De har gjort noe nytt. I hvert fall er ordet de bruker om det de har fått til nytt: Omtankeboliger.

I et fellesprosjekt på Kongsberg, Skyttertunet, har de bygd praktiske boliger, hvor man bor for seg selv, i par eller alene. Og hvor det siste huset på tomta er til for alle sammen, og fellesskap ikke bare er en intensjon, men fullbyrdes hver dag.

Det startet med en idé som noen fra kongsbergs-gjengen sådde på midten av 90-tallet, sterkt inspirert av Østeråstunet, et tilsvarende bofellesskap i Bærum.
På Skyttertunet har de gjort alt selv. Tomteleting, kjøp, valg av arkitekt og entreprenør, og planlegging. Sånn ble de kjent og trygge på hverandre før hele boligfeltet sto ferdig høsten 2002.

I Danmark er bofellesskap en vanlig boform for seniorer. I Sverige er det en økende trend. Men her hjemme kan tilsvarende prosjekter telles på to hender. I Norge er det først og fremst i institusjoner og omsorgsboliger det tenkes på fellesrom og aktiviteter for eldre og pleietrengende.
Gjengen fra Skyttertunet tror heller ikke de kan unngå den mer tradisjonelle kommunale eldreomsorgen.  Men bofellesskapet deres gjør at de kan være selvhjelpende noen år lenger enn de ellers ville vært.

Det tror forsker Ivar Breivik ved Norsk institutt for by og regionsforskning (NIBR) også. Tar stat, kommune og boligbyggere tilrettelagte seniorboliger på alvor, hvor livskvaliteten bevares, ligger det enorme samfunnsmessige besparelser ved å utsette tiden for sykehjemsplass. En sykehjemsplass koster rundt en halv million kroner i året.

- Men en forutsetning for å utløse interessen, innsikten og potensialet for tilrettelagte boliger hos seniorene sjøl og hos private utbyggere, er at det offentlige legger til rette for at det kan skje i større omfang. Både gjennom informasjon, planlegging, eiendomspolitikk og økonomiske stimulerings- og støtteordninger, sier han.

På Kongsberg sitter Jon Erik Saugen (76), en av iniativtakerne til Skyttertune, sammen med de andre. Han har utklippsboka foran seg, med alt fra arkitektskisser til bilder fra åttiårslag med utkledning. Folk ler rundt ham.

- Vi er eksperimentelle, synes jeg. Prøver oss fram og finner på nye ting hele tiden, og det er veldig mye vi ikke har funnet på ennå!

Ved siden av svømmingen og felleslunsj har gjengen fellesmiddag med møte hver sjette uke. De har vedlikeholdskomité og vaktmesterordning. Hagegruppe, pubkvelder og fester. De drar på hytteturer, teaterturer og de har noe de kaller «Les og Lær». Da leser de seg opp på et land eller sted før de reiser på besøk.
Alt er frivillig og ikke alle er med på alt, og store deler av kommunikasjonen foregår på Internett.

- Du må ikke tro at vi er noe gamlehjem!
Birgitta Ekelund (70) ler fra sofaen.
- Ta meg for et eksempel da. Jeg kom flyttende til Kongsberg som enke, jeg var ferdig i jobb og kjente ikke ett menneske her, utenom min sønn som hadde flyttet hit og noen slektninger. Så ble jeg tipset om dette, kom inn her, og fikk den fantastiske gjengen å være sammen med fra dag én. Plutselig hadde jeg et nettverk, som er imøtekommende, hjelpsomme, og det er bare vennlighet. Det er fantastisk.
- Altfor mange sitter i sine store, gamle hus, alene, istedenfor å finne et fellesskap hvor man kan ha det hyggelig sammen, sier hun.
Jon Erik Saugen nikker.
- Ja, men ikke bare hyggelig, men et sted hvor man kan stimuleres. Det er like viktig å holde seg intellektuelt oppegående, sier han.

De kom fra store villaer. I Norge bor de fleste seniorer i eneboliger eller rekkehus. Ifølge rapporten «Slik vil eldre bo» fra 2005, utført av NIBR, ønsker flesteparten av seniorene å bo i en tilrettelagt bolig på ett plan hvor de kan være herre over eget liv lengst mulig. Uventet mange var nysgjerrige på fellesskapsboliger.
- Fire av ti på landsbasis har vurdert eller kunne ønske å etablere bofellesskap med likesinnede eller venner, forteller Ivar Brevik.
- Særlig gjelder dette yngre seniorer og de med høy utdannelse. Det er overraskende mange siden slike boformer i liten grad er etablert. Men bare få har konkrete planer, fortsetter Brevik.
Han tror hovedgrunnen for interessen kommer av behovet for trygghet og resosialisering etter å ha forlatt arbeidslivet.

I et hus på Kongsberg uler det i en brannalarm. Men det er bare Andreas Dahl som er ute på den årlige kontrollrunden i bofellesskapet. Da prosjektet begynte å ta form, gikk han tidligere av med pensjon.
- Overgangen fra et hektisk arbeidsliv til dagdriveri kan være vanskelig for mange. For meg ble dette en god overgang.

Utenfor felleshuset står Jon Erik Saugen og trekker opp en sykkel i et tau. Sommerutstyret skal lagres før vinteren. Det var sånn det startet også. Jon Erik og Norma Saugen var de som trakk i trådene, etter at de hadde prøvd på noe tilsvarende i Bærum.
- Hvis byggeselskapene bygger og selger med nøkkelen i døra, oppnår man ikke det samme som vi har oppnådd. Nemlig at vi er med på å utforme dette sjøl, og blir sammensveiset som gruppe. Men det er en vanskelig modell, fordi du må starte med to-tre gründere som har kraft og overskudd. Da kan man heller ikke være for gammel.

Ordene til Jon Erik er omtrent de samme som Kristoffer Kempes i Dansk Bofællesskapsrådgivning. Brukerinvolveringen er stikkordet for et suksessfullt bofellesskap, og danskene har mange års erfaring.
Men ikke alle har ressursene til å ta på seg koordineringsjobben. Konsulentfirmaet springer ut av den tidligere stiftelsen Boligtrivsel i Cæntrum som var fødselshjelp for mange bofellesskap i Danmark fra midten av nittitallet med støtte fra den danske stat. Brukerinnflytelsen er like stor nå, men det koster.

Lene Schmidt, sivilarkitekt og forsker ved NIBR, har fått mange telefoner fra eldre som ønsker å starte et eget bofellesskap. Men de støter på problemer, for eksempel å finne passende tomt. Schmidt etterlyste allerede i en rapport fra 2002 et liknende organ som danske Boligtrivsel i Centrum.
Så langt har ingenting skjedd.
Hun mener boligbyggelagene bør ta initiativ til å utvikle nye boligløsninger.
— Kommunene kan spille ulike roller — bidra med å finne egnede tomter, arrangere åpne møter og samarbeide med boligbyggelagene.
— Hvorfor har det vært så lite satsing på bofellesskap for seniorer?
— Fellesskapsløsninger blir ennå møtt med en del fordommer i dette landet. Det er dessverre ikke noe de private boligutbyggerne har turt å satse på så langt. I Norge er det bare Selvaag Pluss som er nytenkende, med tilrettelagte leiligheter med felleslokaler og servicetjenester, sier Schmidt.

Norske Boligbyggelag (NBBL), som er en fellesorganisasjon for 9100 boligselskap, har foreløpig ikke så mye å vise til.
Seniorrådgiver Bente Johansen i NBBL mener at kommunene må legge til rette for fellesskapsløsninger for eldre ved å skaffe passende tomter. Hun tror også bofellesskap blir mer aktuelt når holdningene til å bo sammen blant eldre til å bo sammen endres:
— Morgendagens eldre har kanskje bodd i kollektiv i ungdommen og sett verdien av fellesskapsløsninger. Da vil man kanskje heller bruke noen kvadratmeter på fellesrom enn bare på egen bolig. Ensomhet er som kjent et stort problem for mange eldre i dag, sier Johansen, som tror at hvis interessen for bofellesskap øker, vil NBBL også bli mer opptatt av denne typen boliger.


Da gruppa på Kongsberg startet opp, var det også mange skeptikere. «Nå, hvordan er det da», er det ikke litt tett?» spurte mange beboerne noen måneder etter innflyttingen.
I dag angrer de samme på at de ikke selv ble med. Også Kongsberg kommune ser fordelene med Skyttertunet, og har satt av nye tomter til liknende prosjekter. Seniortunet er gjerne misjonærer. Flere grupper har vært på befaring, med eget tun som resultat.
- Utfordringen nå blir å få inn yngre folk når eldre faller fra, mener gjengen.

De ser seg over skuldra til Østeråstunet i Bærum, som har klart utskiftningene ganske bra.
Sånn går det nok i Kongsberg også.

msa@dagbladet.no