debatt.
CIVITA. Den liberale tenkesmien.
- Civita er Norges største og eldste tenketank, og er finansiert av næringslivets organisasjoner og av enkeltstående næringslivsledere. Civita har en klar borgerlig og liberalistisk profil, og har knyttet til seg personer særlig fra Høyre og Frp, i tillegg til enkeltpersoner fra Krf og Venstre. De har i tillegg også knyttet til seg flere forskere som prosjektmedarbeidere, også forskere som ikke har vært engasjert i partipolitikken.
- De satser særlig på samarbeid med og påvirkning av yngre krefter på borgerlig side, og på å knytte dem sammen på tvers av partigrensene.
- Civita er tilpasset norske ganer, og det gjør dem litt vanskelig å forholde seg til. De samarbeider med høyreorienterte britiske og amerikanske tenketanker som inntar mer ytterliggående synspunkter enn det de selv gjør i Norge. Det er et åpent spørsmål om de faktisk er mer moderate enn sine samarbeidspartnere eller om de bare prøver å moderere seg fordi de vet at de ikke vil nå frem i Norge med et mer ekstremt budskap.
- Kirstin Clemet har i flere år vært forgrunnsfiguren for Civita, og hun har vært en effektiv organisasjonsbygger. Civita har de siste årene blitt et kraftsenter for utikling og formidling av et borgerlig og høyreorientert politisk budskap. Civita er åpenbart den mest vellykkede norske tenketanken, og de har lykkes med å flytte den politiske debatten i Norge til høyre.
RES PUBLICA, kritisk grunnhaldning til mange av dagens nyliberale politiske «sanningar»
- Res Publica er i likhet med Manifest også en venstrekonservativ tenketank, og det er bare mindre nyanseforskjeller mellom dem og Manifest. Medlemmene i Res Publica er i hovedsak hentet fra SV og den såkalte venstresida i Arbeiderpartiet.
- Res Publica har som utgangspunkt et positivt syn på den norske samfunnsmodellen, og en kritisk holdning til liberalistisk økonomisk politikk.
- I likhet med Manifest er også Res Publica finansiert av Fagforbundet og en del andre fagforbund, men har forsøkt å innta en mer akademisk og tilbaketrukket profil.
- Res Publica har rekruttert en rekke samfunnsforskere som deler deres synspunkter, og som i flere tilfeller er aktive samfunnsdebattanter. Likevel har Res Publica hittil som organisasjon fremstått som mindre synlig i det offentlige ordskiftet, sammenlignet med Civita og Manifest.
- Res Publica er den tenketanken som har størst potensiale, hvis de greier å rekruttere bredere på venstresida. Og hvis ikke andre griper sjansen og etablerer et bredt sentrum/venstre-alternativ i floraen av tenketanker.
- En venstrekonservativ tenketank som for det meste består av medlemmer i Rødt, museumsvokterne i SV og deler av den såkalte venstresida i Arbeiderpartiet. Manifest er skilt ut som en egen virksomhet fra et forlag med samme navn, men flere sentrale personer går igjen begge steder.
- Manifest er finansiert av de konservative delene av fagbevegelsen, i første rekke Fagforbundet og en del andre LO-forbund som tradisjonelt har vært blant de mer politisk militante. Manifest får oppmerksomhet fordi de er noe annet, og fordi de er et av få miljøer på venstresida som fremstår som kritikere av det rødgrønne regjeringsprosjektet og særlig Arbeiderpartiets ledelse. De definerer seg som en hovedmotstander for Civita, og er den tenketanken på venstresida som har fått mest oppmerksomhet fra mediene. Manifest har spesialisert seg på produksjon av korte pamfletter med fagforeninger som primær målgruppe. I disse pamflettene har de profilert seg om en kritiker av regjeringens arbeidslinje i utformingen av velferdspolitikken. De setter seg ikke alltid så nøye inn i sakene, men videreformidler egne fordommer. Flere ganger har de vist at de ikke helt har kontroll på faktagrunnlaget og de har derfor falt igjennom ved tilløp til debatt.
CIVITA. Den liberale tenkesmien.
- Civita er Norges største og eldste tenketank, og er finansiert av næringslivets organisasjoner og av enkeltstående næringslivsledere. Civita har en klar borgerlig og liberalistisk profil, og har knyttet til seg personer særlig fra Høyre og Frp, i tillegg til enkeltpersoner fra Krf og Venstre. De har i tillegg også knyttet til seg flere forskere som prosjektmedarbeidere, også forskere som ikke har vært engasjert i partipolitikken.
- De satser særlig på samarbeid med og påvirkning av yngre krefter på borgerlig side, og på å knytte dem sammen på tvers av partigrensene.
- Civita er tilpasset norske ganer, og det gjør dem litt vanskelig å forholde seg til. De samarbeider med høyreorienterte britiske og amerikanske tenketanker som inntar mer ytterliggående synspunkter enn det de selv gjør i Norge. Det er et åpent spørsmål om de faktisk er mer moderate enn sine samarbeidspartnere eller om de bare prøver å moderere seg fordi de vet at de ikke vil nå frem i Norge med et mer ekstremt budskap.
- Kirstin Clemet har i flere år vært forgrunnsfiguren for Civita, og hun har vært en effektiv organisasjonsbygger. Civita har de siste årene blitt et kraftsenter for utikling og formidling av et borgerlig og høyreorientert politisk budskap. Civita er åpenbart den mest vellykkede norske tenketanken, og de har lykkes med å flytte den politiske debatten i Norge til høyre.
RES PUBLICA, kritisk grunnhaldning til mange av dagens nyliberale politiske «sanningar»
- Res Publica er i likhet med Manifest også en venstrekonservativ tenketank, og det er bare mindre nyanseforskjeller mellom dem og Manifest. Medlemmene i Res Publica er i hovedsak hentet fra SV og den såkalte venstresida i Arbeiderpartiet.
- Res Publica har som utgangspunkt et positivt syn på den norske samfunnsmodellen, og en kritisk holdning til liberalistisk økonomisk politikk.
- I likhet med Manifest er også Res Publica finansiert av Fagforbundet og en del andre fagforbund, men har forsøkt å innta en mer akademisk og tilbaketrukket profil.
- Res Publica har rekruttert en rekke samfunnsforskere som deler deres synspunkter, og som i flere tilfeller er aktive samfunnsdebattanter. Likevel har Res Publica hittil som organisasjon fremstått som mindre synlig i det offentlige ordskiftet, sammenlignet med Civita og Manifest.
- Res Publica er den tenketanken som har størst potensiale, hvis de greier å rekruttere bredere på venstresida. Og hvis ikke andre griper sjansen og etablerer et bredt sentrum/venstre-alternativ i floraen av tenketanker.
HAR DU HØRT OM venstresidas nye it-bok? Navnet kan med fordel nevnes på raddisfestene i høst: «The spirit level - why equality is better for everyone».
Boka kom i fjor og er skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett. Her bruker de et digert statistikkmateriale for å vise at i samfunn hvor folk står likt økonomisk har de færre problemer.
Der de økonomiske forskjellene mellom folk er størst er problemene størst. I boka viser forfatterne at det er mer sykdom, tidlig død, fedme, kriminalitet og sosial uro i land der forskjellene på inntekt og levekår er store. I land med større likhet er folk i snitt friskere og har det bedre, det er mindre stoffmisbruk, mord og vold, tenåringssvangerskap, fedme, analfabetisme og mer tillit, også om landet som helhet er fattigere.
I sommer har debatten eksplodert. Britiske høyrevridde tenketanker har kommet med tre ulike rapporter for å tilbakevise boka.
DEN LIGGER PÅ BESTSELGERLISTEN på bokhandelen Tronsmo i Oslo, Inga-Marthe Torkildsen forteller om den i intervju og LO omfavner den. The New Statesman rangerte «The Spirit Level» blant de ti viktigste bøkene på 2000-tallet.
- Hvorfor så glade for denne boka som egentlig ikke inneholder noe nytt?
- Folk som har prøvd å argumentere for politisk likhet har tendert til å mene at det er bra i seg selv. Nå har de fått nye argument for det de mente i utgangspunktet, nemlig at likhet fører til bedre helse og at det også er bra for de rike, sier statsviter og Arbeiderpartimedlem Dag Einar Thorsen til Dagbladet.
Han synes boka er en vellykket popularisering.
- Jeg kjente jo til noe av dette i utgangspunktet og ble vel ikke direkte overbevist, men den overlappet med mye av fordommene jeg hadde i utgangspunktet. Det var fint å se alt dette presentert på en så systematisk og lett forståelig måte, sier Thorsen.
- Boka er en utmerket debattbok, men den viser ikke alt den påstår at den viser. Det er som om forfatterne vil hevde at de har vist noe mer enn et interessant mønster de synes å observere, at det er en årsak-virkning som går fra stor likhet til god helse og lite kriminalitet. En seriøs diskusjon om årsak/virkning mangler i boka, og man lærer ikke noe om mekanismene bak. De statistiske analysene er ikke utført på en tilfredstillende måte. De tar ikke hensyn til at de mange faktorene virker samtidig og kan være avhengig av hverandre og bakenforliggende forhold, sier Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved UIO til Dagbladet. Han har sympati med konklusjonene i boka, men ble ikke overbevist.
MINDRE BEKYMRING OG STRESS et velfungerende sosialt liv er årsaken til at likere samfunn klarer seg bedre, mener forfatterne.
De kom fram til sine tall ved å sammenligne en rekke levekår i 23 av de rikeste landene i verden og 49 amerikanske delstater. Og samfunn med større likhet gjør det bedre på praktisk talt alle områder som er viktige for folks livskvalitet. Blant de rikeste
landene gjør de som har størst ulikhet det verre på nesten enhver indikator for livskvalitet.
BOKA HAR UTLØST EN TENKETANKKRIG. Høyresida tror ikke på den, og protesterer på at de rikeste i et samfunn får bedre helse dersom avstanden til de andre er liten. De er ikke med på at det ikke skal lønne seg å jobbe hardt, inntektsutjevning tar fra folk motivasjonen, mener de. De er enige med Daily Telegraph som skrev at «boka er mer en sosialistpreken enn en objektiv analyse av fattigdom.»
- De kritiserer en populær fremstilling for å ikke være nøyaktig og tar ikke hensyn til at den bygger på mer grundige studier. Tenketankene er godt skolerte til å komme med mindre relevant kritikk og gjenta den så ofte at tilstrekkelig mange tror det er sant. De skyr ingen midler, de er mer en villig til å gjenta en løgn så ofte at det blir en sannhet, sier Thorsen.
- De engelske kritikerne går i samme felle som forfatterne, de har heller ikke noen overbevisende statistisk metode å slå i bordet med. Debatten er blitt politisert, og det er litt uheldig at debatten skal gå mellom tenketanker som er avhengig av å få oppmerksomhet. Det er uheldig at den politiske uenigheten skal stå om statistikk og metode, det burde man klare å enes om, mens vurderingene er det man burde diskutere. Nå er det omvendt, uenighet om statistikk er politikk i revers, sier Kalle Moene, som mener politiske tenketanker ikke er de rette til å løse slike problemer.
I NORGE ER DET DEN høyreorienterte tenketanken Civita som har stått for angrepet. De mener forfatternes omgang med statistikk er for enkel. De skriver at om man tar ut USA forsvinner sammenhengen mellom ulikhet og antall drap. Det samme gjelder for overvekt. Tar man bort Japan forsvinner også sammenhengen mellom likhet og levealder. Civita henter kritikken fra den høyreorienterte tenketanken Policy Exchange som ga ut rapporten «Beware of False Prophets» av professor Peter Saunders.
Han mener at visse land er holdt utenfor i boka for å få hypotesen til å gå opp, som Sør-Korea og Tsjekkia, dessuten at kultur og etnisitet kan forklare mer enn økonomisk ulikhet. Den eneste sammenhengen som er riktig er den mellom barnedødelighet og likhet, mener han.
Kritikerne påpeker også at levealderen har gått opp de siste årene selv om ulikhetene har økt. De legger til at Finland, som er et av verdens likeste land, har høyest mordrate, og at Sverige har høyest antall voldtekter.
- Enkelte ting blir underslått. I Japan tjener et stort flertall relativt likt, mens en liten minoritet tjener enormt mye. Måten de beregner likhet på gjør at Japan ved siden av de skandinaviske landene blir et av de mest like. Det finnes mer kompliserte mål på ulikhet som kan gi andre resultater slik at Japan faller bort. Og da sitter man igjen med en analyse som ikke er spesielt overraskende, nemlig at de skandinaviske landene er sære. Spørsmålet blir hva som gjør de sære, likhet eller noe annet. Det samme gjelder USA. Når noen land skiller seg ut kan man fjerne dem fra analysen for å se om sammenhengen fremdeles er til stede. Kritikerne sier at om du fjerner USA og Japan sitter du igjen med at de skandinaviske landene er spesielle i forhold til andre vesteuropeiske land, sier Thorsen.
En annen kritikk handler om at små land (mindre enn tre millioner innbyggere) er holdt utenfor. Monaco, Lichtenstein, Singapore er land med mye ulikhet som klarer seg bra.
- Dette er problemet med enhver storstilt kvantitativ sammenlignende undersøkelse, nemlig at du kan plukke fra hverandre detaljene. Man kan alltid kritisere valgene som er gjort, sier Thorsen.
VENSTRESIDAS TENKETANKER har svart, og starter med å påpeke at boka faktisk er fagfellevurdert (andre fagpersoner har gått gjennom den), mens det er ikke tilfellet for høyresidas kritikk.
Forfatterne har sagt at de fremover bare vil svare på fagfellevurdert kritikk.
- Det er nok smart. Det er en ganske velkjent strategi fra tenketankene at de bare pøser ut store mengder tekst og kritikk til motstanderne gir opp. I begynnelsen virket forfatterne relativt uforberedt på de voldsomme, panikkaktige reaksjonene som kom fra de høyreorienterte tenketankene, sier Thorsen.
Forfatterne har svart på kritikken på nettstedet Equalitytrust. Saunders svarer igjen på sin blogg.
I NORGE ER DET fagforeningstenketanken Res Publica som har forsvart boka. De hevder Civita bruker tvilsom statistikk og begår feilslutninger. De minner om Hellas for overvektseksempelet. Det hjelper ikke å ta bort kun USA. De skriver at et overveldende kildemateriale og 30 års forskning har ført til en entydig konklusjon, og at pamfletten til Saunders er selektiv i sin faktabruk. Hans påstander om at forskjellen i antall drap skyldes at afroamerikanerne er mer voldelige, har ikke falt i god jord, og fått mange til å ta fram grums-ordet.
- Wilkinson og Pickett peker på at ulikhet er det eneste som samvarierer med alle de ulike sosiale problemene, skriver Res Publica. Og fortsetter:
- «The Spirit Level» reiser spørsmål vi må ta på alvor, uavhengig av ideologisk farge.
I Klassekampen har også bokas forsvarere fått spalteplass.
- Kritikken mot «The Spirit Level» rokker ikke ved bokas konklusjoner, skrev kommentator Hallvard Bakke nylig, og oppsummerte motargumentene mot motargumentene.
Han skriver til kritikken at levealder forklares av mange faktorer, ikke bare ulikhet. En forklaring på Finlands mordrate kan være at de har mye våpen i befolkningen, og for Sveriges del er det nok slik at de anmelder flere voldtekter i et likestilt land. Statistikken kan altså ikke så lett sammenlignes her.
DET ER INGENTING som er uavhengig av ideologisk farge her altså, selv om tenketankene selvsagt mener det.
- Tenketanker har valgt sine politiske ståsted og forsøker å finne fram til informasjon som kan bekrefte det de allerede har bestemt seg for. Det er nettopp det som er hovedskillet mellom tenketanker og forskning. For all del, en god del forskere har også bestemt seg på forhånd. Men tenketankene gjør det til normalen, sier Thorsen.
- Hvorfor ble høyresida så aggressive?
- De ser på denne type vellykket popularisering som en trussel, deres evne til å påvirke opinionen reduseres når kunnskap som dette blir populært. Høyresidetenketankene inngår i et tett internasjonalt nettverk og de har ressurser til å drive med denne typen koordinerte angrep på ideer som går mot deres egne fordommer, sier Thorsen.
- Tror du det stemmer at likhet fører til bedre helse også for de rike?
- Forfatterne peker på at i samfunn hvor det er mye utenforskap vil de som er innenfor også være bekymret for en eller annen gang i fremtiden å havne på utsida, relativt bemidlede vil være engstelige. Bemidlede som lever i velferdsstater vil være tryggere på at de ikke havner på gata selv om aksjene stuper. De kan senke skuldrene.
- Men er ikke alt relativt? Tror du ikke Idar Vollvik synes trygd er rimelig skremmende?
- Jo, men de relativt bemidlede kan være trygge på at de har en grei tilværelse om 10 år, de trenger ikke jobbe seg i hjel. Risikovilligheten er dessuten høyere blant entreprenørene i de landene som har en godt utbygget velferdsstat nettopp fordi man ikke risikerer å måtte bo på gata om man går konkurs.
- Er ikke denne forklaringen litt vissivossji?
- Joda, det er ikke så veldig klart hvorfor likhet også er bedre for de godt stilte, men statistikken viser jo det. En annen ting kan være at samfunn preget av økonomisk likhet også har mer tillit og følelse av fellesskap og at det kan være en årsak til god helse selv blant de med høye inntekter. Men i kritikken som har kommet mot boka sies det også at de presenterer en masse sammenhenger uten egentlig å sannsynliggjøre at likhet er en direkte årsak til bedre helse, det kan være andre forhold som forårsaker det.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Boka kom i fjor og er skrevet av Richard Wilkinson og Kate Pickett. Her bruker de et digert statistikkmateriale for å vise at i samfunn hvor folk står likt økonomisk har de færre problemer.
Der de økonomiske forskjellene mellom folk er størst er problemene størst. I boka viser forfatterne at det er mer sykdom, tidlig død, fedme, kriminalitet og sosial uro i land der forskjellene på inntekt og levekår er store. I land med større likhet er folk i snitt friskere og har det bedre, det er mindre stoffmisbruk, mord og vold, tenåringssvangerskap, fedme, analfabetisme og mer tillit, også om landet som helhet er fattigere.
I sommer har debatten eksplodert. Britiske høyrevridde tenketanker har kommet med tre ulike rapporter for å tilbakevise boka.
DEN LIGGER PÅ BESTSELGERLISTEN på bokhandelen Tronsmo i Oslo, Inga-Marthe Torkildsen forteller om den i intervju og LO omfavner den. The New Statesman rangerte «The Spirit Level» blant de ti viktigste bøkene på 2000-tallet.
- Hvorfor så glade for denne boka som egentlig ikke inneholder noe nytt?
- Folk som har prøvd å argumentere for politisk likhet har tendert til å mene at det er bra i seg selv. Nå har de fått nye argument for det de mente i utgangspunktet, nemlig at likhet fører til bedre helse og at det også er bra for de rike, sier statsviter og Arbeiderpartimedlem Dag Einar Thorsen til Dagbladet.
Han synes boka er en vellykket popularisering.
- Jeg kjente jo til noe av dette i utgangspunktet og ble vel ikke direkte overbevist, men den overlappet med mye av fordommene jeg hadde i utgangspunktet. Det var fint å se alt dette presentert på en så systematisk og lett forståelig måte, sier Thorsen.
- Boka er en utmerket debattbok, men den viser ikke alt den påstår at den viser. Det er som om forfatterne vil hevde at de har vist noe mer enn et interessant mønster de synes å observere, at det er en årsak-virkning som går fra stor likhet til god helse og lite kriminalitet. En seriøs diskusjon om årsak/virkning mangler i boka, og man lærer ikke noe om mekanismene bak. De statistiske analysene er ikke utført på en tilfredstillende måte. De tar ikke hensyn til at de mange faktorene virker samtidig og kan være avhengig av hverandre og bakenforliggende forhold, sier Kalle Moene, professor ved Økonomisk institutt ved UIO til Dagbladet. Han har sympati med konklusjonene i boka, men ble ikke overbevist.
MINDRE BEKYMRING OG STRESS et velfungerende sosialt liv er årsaken til at likere samfunn klarer seg bedre, mener forfatterne.
De kom fram til sine tall ved å sammenligne en rekke levekår i 23 av de rikeste landene i verden og 49 amerikanske delstater. Og samfunn med større likhet gjør det bedre på praktisk talt alle områder som er viktige for folks livskvalitet. Blant de rikeste
landene gjør de som har størst ulikhet det verre på nesten enhver indikator for livskvalitet.
BOKA HAR UTLØST EN TENKETANKKRIG. Høyresida tror ikke på den, og protesterer på at de rikeste i et samfunn får bedre helse dersom avstanden til de andre er liten. De er ikke med på at det ikke skal lønne seg å jobbe hardt, inntektsutjevning tar fra folk motivasjonen, mener de. De er enige med Daily Telegraph som skrev at «boka er mer en sosialistpreken enn en objektiv analyse av fattigdom.»
- De kritiserer en populær fremstilling for å ikke være nøyaktig og tar ikke hensyn til at den bygger på mer grundige studier. Tenketankene er godt skolerte til å komme med mindre relevant kritikk og gjenta den så ofte at tilstrekkelig mange tror det er sant. De skyr ingen midler, de er mer en villig til å gjenta en løgn så ofte at det blir en sannhet, sier Thorsen.
- De engelske kritikerne går i samme felle som forfatterne, de har heller ikke noen overbevisende statistisk metode å slå i bordet med. Debatten er blitt politisert, og det er litt uheldig at debatten skal gå mellom tenketanker som er avhengig av å få oppmerksomhet. Det er uheldig at den politiske uenigheten skal stå om statistikk og metode, det burde man klare å enes om, mens vurderingene er det man burde diskutere. Nå er det omvendt, uenighet om statistikk er politikk i revers, sier Kalle Moene, som mener politiske tenketanker ikke er de rette til å løse slike problemer.
I NORGE ER DET DEN høyreorienterte tenketanken Civita som har stått for angrepet. De mener forfatternes omgang med statistikk er for enkel. De skriver at om man tar ut USA forsvinner sammenhengen mellom ulikhet og antall drap. Det samme gjelder for overvekt. Tar man bort Japan forsvinner også sammenhengen mellom likhet og levealder. Civita henter kritikken fra den høyreorienterte tenketanken Policy Exchange som ga ut rapporten «Beware of False Prophets» av professor Peter Saunders.
Han mener at visse land er holdt utenfor i boka for å få hypotesen til å gå opp, som Sør-Korea og Tsjekkia, dessuten at kultur og etnisitet kan forklare mer enn økonomisk ulikhet. Den eneste sammenhengen som er riktig er den mellom barnedødelighet og likhet, mener han.
Kritikerne påpeker også at levealderen har gått opp de siste årene selv om ulikhetene har økt. De legger til at Finland, som er et av verdens likeste land, har høyest mordrate, og at Sverige har høyest antall voldtekter.
- Enkelte ting blir underslått. I Japan tjener et stort flertall relativt likt, mens en liten minoritet tjener enormt mye. Måten de beregner likhet på gjør at Japan ved siden av de skandinaviske landene blir et av de mest like. Det finnes mer kompliserte mål på ulikhet som kan gi andre resultater slik at Japan faller bort. Og da sitter man igjen med en analyse som ikke er spesielt overraskende, nemlig at de skandinaviske landene er sære. Spørsmålet blir hva som gjør de sære, likhet eller noe annet. Det samme gjelder USA. Når noen land skiller seg ut kan man fjerne dem fra analysen for å se om sammenhengen fremdeles er til stede. Kritikerne sier at om du fjerner USA og Japan sitter du igjen med at de skandinaviske landene er spesielle i forhold til andre vesteuropeiske land, sier Thorsen.
En annen kritikk handler om at små land (mindre enn tre millioner innbyggere) er holdt utenfor. Monaco, Lichtenstein, Singapore er land med mye ulikhet som klarer seg bra.
- Dette er problemet med enhver storstilt kvantitativ sammenlignende undersøkelse, nemlig at du kan plukke fra hverandre detaljene. Man kan alltid kritisere valgene som er gjort, sier Thorsen.
VENSTRESIDAS TENKETANKER har svart, og starter med å påpeke at boka faktisk er fagfellevurdert (andre fagpersoner har gått gjennom den), mens det er ikke tilfellet for høyresidas kritikk.
Forfatterne har sagt at de fremover bare vil svare på fagfellevurdert kritikk.
- Det er nok smart. Det er en ganske velkjent strategi fra tenketankene at de bare pøser ut store mengder tekst og kritikk til motstanderne gir opp. I begynnelsen virket forfatterne relativt uforberedt på de voldsomme, panikkaktige reaksjonene som kom fra de høyreorienterte tenketankene, sier Thorsen.
Forfatterne har svart på kritikken på nettstedet Equalitytrust. Saunders svarer igjen på sin blogg.
I NORGE ER DET fagforeningstenketanken Res Publica som har forsvart boka. De hevder Civita bruker tvilsom statistikk og begår feilslutninger. De minner om Hellas for overvektseksempelet. Det hjelper ikke å ta bort kun USA. De skriver at et overveldende kildemateriale og 30 års forskning har ført til en entydig konklusjon, og at pamfletten til Saunders er selektiv i sin faktabruk. Hans påstander om at forskjellen i antall drap skyldes at afroamerikanerne er mer voldelige, har ikke falt i god jord, og fått mange til å ta fram grums-ordet.
- Wilkinson og Pickett peker på at ulikhet er det eneste som samvarierer med alle de ulike sosiale problemene, skriver Res Publica. Og fortsetter:
- «The Spirit Level» reiser spørsmål vi må ta på alvor, uavhengig av ideologisk farge.
I Klassekampen har også bokas forsvarere fått spalteplass.
- Kritikken mot «The Spirit Level» rokker ikke ved bokas konklusjoner, skrev kommentator Hallvard Bakke nylig, og oppsummerte motargumentene mot motargumentene.
Han skriver til kritikken at levealder forklares av mange faktorer, ikke bare ulikhet. En forklaring på Finlands mordrate kan være at de har mye våpen i befolkningen, og for Sveriges del er det nok slik at de anmelder flere voldtekter i et likestilt land. Statistikken kan altså ikke så lett sammenlignes her.
DET ER INGENTING som er uavhengig av ideologisk farge her altså, selv om tenketankene selvsagt mener det.
- Tenketanker har valgt sine politiske ståsted og forsøker å finne fram til informasjon som kan bekrefte det de allerede har bestemt seg for. Det er nettopp det som er hovedskillet mellom tenketanker og forskning. For all del, en god del forskere har også bestemt seg på forhånd. Men tenketankene gjør det til normalen, sier Thorsen.
- Hvorfor ble høyresida så aggressive?
- De ser på denne type vellykket popularisering som en trussel, deres evne til å påvirke opinionen reduseres når kunnskap som dette blir populært. Høyresidetenketankene inngår i et tett internasjonalt nettverk og de har ressurser til å drive med denne typen koordinerte angrep på ideer som går mot deres egne fordommer, sier Thorsen.
- Tror du det stemmer at likhet fører til bedre helse også for de rike?
- Forfatterne peker på at i samfunn hvor det er mye utenforskap vil de som er innenfor også være bekymret for en eller annen gang i fremtiden å havne på utsida, relativt bemidlede vil være engstelige. Bemidlede som lever i velferdsstater vil være tryggere på at de ikke havner på gata selv om aksjene stuper. De kan senke skuldrene.
- Men er ikke alt relativt? Tror du ikke Idar Vollvik synes trygd er rimelig skremmende?
- Jo, men de relativt bemidlede kan være trygge på at de har en grei tilværelse om 10 år, de trenger ikke jobbe seg i hjel. Risikovilligheten er dessuten høyere blant entreprenørene i de landene som har en godt utbygget velferdsstat nettopp fordi man ikke risikerer å måtte bo på gata om man går konkurs.
- Er ikke denne forklaringen litt vissivossji?
- Joda, det er ikke så veldig klart hvorfor likhet også er bedre for de godt stilte, men statistikken viser jo det. En annen ting kan være at samfunn preget av økonomisk likhet også har mer tillit og følelse av fellesskap og at det kan være en årsak til god helse selv blant de med høye inntekter. Men i kritikken som har kommet mot boka sies det også at de presenterer en masse sammenhenger uten egentlig å sannsynliggjøre at likhet er en direkte årsak til bedre helse, det kan være andre forhold som forårsaker det.
Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen