Ekskonas dokumentar er det viktigste så langt i Knausgård-debatten.

Tips oss 2400

FØLG OSS PÅ TWITTER!

KOMMENTAR: Klimaks i den imponerende radiodokumentaren «Tonjes versjon» — om journalisten Tonje Aurslands erfaringer med å bli romanfigur — kommer mot slutten. Da møter Aursland sin eksmann Karl Ove Knausgård igjen, fire år etter siste møte.

Det er knapt til å tro at vi også skal få høre på, og det kjennes i grunnen både flaut og flott å få høre på. Utdragene arter seg dels som en samtale, dels som et intervju — som sådan det klart beste jeg har hørt med Knausgård dette siste året.

Opp imot uforsvarlig

«Dette prosjektet er helt opp imot uforsvarlig», innrømmer han. «Likevel valgte du å gjøre det», sier Aursland. «Ja.» «Hvorfor det?» spør Tonje. «Fordi jeg har ment at...», sier Karl Ove. Lang pause, undertrykt stønn. « ... At mine motiver var gode.»

Det er et så himmelropende dårlig svar at du får lyst til å stoppe båndet og rope høyt; det gjør det tydelig for all verden at sinnelagsetikk må være noe av det dummeste menneskene har kommet opp med siden kløpulver. Du kan høre at Knausgård selv syns svaret er dårlig.

Et av de viktigste innspillene hittil

Et av de mest fascinerende trekkene ved Min Kamp-prosjektet er aktiviteten den har utløst i offentligheten, fra tidsskriftartikler til tabloidoppslag.

Dokumentaren «Tonjes versjon» er et av de viktigste innspillene hittil. Uansett hva en måtte mene om romanenes etikk, er det viktig at de som blir berørt får anledning til å fortelle på egne premisser. Dokumentaren får tydelig fram erfaringene som står på spill, uten å henfalle til offerretorikk.

Knausgård burde være glad

Den er en kollektiv finger i øyet på folk som meg, som har ment og tenkt om hva bøkene kan ha betydd — og som i tillegg ustanselig har mast på menneskene bak for «uttalelser». Den minner oss om at livet oftere burde vært sånn, at alle fikk fortelle sin historie selv.

I grunnen burde Knausgård være ordentlig glad for at han har en eks-kone som ikke bare har hatt styrke til å holde kjeft, men også klokskap til å svare til slutt. Resultatet av det er at vi tilhørere også får en liten mulighet til å bli klokere. Omtrent på samme måte som MK-bøkene — på tross av all sin egoisme — har åpnet leserne mot verden. Neste gang forfatteren leter etter en begrunnelse, bør han begynne her.

Kommentaren er skrevet av Trygve Riiser Gundersen, som er litteraturanmelder i Dagbladet.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør