CANNES (Dagbladet): —Jeg har en liten forkjølelse, så ikke kyss meg, åpner Woody Allen, sedvanlig skjevtsmilende og dysterhumoristisk.

Akkurat som om et kyss ville hjulpet på humøret hans.

Hvordan skulle det vel det, når filmlegenden i over 50 år har laget filmer for å takle depresjon og angst, men ikke engang dette monumentale arbeidet har fått ham til å se lysere på livet.

Snarere tvert imot.

— Politiske og sosiale forhold har aldri interessert meg som filmskaper, for dette er spørsmål man kan få svar på. Det kan man derimot ikke med de eksistensielle spørsmålene, sier han til Dagbladet.

- Det er bare ett problem, legger han til:

— Hvis alt var perfekt, hvis ingen sultet og alle elsket alle, så ville vi likevel sittet her og spurt oss hva som er meningen med livet. Og svaret ville fortsatt vært at livet er meningsløst. Solen vil fortsatt slutte å brenne en dag. Planeter og stjerner vil dø. Og det vil ikke være noen Beethoven, noen Shakespeare eller noen Picasso igjen.

Irritert over overtro

Allens nyeste film, «You will meet a tall dark stranger», har norsk premiere i dag.

Den tar utgangspunkt i overtro og Allens irritasjon over at så mange amerikanere lar seg forføre av det overnaturlige.

— Det er så idiotisk. Folk betaler penger for å få vite framtida si og følger instruksene de får. Organisert religion er blitt en stor spøk, og har etterlatt seg en desperasjon etter å tro på noe.

I filmen stjeler en mislykket forfatter et manus og selger det som sitt eget. Samtidig som ekteskapet hans skranter, forelsker han seg i en ungjente i leiligheten over gata. For kjærligheten er selvsagt ikke rosenrød i Allens verden.

— Når du er i et forhold, tror du alltid at det må finnes noen som er enda mer perfekt der ute. Og det forferdelige med livet, er at du må lære deg å senke kravene dine etter hvert som du blir eldre.

Vil holde ut

Er det likevel et lite glimt av optimistisk håp å spore i ham?

Allen sier han ikke er religiøs, men at han kjenner følelsen man noen ganger kan få når man ser en solnedgang eller går langs en strand; den følelsen der man i et kort sekund intuitivt kjenner at det er noe mer der ute.

— Men så går det forbi. Det er helt topp hvis det viser seg at den intuitive følelsen er korrekt, men jeg mistenker sterkt at den ikke er det.

— Hva tror du selv på her i verden?

— Å overleve så lenge som mulig.