Norsk stjerneprodusent glimter til i høstmørket.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
«Cannibal»
- Artist: Thomas Eriksen
- Plateselskap: Eccentric/Warner
ALBUM: Produsentpop kan slå begge veier.
Innestengt uttrykksbehov fra år tilbake skal utløses.
Spektakulært gode ideer som ikke er «kastet bort» på tilfeldig forbipasserende i studio og i stedet «gjemt bort» i en skuff skal nå hentes fram.
Og når en generell egoboost, etter år i miksepultens skygge, får massere dette uttrykksbehovet og disse geniale ideene, får vi enten et hypergjennomtenkt, raffinert og mesterlig stykke popmusikk — eller en ugjennomtrengelig vegg av stormannsgal overivrighet.
Eriksen beveger seg med stor selvsikkerhet, og i norsk sammenheng, sjelden smakfullhet i et bredt spenn av uttrykk:
Fra kommersielt fornuftig pophåndverk og klassisk skandinavisk popkjølighet til hard, intens halvelektronisk hipsterrock og veldreide bangers.
Eriksens produsentklo skinner gjennom på den måten at han også klarer å kamuflere de tynneste låtideene så de ikke ødelegger helheten.
Om albumets mange fortreffeligheter og mannens åpenbare gode smak og velfylte popverktøykasse lar seg omsette i en ny norsk popstjerne er en helt annen sak.
Men «Cannibal» er uansett en av norsk platehøsts mest karismatiske album.
Innestengt uttrykksbehov fra år tilbake skal utløses.
Spektakulært gode ideer som ikke er «kastet bort» på tilfeldig forbipasserende i studio og i stedet «gjemt bort» i en skuff skal nå hentes fram.
Og når en generell egoboost, etter år i miksepultens skygge, får massere dette uttrykksbehovet og disse geniale ideene, får vi enten et hypergjennomtenkt, raffinert og mesterlig stykke popmusikk — eller en ugjennomtrengelig vegg av stormannsgal overivrighet.
Syre i sausen
Det beste med Thomas Eriksens debutalbum er at han langt på vei klarer å bruke den stormannsgale overivrigheten som en slags syre for å balansere sødmen i det som ellers er et elegant sammensatt popalbum.Eriksen beveger seg med stor selvsikkerhet, og i norsk sammenheng, sjelden smakfullhet i et bredt spenn av uttrykk:
Fra kommersielt fornuftig pophåndverk og klassisk skandinavisk popkjølighet til hard, intens halvelektronisk hipsterrock og veldreide bangers.
Sval falsett
«Chameleon» er en av årets to-tre aller best konstruerte norske poplåter, og Eriksens vokal — ofte lagt i et svalt falsettleie — er også en behagelig overraskelse albumet gjennom.Eriksens produsentklo skinner gjennom på den måten at han også klarer å kamuflere de tynneste låtideene så de ikke ødelegger helheten.
Om albumets mange fortreffeligheter og mannens åpenbare gode smak og velfylte popverktøykasse lar seg omsette i en ny norsk popstjerne er en helt annen sak.
Men «Cannibal» er uansett en av norsk platehøsts mest karismatiske album.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen