Vi offentliggjør det hemmeligstemplede første avhøret av Arne Treholt. Han trakk senere viktige innrømmelser han kom med.

Tips oss 2400
FORTALTE AT HAN FØLTE SEG PRESSET: Arne Treholt sa i det første avhøret at sovjetrusserne hadde lokket ham i en felle med kompromitterende bilder fra en orgieaktig fest. Dette gikk han senere bort fra.

FORTALTE AT HAN FØLTE SEG PRESSET: Arne Treholt sa i det første avhøret at sovjetrusserne hadde lokket ham i en felle med kompromitterende bilder fra en orgieaktig fest. Dette gikk han senere bort fra.

BRUKTE ORGIE-HISTORIEN: Arbeiderbladet, Arne Treholts gamle arbeidsplass, rapporterte fra rettssaken, hvor aktoratet tegnet et bilde av Treholt som lurt i en honningfelle.

BRUKTE ORGIE-HISTORIEN: Arbeiderbladet, Arne Treholts gamle arbeidsplass, rapporterte fra rettssaken, hvor aktoratet tegnet et bilde av Treholt som lurt i en honningfelle.

FORTALTE OM SIKKERHETSOPPLEGGET: Treholt sa i sitt første avhør at hans føringsoffiser Titov krevde at de forlot møtesteder på ulikt tidspunkt og at han ikke kunne risikere å ta med dokumenter for å overlevere til ham på møtene. Bildet viser Titov, Treholt og  Lopatin i Wien i 1983. 
Foto: PST / SCANPIX / HANDOUT

FORTALTE OM SIKKERHETSOPPLEGGET: Treholt sa i sitt første avhør at hans føringsoffiser Titov krevde at de forlot møtesteder på ulikt tidspunkt og at han ikke kunne risikere å ta med dokumenter for å overlevere til ham på møtene. Bildet viser Titov, Treholt og Lopatin i Wien i 1983. Foto: PST / SCANPIX / HANDOUT

LEDET AVHØRET: Politiinspektør Ørnulf Tofte ved Overvåkingssentralen ledet det aller første avhøret av Arne Treholt. Treholt har siden skrevet at Tofte jaget ham som et dyr, mens Tofte mener Treholt ble spesielt godt behandlet.  
FOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXFOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

LEDET AVHØRET: Politiinspektør Ørnulf Tofte ved Overvåkingssentralen ledet det aller første avhøret av Arne Treholt. Treholt har siden skrevet at Tofte jaget ham som et dyr, mens Tofte mener Treholt ble spesielt godt behandlet. FOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIXFOTO: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

USA-KONTAKTEN: Arne Treholt var i perioden 1979 til 1982 ambassaderåd ved den norske FN-delegasjonen i New York. Vladimir Sjisjin var Treholts KGB-kontakt under USA-oppholdet. I sitt første avhør fortalte Treholt om det han oppfattet som truende spørsmål kona og sønnen fra Sjisjin. Foto: PST / SCANPIX
Foto: PST / SCANPIX

USA-KONTAKTEN: Arne Treholt var i perioden 1979 til 1982 ambassaderåd ved den norske FN-delegasjonen i New York. Vladimir Sjisjin var Treholts KGB-kontakt under USA-oppholdet. I sitt første avhør fortalte Treholt om det han oppfattet som truende spørsmål kona og sønnen fra Sjisjin. Foto: PST / SCANPIX Foto: PST / SCANPIX

Dette fortalte Treholt om:

• Innrømmet å ha hatt flere møter med KGB og å ha gitt dem graderte dokumenter, samt fått penger til dekning av reiseutgifter.

• Fortalte hvordan kontakten med sovjetrusserne ble opprettet fra 1967.

• 1971: Ble introdusert for Titov, hadde flere middager og møter.

• Siste halvår 1975 ble han med på nachspill i Moskva. Fortalte at «det hele utviklet seg til noe av en orgie.»

• 1976: Titov som la fram bilder fra festen, krysseksaminerte Treholt om hans adgang til graderte dokumenter.

«Siktede følte det som hadde skjedd som et direkte slag i ansiktet. Siktede hadde store sjelekvaler. På dette tidspunkt vurderte siktede å ta kontakt med politiet, og legge alle kort på bordet. Det ville likevel trolig ikke ha forhindret TITOV i å fortsette sin utpresningstaktikk. Siktede var forelsket i sin kone, og fryktet at dette ville sette forholdet over styr.»

• Noen dager etter overleverte Treholt en UD-rapport til Titov. Titov krevde at de skulle forlate restauranten på ulike tidspunkt.

• 1979: Titov ble utvist, ambassadesekretær Leonid Makarov  formidlet at Titov ønsket kontakt. Treholt følte seg presset. Dro til Helsinki, hvor han også ble introdusert for Zjizjin. Avtalte samarbeid med ham i New York, hvor Treholt arbeidet.

• I NY ga Treholt Zjizin graderte dokumenter ved flere møter. Treholt fortalte om et deltaljert møteoppsett omspunnet av hemmelighet. Han avtalte også møte med Titov. Fikk beskjed om å ikke ta med dokumenter av sikkerhetshensyn.

• Treholt hadde sterkt ønske om å komme ut av det tvungne avhengighetsforholdet. Sa at pågripelsen føles som noe av en lettelse.

• Understreket at han aldri leverte ut dokumenter som kunne skade rikets sikkerhet, kun dokumenter gradert fortrolig.

Les hele avhørsrapporten på www.dagbladet.no
• Innrømmet å ha hatt flere møter med KGB og at han hadde levert graderte dokumenter til representantene.

• Innrømmet å ha fått penger av sovjetiske representanter til dekning av reiseutgifter.

• Fortalte hvordan kontakten med sovjetrusserne ble opprettet fra 1967.

• 1971: Ble introdusert for Titov, hadde flere middager og møter. Treholt hadde da ikke tilgang på gradert materiale.

• Januar 1974: Møtet tok ny karakter, Titov var interessert i norsk-sovjetiske forbindelser og en sikkerhetskonferanse.

• Treholt reiste til Moskva flere ganger i forbindelse med havrettsforhandlingene. Siste halvår 1975 ble han med på nachspill. Fortalte at «det hele utviklet seg til noe av en orgie.»

• 1976: Titov som la fram bilder fra festen, krevde gjenytelser om kona ikke skulle få bildene. Titov krysseksaminerte Treholt om hans adgang til graderte dokumenter.

«Siktede følte det som hadde skjedd som et direkte slag i ansiktet. Siktede hadde store sjelekvaler. På dette tidspunkt vurderte siktede å ta kontakt med politiet, og legge alle kort på bordet. Det ville likevel trolig ikke ha forhindret TITOV i å fortsette sin utpresningstaktikk. Siktede var forelsket i sin kone, og fryktet at dette ville sette forholdet over styr.»

• Noen dager etter overleverte Treholt en UD-rapport til Titov. Titov krevde at de skulle forlate restauranten på ulike tidspunkt.

• Flere møter og overleveringer utover 1976.

• 1979: Titov ble utvist, men ambassadesekretær Leonid Makarov  formidlet at Titov ønsket kontakt. Treholt følte seg presset. Dro til Helsinki, hvor han også ble introdusert for Zjizjin.

• Avtalte samarbeid med Zjizjin. Treholt hadde begynt å jobbe i New York.

• I NY gjentok Zjizjin at «de hadde
noe på siktede». Treholt ble nøye utspurt om forholdet til kona og sønnen, sa at om siktede fortsatt viste samarbeidsvilje, ville det være til alles fordel.

• Treholt ga Zjizin graderte dokumenter ved flere møter. Avtalte møte med Titov. Fikk beskjed om å ikke ta med dokumenter, på grunn av sikkerhet.

• Under samtalene ble Treholt mer og mer oppgitt, han hadde et sterkt ønske om å komme ut av det tvungne avhengighetsforholdet som hadde utviklet seg gjennom år. 

• Treholt var i tvil om det siste møtet med Titov før arrestasjonen. Han sa at pågripelsen like etter ankomst Fornebu føles som noe av en lettelse.

• Fortalte at han hadde graderte dokumenter hjemme, skulle brukes i bokprosjekt.

• Fortalte at han antalig hadde brutt valutaloven ved bilsalg.

• Fortalte at dokumentene i kofferten han ble arrestert med var post som skulle vært makulert.

• Understreket at han aldri leverte ut dokumenter som kunne skade rikets sikkerhet, kun dokumenter gradert fortrolig.
  Les også:

• Treholt: - På tide å lufte ut verkebyllen
Les hele avhøret her
- Folk mister troen på egen hukommelse

(Dagbladet): Til kona hadde Arne Treholt sagt at han skulle til Paris, men han var i virkeligheten på vei til Wien for å møte sin føringsoffiser, KGBs Gennadij Titov.

Han kom aldri så langt. UDs byråsjef ble arrestert på Fornebu i 20. januar 1984 og ført til et avhørsrom på politiets overvåkningssentral. Avhøret varte til 03.45 den natta.

«Siktede erkjenner at han har hatt flere møter med representanter som siktede etter hvert ble kjent med var tilknyttet den sovjetiske etterretningstjeneste KGB», står det helt i begynnelsen av avhøret, som fortsatt er fortsatt hemmeligstemplet.

I dag offentliggjør Dagbladet hele avhøret, som skulle bli så avgjørende for den spiondømte byråkraten.

Fortalte om sovjetisk press

I avhøret fortalte Treholt detaljert om møtesteder og fremgangsmåter. Han beskrev hvordan forholdet til Sovjets representanter ved ambassaden i Oslo utviklet seg fra 1967 og fram til 1984. Det startet med troskyldige møter med politiske diskusjoner. Men i 1976 ble han lokket i en felle på en nachspill i Moskva, sa han.

«Det hele utviklet seg til noe av en orgie», står det i avhørsrapporten:

«Noen tid senere, etter at siktede var blitt utnevnt til statssekretær i 1976, hadde siktede middag med Titov. Under denne middagen ble det fremlagt kopier av bilder fra den lystige festen. Titov gikk raskt på sak og sa at gjenytelser ville være nødvendig om ikke siktedes kone, Kari, skulle få tilsendt bilder.»

I en fotnote i avhøret står det at «bildene viste siktede i en sterkt kompromitterende situasjon».

Slik begynte overleveringen av de graderte dokumentene, fortalte Treholt, som noen dager etter ga Titov en gradert UD-rapport. Han hadde store sjelekvaler og vurderte å kontakte politiet, men fryktet skandale.

I avhøret understreket han at han ikke hadde levert ut dokumenter som kunne skade rikets sikkerhet:

«Siktede innser at det han har gjort, har ubotelige skadevirkninger. (...) Siktede vil likevel gjøre oppmerksom på at i den tid han har hatt kontakt med sovjetrusserne aldri har overlevert meldinger eller dokumenter som har vært til skade for Norges nasjonale sikkerhetsinteresse.»

I avhøret fortalte også Treholt om at han senere, i New York, fikk det han oppfattet som trusler mot sønnen og kona Kari av KGBs Vladimir Sjisjin. Ifølge avhøret sa han at «de hadde noe på siktede».

«ZJIZJIN spurte nøye om siktedes forhold til sin hustru, og om dette forholdet var like godt. ZJIZJIN var også veldig opptatt av Thorstein, siktedes sønn. Dersom siktede fortsatt viste samarbeidsvilje, ville det være til alles fordel.»

Senere sa Treholt at også dette var oppspinn fra hans side.

Men i januar 1984 fremsto han som mer av en angrende synder, i avhøret sa han:

«Når det gjelder det siste planlagte møtet i går, den 20. Januar 1984, var siktede sterkt i tvil. Egentlig hadde siktede en snikende forutanelse av at noe galt var fatt. Tilfeldigheter gjorde at siktede nådde Fornebu i tide. Pågripelsen like etter ankomst til Fornebu føles akkurat i øyeblikket også som noe av en lettelse. Dette er en billig trøst. Siktede innser først nå det fulle alvor i den situasjon han er kommet opp i.»

Trakk avhøret

I oktober samme år trakk Treholt tilbake mye av det han hadde innrømmet. Han sa han led av et tilståelsessyndrom.

Han skrev i sin nye forklaring i oktober 1984:

- I min politiforklaring fremlagt i forhørsretten 23. januar 1984 fremgår det at jeg skal ha deltatt i en «orgie» og at jeg baketter skal ha blitt forevist bilder fra denne. Dette skal angivelig ha blitt brukt som et pressmiddel mot meg. Dette medfører ikke riktighet. De gangene jeg har deltatt i «lystig» lag i Moskva har det alltid vært i selskap med andre nordmenn. Det har aldri vært grunnlag for å ta bilder fra dette som senere kunne utnyttes i kompromitterende sammenheng.

I ettertid forklarer Treholt at «fantasien tok overhånd»:

- Jeg måtte fortelle dem noe de ville tro på og som virket tilforlatelig. Dersom jeg fortalte dem at jeg var blitt forledet og presset inn i en kontakt med KGB, ville de kanskje forstå (...). Et eller annet sted hadde jeg lest at orgier vanligvis ble brukt som pressmiddel. Jeg ville gjøre alle til lags, og som et ekko hørte jeg meg selv legge ut om orgiehistorien.(...) Historien om orgien var fri fantasi, skriver han i «Gråsoner» (2004)

Hans gamle forsvarer Arne Haugestad forklarte tilståelsessyndromet med at Treholt følelsesmessig ble rykket opp med roten, at det var hans første møte med politiet.

- Fantasien får under slike vilkår ofte flakke om i temmelige frie tøyler, skrev Haugstad i sin bok «Kappefall.» Han kalte det hele for et «kvasiavhør» som var egnet til å få et menneske til å gå i fullstendig oppløsning. Treholt fikk etter hvert i varetekt snakke med en psykolog, og ved hjelp av ham fikk han tilbake evnen til å orientere seg, ifølge Haugestad.

- En historie med et åpenbart konstruert motiv ble trukket tilbake, skrev Haugestad om «tilståelsessyndromet.»

Aktorene la likevel fram trusselhistorien i rettssaken mot Treholt.

- En av de viktigste scenen fra den kalde krigen


Dagbladet  har fått tillatelse fra forfatter og journalist Frode Nielsen til å publisere avhøret, som du kan lese i sin helhet her.

- Dette er en av de viktigste scenene fra den kalde krigen, det ville være umulig å skrive min bok «Tause menn - scener fra den kalde krigen» uten å nevne Treholtsaken. Den første natta i avhør står sentralt også i dag. Hva skjedde på dette forhørsrommet? Selv har Treholt brukt masse ressurser på å forklare hvordan denne pressituasjonen skapte et tilståelsessyndrom hos ham. Likevel er det historisk interessant og viktig å lese hva som virkelig ble sagt av Treholt den første kvelden og natta etter at han ble arrestert, sier forfatter Frode Nielsen til Dagbladet.

Han mener at åpenhetshensyn rundt saken nå tilsier at hele avhøret på over 300 sider nå bør offentliggjøres. Av kildevernhensyn vil han ikke opplyse hvor han har fått tak i det hemmeligstemplede avhøret.

Også Treholt er opptatt av noe av det han sa i det aller første avhøret. I en kronikk i dagens Dagbladet skriver han:

- Jeg har heller aldri begått spionasje. Det har jeg fremholdt fra det første femten timers avhør til langt utpå natten 21. januar 1984, hvor jeg ba protokollert: «Jeg aldri verken skriftlig eller muntlig har gitt opplysninger som kunne skade Rikets sikkerhet».

John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør