Vi ankommer medinaen like før sola går ned, fulgt av en gammel mann uten tenner og med tralle, som viser vei inn i det trange smuget der riaden vi skal sove i ligger. Smågatene er stille. Så, forbi tre krydderselgere, skinntøfler i alle farger og størrelser, gjennom en port og ut på den åpne plassen, eksploderer Afrikas travleste torg i stemmer, lukter, røy, farger og folk.

Her, i en by i et land så fjernt man kan komme fra Norge i kultur, har kunstner, fotograf, interiørstylist og frisør Tor Halvorsen funnet sitt eget eventyr. Han ble forelsket. Det er sju år siden nå.

—Jeg kom hit første gang for å være med på astrologikurs ute i ørkenen, og jeg ble utrolig fascinert av landet, og av Marrakech, forteller Tor Halvorsen. Han måtte tilbake.

TILFELDIGHETENE — eller skjebnen — ville at han seinere ble med den norske forfatteren Thor Arne Hauer, som bor i Marrakech, for å se på et hus for noen andre nordmenn. I det de låste seg inn den lave døra i den smale blindveien visste Tor instinktivt at han ville ha huset, ville være her, ville oppleve den mystiske byen og de fargerike menneskene.

For seks år siden kjøpte han «Riad Mystique» sammen med en venninne, for nærmere en halv million kroner. Huset, en tradisjonell marokkansk riad fra 1700-tallet, er bygd rundt en åpen plass, et atrium. Over deg ser du himmelen skifte fra blå til svart over de rosa husene i Marrakech.

—Dette er min hytte. Her kan jeg oppfylle drømmene mine. Her føler jeg meg levende, ekte, uten alt stæsj og styr som vi omgir oss med til vanlig. Kanskje fordi marokkanerne er mer avslappet, mer åpne. Og fordi de ser deg, rett inn i sjelen, sier Tor.

Selv lever han av å se folk — gjennom kameralinsa, gjennom malerpenselen, eller gjennom kommunikasjon på forskjellige måter. I sommer flyttet han fra Akershus til Røst, den ytterst bebodde øya i Lofoten. Her, fra et gammelt fiskemottak, skal han drive eventfirmaet sitt «T.H.E. Creator.»

DEN FANTASTISKE låven han hadde på Toten, som har vært avbildet i både norske og utenlandske interiørmagasiner, er tømt og forlatt. Det samme er gården han hadde i Aurskog.

Det første Tor forelsket seg i da han gikk inn i «Riad Mystique», var flisene. De vakre, fargerike marokkanske flisene.

—Det ser jo ut som det er flismakerens sønn som har bodd  her, sier han, og stryker over de grønne og gule flisene i trappeoppgangen. Flisene ender i de vakreste border på veggen, alt håndlaget for mange, mange år siden. De fleste møblene er bestilt og spesiallaget av lokale håndverkere, og alt er holdt i marokkansk stil: Mørkt tre, snirklete utskjæringer, små tebord og lykter i alle størrelser.

—Her kan du få det nydeligste håndverk for en rimelig penge, sier Tor, som har god kjennskap til de mange interiørbutikkene i byen. For tepper og puter og lykter trenger han bare gå noen meter for å prute på i en av de mange bodene i medinaen.

I stua i andre etasje pryder Tors egenproduserte paljetteppe veggen over sebrasofaen, og i lesekroken har de rosa gulvflisene fått bestemme fargevalget.

—Dette er et intimhus, med stue og to soverom. Nede i første etasje foregår dagliglivet, skjermet fra sola som steiker om dagen. Oppe i andre etasje kan jeg nyte livet når sola har gått ned, og om kvelden går jeg opp på taket, ser på stjernene, og kjenner meg nærmest åndelig.

HER OPPE BOR magien om kvelden. Selv om det sydende torget Djemaa el Fna er bare fem minutter unna, er det stille på taket. Marrakech kalles den rosa byen, og her oppe har Tor og gjestene, denne gangen broren og nevøen, utsikt langt over naboers tak. Når sola går ned, blir alt rosa.

Tor har bakgrunn som frisør og stylist, interiørstylist, kunstner og fotograf, og har samlet all sin erfaring i «Det 8. under», som tilbyr seminarer og foredrag for både næringsliv og privatpersoner. Målet med kursene er å utvikle og forsterke sin egen identitet, men også å utfordre sine fordommer og måten man ser seg selv og hverandre på. Dette gjøres blant annet gjennom kreativitet, sminke og styling, og målet er å finne både indre og ytre skjønnhet.

- Mitt livsmotto er: Livet er ikke lett — bare fantastisk, sier Tor, og smiler med svartsminkede øyne. Han tiltrekkes av kontrastene her i livet. I mystiske, mytiske Marokko henter han andre impulser enn på det forblåste fiskersamfunnet Røst, der det bor 600 mennesker.

—Jeg ser meg sjelden tilbake. Jeg elsker å reise, og jeg tror jeg har vært nomade i et tidligere liv. Å reise er å møte seg selv. Det er ikke så viktig hva som er hjemme — jeg har hjertet inne i meg selv, sier Tor.

DA HAN KOM til Marokko denne gangen, hadde været vært hardt mot riaden. En vannlekkasje har laget tydelige spor både på kjøkkenet og badet, og møblene eldes fortere enn vanlig. De to soverommene er mest skjermet, mens det åpne rommet kan få hard medfart av både sol og regn.

Badet i huset er pusset opp og modernisert, men de vakre flisene som Tor forelsket seg i for seks år siden, får stå til de forsvinner. De hører til husets sjel.

—Flisene gjorde det litt vanskelig å velge farger, derfor er det mye sort og hvitt, for å nøytralisere alle fargene. Jeg er veldig fornøyd med de hvitlakkerte prismekronene — og det svarte badet. Jeg er ikke veldig glad i rosa, men valgte det oppe på grunn av flisene. Det har et litt slitt preg, noe jeg liker — slitt og glamorøst.

Med lyst, halvlangt hår, skjegg og svarte briller, skiller pastor Halvorsen, som han liker å kalle seg, seg ut fra den jevne marokkaner. Inne i medinaen, i hans egen lille gate, er det få turister. De fleste holder seg på torget Djemaa el Fna.

—Jeg føler meg respektert her, selv om jeg er annerledes. Kanskje fordi jeg behandler folk med respekt, sier Tor, som elsker å gå rundt i de trange gatene, kjøpe den mest modne frukten, nyte de vakre fargene, de fremmede luktene, og de åpne menneskene. Like mye som han elsker å stå på sin egen takterrasse og male i solnedgangen, drikke hvitvin i sebrasofaen eller pusle rundt i stua.

—Jeg er blitt veldig glad i dette huset, det tar vare på meg, sier Tor Halvorsen.
gro@dagbladet.no