Adam Sandler går gjennom «Grown Ups» som i søvne.
Men la meg bare si, slik jeg ville sagt til en venninne på vei inn i et destruktivt forhold: Jeg tror noen, i dette tilfellet regissør Dennis Dugan og produsent og hovedrolleinnehaver Sandler, tar dere for gitt. Dere fortjener bedre prompevitser enn dette.
For gutta
«Grown Ups» er en bredbent komedie av, med og for gutta.Fem barndomsvenner gjenforenes i basketballtrenerens begravelse og drar på hyttetur med koner og barn på slep. Morsomhetene mellom de fem handler, ved siden av sport og fiske, om hvor mye sex det blir på dem i sine respektive ekteskap, om hvor gjerne de skulle ligget med den fine datteren til healeren Rob (Schneider) og hvor ugjerne de skulle ligget med den lett aldersstegne konen til samme mann.
Hvor motbydelig de finner tanken på at sistnevnte er et seksuelt vesen, er gjenstand for vits etter vits, og blir ikke bedre av syv ekstra omdreininger.
Vitserester
Og her er hovedproblemet ved «Grown Ups»: Det er ikke nok gode replikker eller ideer. Regissør Dennis Dugan eier ikke timing. Han bruker evigheter på å bygge opp mot banale punchlines og dveler gruoppvekkende lenge ved reaksjonsklippene i etterkant. Han varmer gamle vitserester opp i mikroen igjen og igjen.Adam Sandler, som har blitt steinrik på enkle komedier av denne typen, må se og skjerpe seg og gi litt tilbake. Han går gjennom filmen som i søvne. Rob Schneider er som vanlig intenst umorsom. «Grown Ups» gjøres nesten levelig av Chris Rock, som er den hjemmeværende i sin familie og går helhjertet opp i rollen, og glimtvis av en selvsarkastisk Kevin James.
Men også godslig guttehumor må gjøres ordentlig. Selv laidback sexprat må skrives med smartness og omhu for å fungere på film. Det blir, i likhet med sexlivet til flere av de voksne guttene i hovedrollen, for slapt.



