Ny teknologi, smarte hus og energiproduksjon som også gir strøm til bilen, spår ekspertene.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
MANGE BOLIGER: Miljøbyen Granåsen skal bygges ut med eneboliger, rekkehus og leiligheter, tilsammen ca 300 boliger. Eneboligene oppføres med passivhuskrav. Foto: Heimdal Eiendomsmegling
Er du opptatt av at boligen din er miljøvennlig?
FØRSTE SPADETAK: Kommunalminister Liv Signe Navarsete markerer byggestart for passivhusene i Rudshagen borettslag 1. oktober. Foto: OBOS/nyebilder.no
Slik blir husene i:
2020:
Utgangspunktet vil antagelig være et passivhus omtrent slik vi kjenner det i dag. På taket er det en solfanger som produserer mesteparten av varmtvannet. På resten av taket er det et solcellepanel som leverer energi til lysanlegget og annet elektrisk utstyr. Huset er nær nullenergi, men har kanskje en liten biobasert varmekilde som sørger for tilleggsoppvarming når sola ikke skinner. Du har kanskje en avtale der du kan levere overskuddsenergi til strømnettet. Dette huset vil i tillegg bidra til lave klimagassutslipp.
2030:
Dette er nok et nullenergihus, eller mest sannsynlig et plussenergihus? Huset sees i en mer helhetlig sammenheng lokalt for å redusere ditt totale klimaavtrykk, det plasseres slik at det kan forsyne og motta energi til og fra omkringliggende bygg som skoler og kontorbygg. Overskuddsenergien fra huset kan du altså selge til naboen, en kraftleverandør, eller benytte selv til eksempelvis lading av el-bilen.
Vurdert av Tore Wigenstad i Sintef.
Vurdert av Tore Wigenstad i Sintef.
—Det blir spennende å se hvordan mangfoldet av bygningsmassen blir i framtida. Vi vil trenge både småhus, blokkleiligheter, sykehus, omsorgsboliger og lagerbygg med ny standard. Jeg håper det vil blir minst like stor variasjon og valgmulighet innenfor energieffektive boliger, som vi har hatt til nå, sier Guro Hauge, daglig leder i Lavenergiprogrammet.
Trolig vil vi snart få helt nye standarder vi må forholde oss til når vi vil bygge en ny bolig. Fra 2015 bør alle nybygg bygges etter en såkalt passivhusstandard, der byggene bare har behov for en firedel av energien til vanlige bolighus.
Det foreslo en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som har sett på tiltak for energieffektivisering i bygninger i august. De foreslår også at alle hus i 2020 skal bygges etter en såkalt nesten-nullenergistandard, der det settes enda strengere krav enn til passivhus.
—Vi vil oppleve høyere energipriser framover, og dette vil tvinge oss til å se etter andre løsninger. Samtidig vil utviklingen gi oss spennende muligheter innen arkitektur, komfort og miljøløsninger, tror Hauge, som mener det er viktig å lage hus som alle kan bo i.
—Alle må kunne føle seg hjemme i et passivhus, og vi vet at blant annet ferdighusprodusentene allerede er godt i gang med utvikling av nye løsninger.
Allerede i dag bygges det flere boligfelt med passivhus her i landet. Granåsen i Trondheim og Rudshagen i Oslo er noen eksempler på boligfelt som er mer miljøvennlige enn mye annet som bygges. Men skal man legge innsatsen inn mot mellomstegene,
eller mot det som er målet 20-30 år fram i tid?, spør Tore Wigenstad, forsker ved Sintef Byggforsk.
— Vi forsker allerede på boliger som vi tror vil bli bygget noe fram i tid, men det som er viktig nå er å spre kunnskapen vi allerede har om passivhus og alminneliggjøre det. Man kan ende med å strekke seg for langt ved å bare forske på nullenergihuset, sier Wigenstad.
Nytt og mer energieffektivt utstyr blir også viktig, mener næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi, Tore Strandskog.
—Husene vil bli tettere, noe som reduserer behovet for tilført varme. Det gjør at det blir viktig med kostnadseffektive varmeløsninger, eksempelvis kan varmepumper bli viktigere, sier han.
Han tror såkalte smarthus, som har styringssystemer for ventilasjon, oppvarming og lys vil være vanlige i årene fremover. For eksempel kan varmen styres mer nøyaktig og etter behov, og lys slås av når ingen er i rommet, med slik teknologi.
—Effektiv styring reduserer energiforbruket, og kan også brukes til for eksempel omsorgsboliger med varslingssystemer og økt brannsikkerhet. Man kan fjernstyre varme, lys og alarm i boligen fra PC eller mobil, sier Strandskog.
Wigenstad i Sintef er ikke enig i at det vil bli så aktuelt for alle.
—Vår erfaring er at det oppleves som vanskelig å styre alt i detalj gjennom PC-en. Vi har gjort en undersøkelse som viser at de fleste heller foretrekker en lavteknologisk løsning med eksempelvis en hjemme/borte-bryter som når man forlater boligen enkelt senker romtemperaturen, slår av de viktigste el-kursene som lys, stereo og komfyr og reduserer ventilasjonsmengden, sier han.
I dag ligger prisene på passivhus høyere enn på andre boliger, På sikt vil nok passivhus ligge 5-10 prosent høyere i pris enn boliger gjør nå, mener Wigenstad.
De vil også bli fulle av ny teknologi:
—Vi vil få nye slankere materialer med like gode tekniske egenskaper som dem vi har nå. Blant annet forskes det på hvordan nanoteknologi kan brukes til å lage nye materialer med god isolasjonsevne. LED-belysningen vil bli videreutviklet, og solceller som produserer elektrisk energi tilpasset boligsektoren vil bli hyllevare. Her er det mye å hente, sier han.
Trolig vil vi snart få helt nye standarder vi må forholde oss til når vi vil bygge en ny bolig. Fra 2015 bør alle nybygg bygges etter en såkalt passivhusstandard, der byggene bare har behov for en firedel av energien til vanlige bolighus.
Nye ferdighus
—Vi vil oppleve høyere energipriser framover, og dette vil tvinge oss til å se etter andre løsninger. Samtidig vil utviklingen gi oss spennende muligheter innen arkitektur, komfort og miljøløsninger, tror Hauge, som mener det er viktig å lage hus som alle kan bo i.
—Alle må kunne føle seg hjemme i et passivhus, og vi vet at blant annet ferdighusprodusentene allerede er godt i gang med utvikling av nye løsninger.
Boligfelt
eller mot det som er målet 20-30 år fram i tid?, spør Tore Wigenstad, forsker ved Sintef Byggforsk.
— Vi forsker allerede på boliger som vi tror vil bli bygget noe fram i tid, men det som er viktig nå er å spre kunnskapen vi allerede har om passivhus og alminneliggjøre det. Man kan ende med å strekke seg for langt ved å bare forske på nullenergihuset, sier Wigenstad.
Nytt og mer energieffektivt utstyr blir også viktig, mener næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi, Tore Strandskog.
—Husene vil bli tettere, noe som reduserer behovet for tilført varme. Det gjør at det blir viktig med kostnadseffektive varmeløsninger, eksempelvis kan varmepumper bli viktigere, sier han.
Smarthus?
—Effektiv styring reduserer energiforbruket, og kan også brukes til for eksempel omsorgsboliger med varslingssystemer og økt brannsikkerhet. Man kan fjernstyre varme, lys og alarm i boligen fra PC eller mobil, sier Strandskog.
Wigenstad i Sintef er ikke enig i at det vil bli så aktuelt for alle.
—Vår erfaring er at det oppleves som vanskelig å styre alt i detalj gjennom PC-en. Vi har gjort en undersøkelse som viser at de fleste heller foretrekker en lavteknologisk løsning med eksempelvis en hjemme/borte-bryter som når man forlater boligen enkelt senker romtemperaturen, slår av de viktigste el-kursene som lys, stereo og komfyr og reduserer ventilasjonsmengden, sier han.
Solceller
De vil også bli fulle av ny teknologi:
—Vi vil få nye slankere materialer med like gode tekniske egenskaper som dem vi har nå. Blant annet forskes det på hvordan nanoteknologi kan brukes til å lage nye materialer med god isolasjonsevne. LED-belysningen vil bli videreutviklet, og solceller som produserer elektrisk energi tilpasset boligsektoren vil bli hyllevare. Her er det mye å hente, sier han.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen