(Dagbladet): Kulda i fjor sommer satte nye rekorder for nordmenns strømforbruk, og snart står en ny vinter for døra. Sju av ti norske husstander har elektrisitet som sin hovedoppvarmingskilde.

Dagbladet har sammenlignet hvor mye det koster med ulike oppvarmingskilder, og hva du kan spare ved å bytte ut strøm med en annen varmekilde.

Vann-vann-varmepumpe er vinneren, men koster å investere i. Med en slik kan man spare 12 000 kroner i året, viser beregningen, som er basert på tall fra Enova og gjeldende markedspriser for ulike energikilder.

En moderne vedovn kan vise seg å være billigst for de som har enkel tilgang på rimelig ved, mener Knut Olav Knudsen, fagsjef i Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening.

—Er du villig til å bære ved, er vedovn en vinner. Men når varmen bare finnes på ett sted, kan man ikke snakke om samme komforten. For de som ikke har lyst til å bære, eller mangler vedplass, vil varmepumpe være en mye bedre løsning, sier han.

I vårt boligeksempel går 60 prosent av energiforbruket til oppvarming. Sammenligningen viser at gamle oljefyringsanlegg vanskelig blir mer lønnsomme enn strøm, selv om strømprisen øker. Myndighetene vil også fase ut de gamle og forurensende oljefyrene.

—Den nye energimerkeordningen vil på sikt påvirke markedet slik at mer miljøvennlige boliger får større verdi, mener Roar Hugnes, seniorrådgiver i Enova.

—Det er likevel ikke bare lønnsomhet som bør være viktig hvis man skal gjøre noe. Det dreier seg også om økt komfort og bedre inneklima for folk i hverdagen, sier han.

Ikke alltid idealresultat

Stadig flere norske husstander får varmepumper som tillegg til oppvarmingen. I 2009 ble det solgt 84 000 varmepumper i Norge, og salget i år ser ut til å ligge på samme nivå.

—Det selges flere store pumper, sier daglig leder av Norsk varmepumpeforening Bård Baardsen.

Den rimeligste investeringen i en luft-luft-varmepumpe kan spare deg for 5800 kroner i året i strømutgifter, viser utregningen.

Knut Olav Knudsen mener mener vanlige folk ikke har så mange steder å gå for å finne informasjon om miljøvennlige energikilder, man er prisgitt den håndverkeren.

—Det er ikke alltid man oppnår idealresultatet som leverandøren oppgir. Det blir lønnsomt, men kanskje ikke så mye som man trodde. For eksempel kan det hende man sparer 20000 i året på papiret, men det viser seg å bli 15000 i virkeligheten, sier han.

Vi har tatt høyde for både ekstra utgifter og hvor godt de ulike varmekildene kan utnytte energien når vi har beregnet effektiv pris per kWh. Informasjonssjef i Fjordkraft, Janne Tjomsland, mener dette høres fornuftig ut med en strømpris på 1 kroner per kWh.

—Vi kan regne med en kraftpris på 50 øre inklusive moms. I tillegg kommer nettleie som ofte ligger på opp mot 50 øre, sier hun.

I dag ligger kraftprisen på cirka 40 øre per kilowattime.

—Markedet forventer at denne prisen vil holde seg fram til mars, sier porteføljeforvalter hos kraftprodusent BKK, Preben Klyve Olsen.

Men ettersom denne prisen blant annet tar høyde for vinterkulde, tror Klyve Olsen at prisen kan falle noe. Dersom været blir vedvarende vått og mildt, kan prisen bli redusert mer.

—Da kan vi få en pris ned mot 33—34 øre i første kvartal 2011, sier Klyve Olsen.

Ikke alle boligtyper har muligheten til å bytte til alle typer varmekilder. For mindre leiligheter der det ikke er mulig å bytte energikilde, sier Roar Hugnes i Enova at det vil lønne seg å bytte til panelovn med elektronisk termostat og mulighet for styring.

—Men det første er å etterisolere, og bytte til nye lavenergivinduer, sier han.

---

- Sikre på at vi har gjort det riktige

Etter en kald vinter da det gamle oljefyringsanlegget i huset tok knekken, bestemte familien Hærra seg for å bytte oppvarmingskilde. De sjekket muligheten for både pellets og andre varmepumper, og hadde mange installatører på besøk, før fikk installert bergvarmepumpe i sommer.

—Vi snakket med mange andre som hadde oppgradert sitt fyringsrom, og alle mener de hadde valgt det beste, selv om de fleste hadde valgt forskjellige løsninger, sier Svend Even Hærra (37).

—Da vi endelig bestemte oss, var vi sikre på at vi hadde gjort det riktige, selv om det er dyrt, sier Christine Hærra (36).

Miljøvennlig løsning

Regnestykket Dagbladet har satt opp for familien, med utgangspunkt i en utregning gjort av Norsk VVS Energi- og Miljøteknisk Forening, viser at de sparer over 28 000 kroner årlig på å bytte til væske-vann-varmepumpen.

Utgangspunktet er en tysk undersøkelse hvor besparelsen ved å ha en slik varmepumpe er målt til 70 prosent i forhold til oljefyring.
Ut fra familiens oljeforbruk og ovnens antatte effektivitet har vi regnet ut energiforbruket til oppvarming i den 250 kvadratmeter store boligen. Dette er sammenlignet med hvor mye det koster å betjene lånet på 230 000 kroner de tok opp for å installere bergvarmen (se faktaboks).

Utgangspunktet for familien var å velge en miljøvennlig løsning, men de er også fornøyde med å slippe en støyende luft-vann-varmepumpe på husveggen. Til sammen fikk de ca 37 500 kroner i tilskudd fra Enøketaten i Oslo kommune.

—Vi valgte det som vi mente var mest driftsikkert, som trenger minst mulig vedlikehold og som vi håper blir billigere på lang sikt, sier Svend Even.

Selv om de også kommer til å fyre i peisen for kosens skyld i vinter, vil varmepumpen stå for hoveddelen av varmen i huset.

 —Vi er spente på om det blir varmt nok til vinteren, men tar sjansen på at det fungerer.