(Dagbladet):- I dag er mindre enn ti prosent av de enorme havområdene i Arktis som er systematisk kartlagt ved hjelp av moderne sjømåling, sier direktør Evert Flier i Statens kartverk Sjø til Dagbladet.

Dette er vår tids «terra incognita», sier Flier. «Terra incognita» er det latinske navnet for «ukjent land» og er betegnelsen på de hvite flekkene på de gamle kartene.

Nordishavet (eller Polhavet) dekker et areal på ca 10 millioner km².

Flere hundre år

Nå starter kappløpet om verdens siste «hvite flekk».

Tirsdag skrev Dagbladet at Natos øverste militære tjenestemann, James G. Stavridis, mener klimaendringer kan føre til kamp og strid om ressursene i nord. Men før man kan kjempe om ressursene, må landet kartlegges.

- Med ressursene vi har til disposisjon i dag, vil det ta flere hundre år å sjøkartlegge havområdene i Arktis. Når det gjelder norske territoriale farvann i Arktis, vil dette ta 30-40 år med dagens ressurser, sier Flier.

Mandag møtte direktøren i Statens kartverk Sjø representanter fra sjøkartverkene i de andre arktiske kyststatene: USA, Russland, Canada og Danmark. Under det historiske møtet ble «Den arktiske regionale hydrografiske kommisjon» opprettet.

Enorme områder

- Havområdene i Arktis er enorme. Norskekysten, der hoveddelen av aktiviteten til sjøs foregår, har derfor blitt prioritert. Nå når isen trekker seg tilbake, blir derimot bildet annerledes, sier Flier.

Statens kartverk forteller at det er enorme havområder langs norskekysten og ved Svalbard som ikke er kartlagt etter dagen standard.

- Med nåværende aktivitetsnivå vil det ta flere tiår før kartleggingen innenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil er tilfredsstillende. For norske havområder utenfor territorialgrensen foregår det kartlegging i regi av MAREANO-programmet, sier Flier. 

Fant 40 meter høyt korallrev

MAREANO-programmet ledes av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse og Statens kartverk Sjø. Mars i år fant de uoppdagede korallrev som rager opp mot 40 meter over terrenget i området Hola utenfor Vesterålen i Nord-Norge.

Ifølge de nye målingen varierer havdypet i Hola mellom 200 og 270 meter. I dette området er det kartlagt 200-300 korallrev. Korallrevene kan ses som oppstikkende topper på den relativt flate havbunnen i Hola. Mange av toppene er rundt 20 meter høye, de aller høyeste toppene er nesten 40 meter høye.

Se korallrevene i 3D her!

Den horisontale utstrekningen for hvert enkelt korallrev er cirka 100-200 meter, men det finnes også mer eller mindre sammenhengende korallområder på nær 500 meters horisontal utstrekning.

Forventer nye olje- og gassfunn

- Regner dere med å finne flere nye korallrev? Eller flere nye overraskelser under havflaten?

- Ja, vi forventer å finne nye korallrev. Mye tyder også på at kan gjøres nye olje- og gassfunn i Arktis, sier Flier. I mai i fjor publiserte Science en undersøkelse som viser at hele 30 prosent av verdens gassreserver kan befinne seg i Arktis.   

Flier forteller at kartleggingen foregår ved hjelp av avansert ekkolodd om bord på sjømålingsfartøy som går systematisk fram og tilbake.

- Målingene gjør at vi kan lage detaljerte 3D-modeller av havbunnen. Isforholdene gjør kartlegging i Arktis utfordrende, og målesesongen er derfor kort, sier Flier. 

Vil avdekke undervannskjær

For Statens kartverk Sjø er det vesentlig å avdekke undervannsskjær som er farlig for skipstrafikken. I dag er pålitelige sjøkart en mangelvare.

- Pålitelige sjøkart er en forutsetning for sikker og ansvarlig aktivitet til sjøs. Mindre is gjør naturressurser i Arktis lettere tilgjengelige. Skipstrafikken, for eksempel turisttrafikk, i de sårbare nordområdene øker også. Grenseavtalen med Russland og utvidelsen av norske havområder i nord, har dessuten gitt oss enda større arealer som må kartlegges, sier Flier.