FILM: Paul Conroy (Ryan Reynolds) våkner i totalt mørke og har vanskelig for å puste. Han får tent sin Zippo og skjønner at han er levende begravet - i Irak.

Ganske snart ringer mobilen, men den er ikke hans. Kidnapperne har lagt den i kista. Paul begynner å ringe nummer han husker, men det er lite hjelp å få på nødnummeret eller hos venner og familie som ikke tar telefonen.  

Alt dette er med på å øke panikken og følelsen av klaustrofobi som den spanske regissøren Rodrigo Cortès gjerne vil smitte oss med. Sammen med filmfotograf Eduard Grau tyner de den trange treboksen for oppfinnsomme kameravinkler og fargetoner. Filmen er laget for under to millioner dollar og teknisk sett imponerende.  

Dumme kidnappere

Men før vi har nådd halvveis, virker det som om alle går lei, regissøren inkludert. Han tenker muligens: «Fanken, heller, det var jo en god idé. Halvannen time inni ei kiste, strenge rammer. Jeg er glad vi prøvde. Uansett er det bra trening for neste film. God på små flater, som det heter i fotballen.»  

Ideen er god nok til en halvtimes episode av «The Twilight Zone», men hadde egnet seg bedre som radioteater. Selv ble jeg sittende og lure på hvor dumme kidnappere kan være. Står det ikke i læreboka at du bør kontrollere situasjonen, ikke risikere at gisselet kveles av luftmangel eller røyk fra et uhell med lighteren.  

Påklistret

Jeg vil ikke avsløre mer,  men filmen har flere logiske brister som svekker muligheten til innlevelse. Det samme gjelder det politiske aspektet.

Paul er en sivil trailersjåfør som blir latt i stikken av sin arbeidsgiver og amerikanske myndigheter, men kritikken føles til dels påklistret. Personene han snakker med på mobilen er såpass karikerte at det virker som om «Buried» er laget av horrorfans som har skummet avisoverskriftene og synes filmen bør ha et budskap.  

Ryan Reynolds er ikke dårlig i rollen, men han er heller ikke bedre enn materialet han har fått å jobbe med.