Fremskrittspartiet vil fryse Taternes kulturfond etter Dagblad-avsløring om utbetalinger til styremedlemmenes og deres familiers prosjekter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Romanifolkets/taternes kulturfond
Taterne (eller romanifolket) ble i mange år utsatt for forfølgelse og grove overgrep i Norge. Blant annet ble mange fratatt sine barn, og noen ble lobotomert. Ledende personer i det norske samfunnet ville utrydde deres kultur.
1. februar 1998 ga daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad taterne en offisiell unnskyldning.
Anslagene på hvor mange tatere som finnes i Norge varierer ifølge styrelederen i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond fra 10.000 til 30.000 personer, etter hvilke kriterier som brukes.
I 2004 vedtok Stortinget å opprette et Romanifolkets/taternes kulturfond på 75 millioner kroner. Den årlige avkastningen — beregnet til 3,7 millioner kroner — ble øremerket til å bevare og utvikle romanifolkets/taternes kultur, språk og historie.
I 2007 trådte Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond, som foretar bevilgningene, i funksjon.
1. februar 1998 ga daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad taterne en offisiell unnskyldning.
Anslagene på hvor mange tatere som finnes i Norge varierer ifølge styrelederen i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond fra 10.000 til 30.000 personer, etter hvilke kriterier som brukes.
I 2004 vedtok Stortinget å opprette et Romanifolkets/taternes kulturfond på 75 millioner kroner. Den årlige avkastningen — beregnet til 3,7 millioner kroner — ble øremerket til å bevare og utvikle romanifolkets/taternes kultur, språk og historie.
I 2007 trådte Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond, som foretar bevilgningene, i funksjon.
I et brev til kulturminister Anniken Huitfeldt ber Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann Ib Thomsen i dag om at midlene i Romanifolkets/taternes kulturfond fryses. Thomsen reagerer sterkt på opplysningene om kulturfondet i Dagbladet i dag.
Fondet er på 75 millioner kroner, og ble opprettet av Stortinget som en del av en offisiell unnskyldning for overgrep mot taterne. Avkastningen skal gå til å «gjenreise, utvikle og synliggjøre denne nasjonale minoritetens kultur og historie».
Nå viser det seg at prosjekter hvor styremedlemmene eller familien deres er involvert, legger beslag på store deler av bevilgningene.
- Vi ønsker å stoppe alle utbetalinger og fryse alle midler, til vi får en oversikt, sier Ib Thomsen til Dagbladet.
«I Dagbladet fra 28. oktober, kan vi lese om hvordan bevilgningene fra Taternes kulturfond i all hovedsak tilfaller prosjekter hvor fondets styremedlemmer eller slektninger er med. Undertegnede mener denne saken tyder på at offentlige kulturmidler er på grensen til å være brukt på en svært uheldig måte», skriver Thomsen i brevet til Huitfeldt.
Han spør også hva hun vil gjøre for å sikre at midlene fra Taternes kulturfond, ikke bevilges ut fra familiære og personlige hensyn.
Hittil i 2010 er det bevilget 911.000 kroner fra Taternes kulturfond. Av dette ble cirka 700.000 kroner bevilget til prosjekter hvor styremedlemmer i stiftelsen som deler ut pengene eller deres slektninger er involvert.
Drøyt 100.000 kroner av pengene har gått til forholdsvis fjern slekt, som tremenninger og lignende.
Prosjekter som involverer familien til taterhøvdingen Holger Gustavsen, som er nestleder, har siden tildelingene begynte i 2008 fått bevilget cirka 800.000 kroner av totale bevilgninger på 2,8 millioner kroner.
Holger Gustavsen og hans mor Anna Gustavsen, som også sitter i styret, vil ikke kommentere, og viser til taushetsplikt.
Ib Thomsen mener praksisen har fått lov til å vedvare over flere år, uten at det er foretatt nødvendig kontroll.
Nå er imidlertid Stiftelsestilsynet i gang med en tilsynssak, som har pågått siden juni i år.
Styreleder Alvin Eilertsen Viborg i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond ser dagens praksis som uproblematisk. Han peker på at det ikke er så mange tatere i Norge.
— Det er snakk om fra 10.000 til 30.000 mennesker. Da er det mer eller mindre uunngåelig å ikke treffe på et søskenbarn eller tremenning, sier styreleder Alvin Eilertsen Viborg.
— Men bror og sønn er vel mer unngåelig?
— Ingen verdens ting i våre vedtekter sier at dette ikke er lovlig, sier Alvin Eilertsen Viborg, som understreker at styremedlemmer som er inhabile må fratre under behandlingen.
Fondet er på 75 millioner kroner, og ble opprettet av Stortinget som en del av en offisiell unnskyldning for overgrep mot taterne. Avkastningen skal gå til å «gjenreise, utvikle og synliggjøre denne nasjonale minoritetens kultur og historie».
Familiære hensyn
Nå viser det seg at prosjekter hvor styremedlemmene eller familien deres er involvert, legger beslag på store deler av bevilgningene.
- Vi ønsker å stoppe alle utbetalinger og fryse alle midler, til vi får en oversikt, sier Ib Thomsen til Dagbladet.
«I Dagbladet fra 28. oktober, kan vi lese om hvordan bevilgningene fra Taternes kulturfond i all hovedsak tilfaller prosjekter hvor fondets styremedlemmer eller slektninger er med. Undertegnede mener denne saken tyder på at offentlige kulturmidler er på grensen til å være brukt på en svært uheldig måte», skriver Thomsen i brevet til Huitfeldt.
Han spør også hva hun vil gjøre for å sikre at midlene fra Taternes kulturfond, ikke bevilges ut fra familiære og personlige hensyn.
Viser til taushetsplikt
Hittil i 2010 er det bevilget 911.000 kroner fra Taternes kulturfond. Av dette ble cirka 700.000 kroner bevilget til prosjekter hvor styremedlemmer i stiftelsen som deler ut pengene eller deres slektninger er involvert.
Drøyt 100.000 kroner av pengene har gått til forholdsvis fjern slekt, som tremenninger og lignende.
Prosjekter som involverer familien til taterhøvdingen Holger Gustavsen, som er nestleder, har siden tildelingene begynte i 2008 fått bevilget cirka 800.000 kroner av totale bevilgninger på 2,8 millioner kroner.
Holger Gustavsen og hans mor Anna Gustavsen, som også sitter i styret, vil ikke kommentere, og viser til taushetsplikt.
- Uunngåelig
Ib Thomsen mener praksisen har fått lov til å vedvare over flere år, uten at det er foretatt nødvendig kontroll.
Nå er imidlertid Stiftelsestilsynet i gang med en tilsynssak, som har pågått siden juni i år.
Styreleder Alvin Eilertsen Viborg i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond ser dagens praksis som uproblematisk. Han peker på at det ikke er så mange tatere i Norge.
— Det er snakk om fra 10.000 til 30.000 mennesker. Da er det mer eller mindre uunngåelig å ikke treffe på et søskenbarn eller tremenning, sier styreleder Alvin Eilertsen Viborg.
— Men bror og sønn er vel mer unngåelig?
— Ingen verdens ting i våre vedtekter sier at dette ikke er lovlig, sier Alvin Eilertsen Viborg, som understreker at styremedlemmer som er inhabile må fratre under behandlingen.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen