«The whisky trail» er blitt en stor turistindustri i Skottland.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
OM WHISKY OG WHISKEY
MALTWHISKY
Egentlig dobbeltdestilert "øl" laget av gjæret byggmalt.MALT: Bygget fuktes og spirer for å omdanne stivelse til sukker.
Prosessen stoppes ved tørking og røyking i ovner fyrt med torv.
Maltet knuses og tilsettes vann og gjær.
"Ølet" siles fra og destilleres.
Whisky lagres på eikefat, helst brukte bourbonfat eller cherryfat.
Smaken fås først og fremst fra fatlagringen, og røykingen.
Gjæren og vannet har ingen eller beskjeden betydning for whiskysmaken.
Scotch:
Single Malt: Maltwhisky fra et enkelt destilleri. Utpreget røyksmak.Grain Whisky: Laget av mais eller hvete.
Blended Whisky: En blandet whisky, ofte flere singlemalt og grain whiskyr.
Annen:
Irish Whiskey: Merk skrivemåten. Laget av urøkt byggmalt. Destilleres tre ganger til et mye rundere produkt enn all annen whisky. Ingen røyksmak.Bourbon: Amerikansk maiswhisky.
Rye Whiskey: Amerikansk eller canadisk whisky laget av rug.
se også : whisky.com og whiskymag.com
I BAREN: Whiskysmaking i baren på Hotel Malmaison i Aberdeen. Her har de eksperter og et utvalg whiskysorter du skal lete lenge etter. Legg merke til glassene.
108 destillerier
FOR PUBLIKUM
Omtrent en tredjedel av alle destilleriene i Skottland er åpne for publikum hver dag. Tar vi med dem som krever forhåndsavtale, da er det mulig å besøke nesten halvparten av de 108 whiskydestilleriene.
DISTRIKTER
Destilleriene er fordelt etter fem distrikter for malt whisky, Islay malt. Lowland malt, Campbeltown malt, Highland malt og Speyside malt teller til sammen 101 destillerier. I tillegg kommer syv destillerier for grain whisky, laget av annet en maltet bygg.
Omtrent en tredjedel av alle destilleriene i Skottland er åpne for publikum hver dag. Tar vi med dem som krever forhåndsavtale, da er det mulig å besøke nesten halvparten av de 108 whiskydestilleriene.
DISTRIKTER
Destilleriene er fordelt etter fem distrikter for malt whisky, Islay malt. Lowland malt, Campbeltown malt, Highland malt og Speyside malt teller til sammen 101 destillerier. I tillegg kommer syv destillerier for grain whisky, laget av annet en maltet bygg.
NORSK: Jana Jacobsen fra Færøyene og snakker norsk til glede for mange norske som besøker Glenfiddich og som ikke er velbefarne i engelsk med skotsk dialekt.
Se større kart Keith
KOMME DIT
Fly til Aberdeen
"The Whisky Trail" arrangeres av turoperatører, men det er like greit å dra på egenhånd.
Widerøe flyr til Aberdeen fra både Bergen og Stavanger.
SAS flyr til Aberdeen og Edinbourgh, dit kan du også fly med Norwegian.
Siden Aberdeen er oljeby er det billigere å fly i helgene.
Reis flere sammen og lei minibus med sjåfør om man ikke har med egen avholdsperson som kjører.
"The Whisky Trail" arrangeres av turoperatører, men det er like greit å dra på egenhånd.
Widerøe flyr til Aberdeen fra både Bergen og Stavanger.
SAS flyr til Aberdeen og Edinbourgh, dit kan du også fly med Norwegian.
Siden Aberdeen er oljeby er det billigere å fly i helgene.
Reis flere sammen og lei minibus med sjåfør om man ikke har med egen avholdsperson som kjører.
KEITH, SKOTTLAND (Dagbladet): Det henger en egen duft i luften.
En blanding av brent torv og noe mer flyktig.
Soppdekte hustak avslører dunster av alkohol fra gamle eikefat.
Vi er midt i whiskyland, rett utenfor byen Keith, i Speyside Malt.
Mannen som møter oss på Strathisla Destillery er rødhåret, rund og blid, med en tittel av den pompøse sorten.
Ian Logan er International Brand Ambassadør hos Chivas Brothers. Han reiser verden rundt, men legger ikke skjul på at det er her ved elva som har gitt destilleriet navn han trives best.
Strathisla Destillery ser omtrent ut som det har gjort alltid, - siden 1786, og er Skottlands eldste destilleri som er i full drift.
Her lages Chivas Brothers single malt som bærer destilleriets navn.
Innenfor lukter det øl.
«Ambassadør» Logan er en kunnskapsrik fagmann som tar oss gjennom hele prosessen.
Han snakker sammenbitt dialekt med trange vokaler. Vi får likevel med det meste fordi det blir en reprise fra gårsdagens besøk på Glenfiiddich.
Sistnevnte mer fabrikkaktig og en drillet turistmaskin, som å sammenlikne en tur til Remy Martin mot et besøk hos Braastad i Cognac. Men bare nesten, for hos Remy Martin blir turistene kjørt rundt med tog.
Smått og godt
Skottene liker å fortelle at det rene vannet og nettopp deres kilde er viktig for smaken. Spiringen av byggkornet som gjør stivelse til sukker, maltingen er avgjørende for gjæringen.
Tørking med varierende grad av røyking av malten gir nok mer smak.
Så tilsettes vann og gjær og det brygges et øl, et ganske vondt og sterkt øl.
Så destilleres ølet to ganger før spriten som holder 70 prosent legges på fat.
Mesteparten av smaken tilføres alkoholen i eikefatene.
De er brukte, som regel til bourbon, kanskje til sherry og i noen tilfelle til portvin.
Smaken fra forgjengerne i alkoholens verden og det faktum at gjenbruken innebærer at fatene blir svidd på innsida først, bidrar til variasjoner i smak, fra den ene whiskyen til den andre.
Flottest er det i selve brenneriet, der ølet blir varmet opp for så å bli avkjølt.
Kobberkjelene med svanehals er skinnende blanke. Ved 78 grader kondenserer spritdampen og spriten tas ut.
Det er akkurat den samme prosessen i alle brennerier, kunsten er å bestemme kroppen eller hjertet i destilleringsprosessen. Hodet er den første delen av spriten som ikke skal brukes og halen dens siste delen. Her er det nyanser som er med å bestemme kvaliteten på sluttproduktet.
Prinsippet er det samme om man varmer opp øl, vin, gjæret potet eller annen sats, spriten er et kjært barn med mange navn.
Whiskyen og destillasjonen kan visstnok spores tilbake til en gang på 800 tallet, i et kloster i Irland.
Og vi følger merkeambassadør Logan over plassen inn i det aller helligste.
Her ligger tønnene fulle av edle dråper, de aller edleste bak et kraftig gitter, i et avlukke merket «The Royal Salute Vault».
Her ligger gamle fat med blended whisky, Chivas Regal merket med kongelig salutt og noen riktig gamle single malt.
Tid for smaking.
Tilbake i dype skinnsofaer kommer det glass med edle dråper på bordet, og en karaffel med vann, fra kilden til Strathisla.
- Care for a dram? Logan bruker et uttrykk vi forstår og som klinger godt i ørene hos en med aner fra Drammen.
- Jeg kjenner ingen i whiskybransjen som drikker whiskyen bar, slår Ian Logan fast.
Vannet skal aller helst være fra samme kilde som det som brukes i produksjonen forstår vi. Vannet skal være ved romtemperatur. Is i whiskyen er verre enn å banne i kjerka.
- Nobody, gjentar han og forklarer at smaken kommer best fram når whiskyen er tynnet til 20 prosent alkohol. Spritsmaken dreper mye av den fyldige whiskysmaken må vi forstå.
Så de barskingene som drikker Islay malt, med den kraftigste røyksmaken , helt bar, de er ganske barbariske i skottenes øyne.
Men det er jo en smak sak.
Vi foretrekker det mindre røkte og aller helst den irske varianten uten røyktørking av malten.
Den er destillert en gang mer enn single malt.
Den kalles whiskey.
En blanding av brent torv og noe mer flyktig.
Soppdekte hustak avslører dunster av alkohol fra gamle eikefat.
Vi er midt i whiskyland, rett utenfor byen Keith, i Speyside Malt.
Mannen som møter oss på Strathisla Destillery er rødhåret, rund og blid, med en tittel av den pompøse sorten.
Ian Logan er International Brand Ambassadør hos Chivas Brothers. Han reiser verden rundt, men legger ikke skjul på at det er her ved elva som har gitt destilleriet navn han trives best.
Strathisla Destillery ser omtrent ut som det har gjort alltid, - siden 1786, og er Skottlands eldste destilleri som er i full drift.
Her lages Chivas Brothers single malt som bærer destilleriets navn.
Innenfor lukter det øl.
«Ambassadør» Logan er en kunnskapsrik fagmann som tar oss gjennom hele prosessen.
Han snakker sammenbitt dialekt med trange vokaler. Vi får likevel med det meste fordi det blir en reprise fra gårsdagens besøk på Glenfiiddich.
Sistnevnte mer fabrikkaktig og en drillet turistmaskin, som å sammenlikne en tur til Remy Martin mot et besøk hos Braastad i Cognac. Men bare nesten, for hos Remy Martin blir turistene kjørt rundt med tog.
Smått og godt
Skottene liker å fortelle at det rene vannet og nettopp deres kilde er viktig for smaken. Spiringen av byggkornet som gjør stivelse til sukker, maltingen er avgjørende for gjæringen.
Tørking med varierende grad av røyking av malten gir nok mer smak.
Så tilsettes vann og gjær og det brygges et øl, et ganske vondt og sterkt øl.
Så destilleres ølet to ganger før spriten som holder 70 prosent legges på fat.
Mesteparten av smaken tilføres alkoholen i eikefatene.
De er brukte, som regel til bourbon, kanskje til sherry og i noen tilfelle til portvin.
Smaken fra forgjengerne i alkoholens verden og det faktum at gjenbruken innebærer at fatene blir svidd på innsida først, bidrar til variasjoner i smak, fra den ene whiskyen til den andre.
Flottest er det i selve brenneriet, der ølet blir varmet opp for så å bli avkjølt.
Kobberkjelene med svanehals er skinnende blanke. Ved 78 grader kondenserer spritdampen og spriten tas ut.
Det er akkurat den samme prosessen i alle brennerier, kunsten er å bestemme kroppen eller hjertet i destilleringsprosessen. Hodet er den første delen av spriten som ikke skal brukes og halen dens siste delen. Her er det nyanser som er med å bestemme kvaliteten på sluttproduktet.
Prinsippet er det samme om man varmer opp øl, vin, gjæret potet eller annen sats, spriten er et kjært barn med mange navn.
Whiskyen og destillasjonen kan visstnok spores tilbake til en gang på 800 tallet, i et kloster i Irland.
Og vi følger merkeambassadør Logan over plassen inn i det aller helligste.
Her ligger tønnene fulle av edle dråper, de aller edleste bak et kraftig gitter, i et avlukke merket «The Royal Salute Vault».
Her ligger gamle fat med blended whisky, Chivas Regal merket med kongelig salutt og noen riktig gamle single malt.
Tid for smaking.
Tilbake i dype skinnsofaer kommer det glass med edle dråper på bordet, og en karaffel med vann, fra kilden til Strathisla.
- Care for a dram? Logan bruker et uttrykk vi forstår og som klinger godt i ørene hos en med aner fra Drammen.
- Jeg kjenner ingen i whiskybransjen som drikker whiskyen bar, slår Ian Logan fast.
Vannet skal aller helst være fra samme kilde som det som brukes i produksjonen forstår vi. Vannet skal være ved romtemperatur. Is i whiskyen er verre enn å banne i kjerka.
- Nobody, gjentar han og forklarer at smaken kommer best fram når whiskyen er tynnet til 20 prosent alkohol. Spritsmaken dreper mye av den fyldige whiskysmaken må vi forstå.
Så de barskingene som drikker Islay malt, med den kraftigste røyksmaken , helt bar, de er ganske barbariske i skottenes øyne.
Men det er jo en smak sak.
Vi foretrekker det mindre røkte og aller helst den irske varianten uten røyktørking av malten.
Den er destillert en gang mer enn single malt.
Den kalles whiskey.
KEITH: Føløg skiltene og du finner alltid et destilleri langs The Whisky Trail.
ØL: Ian Logan henter opp en smaksprøve av alkoholen som skal destilleres og bli til whisky.
SALLUTERT: Vellagret og dyr er whiskyen på disse tønnene.
AMBASSADØR: Ian Logan utenfor det aller helligste, Ther Royal Salute Vault.
VISITORS: Egen inngang og kinosal for whiskyturister hos Glenfiddich.
BRENNERIET: Glenfiddich har et destilleri med stor kapasitet.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen