Les hva strømsparingsekspertene fra Enova svarte.

Tips oss 2400

Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no

Mer info om tips
Er du klar for en ny kald vinter med høye strømpriser? Du kan spare tusenlapper på enkle tiltak i boligen din.

Noen er gratis, som å senke temperaturen på varmtvannsberederen, mens andre koster skjorta, slik som etterisolering av vegger. Hva lønner seg å gjøre, hvor mye koster det og hvor mye senker det strømregningen? Spør landets fremste eksperter på strømsparing. Enova svarer deg mellom 12 og 13 men du kan allerede begynne å sende inn spørsmål nå

I dagens papirversjon har vi gått gjennom en eldre enebolig på Melhus utenfor Trondheim sammen med Roar Hugnes fra Enova. Se video her
Nettmøtet med rådgiverne fra Enova er avsluttet. Les svarene under.
Spillmaskiner Sendt inn av Mathias, 4. november kl. 11:33 Hei!

Hvilket forbruk har spillmaskiner, som feks. en XBOX360? Da tenker jeg både på bruk og i avslått tilstand. XBOXen har en stor transformator, og jeg mistenker at den trekker mye når selve maskinen er avslått.
Mange spillmaskiner trekker mye strøm. Hvor mye strøm din XBOX360 vet jeg ikke, men det er mulig at det står i bruksanvisningen.

Du kan også kjøpe en energimåler til drøyt 100 kroner (fås kjøpt på Clas Ohlson, Elkjøp og lignende forretninger). Denne kan du sette mellom stikkontakten og det apparatet du ønsker å måle. Da får du vist hvor mye dette trekker i strøm.

Til lesere: Dette var det jeg rakk å svare på for denne gang.
Takk for mange gode spørsmål!
Lyspærer Sendt inn av Roar, 4. november kl. 11:12 Hjelper det noe nevneverdig å slå av lysene i huset?Har hørt at gamle lamper drar mye strøm.Stemmer det?
Ja, selvfølgelig skal du slå av lyset når du ikke oppholder deg i et rom. Et slukket lys bruker ikke strøm.

Et regneksempel på bruk av en pære på 60 W som står på hele døgnet hele året gjennom bruker 525 kWh/år. En sparepære på 11 W som lyser like mye bruker 96 kWh/år hvis den står på hele tiden.
Biopeis Sendt inn av Jan, 4. november kl. 12:26 Jeg bor i et rekkehus hvor det kun er elektrisk oppvarming. Jeg har ikke mulighet for å sette inn ved ovn eller varmtvannspunpt.
Er biopeis et alternativ som kan vurderes
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gått ut med advarsler for enkelte av disse produktene. Mye skyldes nok uvettig bruk. Det vil si at de fyller på bioetanol mens ovnen fortsatt er varm. Dette kan medføre eksplosjon.

Kostnadene for å fyre med bioetanol er meget høye sammenlignet med strømpris. En leverandør selger bioetanol for 39 kroner literen. Dette tilsvarer en pris på godt over 5 kroner pr kWh. Dagens strømpris ligger i størrelsesorden 80 ? 100 øre/kWh.
Ventilasjonsanlegg Sendt inn av Peter , 4. november kl. 13:31 Jeg har et stort hus på 350 m2 med et villavent ventilasjonsanlegg med innblåsning og avsug fra slutten av 1980-årene. Er det så vesentlige effektøkninger ved å skaffe seg et moderne anlegg at det lønner seg? Er det evt noen støtte å få til dette?
Regner vi med at du har et balansert ventilasjonssystem med 60 % varmegjenvinning og utskifting av luften dekker 350 m² med takhøyde 2,4 m og med et halvt luftskift i timen vil besparelse på å skifte ut anlegget med gjenvinner på 90 % være i størrelsesorden 4450 kWh/år beregnet etter Oslo-klima.
Varmepumpe Støy Sendt inn av Ståle Pedersen, 4. november kl. 13:31 Kjenner flere som har varmepumpe men når man er på besøk hos disse synes jeg man alltid er plaget av støy fra pumpen. Hvor stille skal de være?
Her kan det være forskjeller fra modell til modell. Når varmepumpen går for fullt kan det gi viftestøy. Enkelte eldre modeller har hatt problemer med lageret til viften som ga støy. Ny vifte med keramiske lager kan løse dette problemet.

Flere varmepumpeleverandører reklamerer med nye modeller som gir lite viftestøy.
Varmepumpe eller etterisolering? Sendt inn av Kristin Renolen, 4. november kl. 12:51 Bor i et hus fra 1900 tallet som er rehabilitert for 10 år siden. Kledningnen var bra så vi gjorde ingen ting med det den gangen, og la bare på gipsplater og malte på innsiden.
Jeg vurderer nå å gjøre tiltak for å senke strømregningen.Jeg lurer på om det har noe hensikt å innstallere varmepumpe, eller om jeg heller bør spare pengene, spare ett år til og heller etterisolere veggene?
Her ville jeg ha spart ett år til og fått fjernet ytterbekledning lektet ut og etterisolert samt ny vindsperre. Du bør også kontrollere om det er lagt inn fuktsperre på den varme siden av veggen. Ta kontakt med fagfolk. Husk å få flere tilbud på utførelse av etterisoleringen. Det kan fort lønne seg.

Se også veilederen: Fiin gammel aargang: http://www.enova.no/publikasjonsoversikt/publicationdetails.aspx?publicationID=295
Ombygging av gamle vedovner? Sendt inn av Erik Elgaaen, 4. november kl. 13:13 Går det an å bygge om/konvertere gamle ved- og koksovner til å bli mer rentbrennende?

Har en fin gammel koksovn som det hadde vært veldig kult å beholde med mer effekt og mindre forurensing.
Ja. Det går an å montere etterbrennere i de fleste ovner. Se nettsiden: http://www.ecoxy.no/forside/produkter-og-tjenester/etterbrenner

Firmaet leverer etterbrennere som medfører en reduksjon av svevestøvet med opp til 75 % og en økning i virkningsgrad på 20 %. Det medfører mindre vedforbruk.
Varmepumpe lønner seg Sendt inn av Linda, 4. november kl. 13:18 Jeg føler at vi allerede gjør alt vi kan for å spare strøm. Vil bare fortelle at vi ved å installere varmepumpe fikk redusert strømmen med 5.000 kwt per år. Det var 20% av strømforbruket vårt. Det lønner seg! Vi har valgt pumpe med 2 innerdeler, siden huset har separate rom.
Flott med sånne tilbakemeldinger der man viser til egne erfaringer. I de fleste tilfeller vil en varmepumpe medføre stor besparelse. Spesielt i hus med åpne løsninger der innedelen kan spre varmen fritt.
VV bereder Sendt inn av Stian, 4. november kl. 13:05 Hei, jeg lurer litt på om berederen kan være den som gjør at vi har såpass

(synes vi i forhold til andre ,svigers i første med samme abo bla.)

høye regninger i forhold til hva vi føler vi bruker av strøm. Vi har ingen panelovner eller annen el fyring.(vel, varmekabler på bad.) vi har ved + en liten oljefyr.. Legger merke til at puls lyset på måleren kan blinke veldig og om jeg da vipper ned sikringen for vvb så stopper den nesten opp. Er det en enkel test å se om trekker mye, eller er på mange ganger i døgnet. Annlegget er målt og sjekket. Vi har omtrent likt forbruk sommer som vinter.rund 40/50 kw dagen
En standard varmtvannsbereder har i snitt et varmetap på 100 W. Det vil si at varmetapet utgjør ca 70 kWh i måneden. Når man tapper varmtvann slår berederens varmekolbe inn. Denne er ofte på over 2000 W. Dette vil du se på at strømmåleren går fortere.

Normalforbruket pr person pr år ligger i størrelsesorden 1200 kWh eller ca 100 kWh pr måned. Dette forbruket kan man gjøre noe med ved å være bevisst sitt forbruk og ikke sløse. Bruk sparedusj hvis du ikke har det fra før. Ikke skyll av matrester i varmtvann før du putter tallerkener i oppvaskmaskinen bruk kaldvann. Det er oppvaskmaskinen som skal fjerne fett.

Det er oppvarming av boligen som drar av med over 50 % av forbruket. Her kan man gjøre mye for å få ned forbruket. Se tidligere svar.
Vedovn på 42 kvm Sendt inn av Anders, 4. november kl. 13:01 Behøver jeg vedovn i en leilighet på 42 kvm? Tenker å bruke den til hovedoppvarming. Bygget leiligheten er i, er fra 1924.
Jeg synes jeg bruker mye strøm når jeg bruker termostatstyrt ovn.
Normalt benyttes en vedovn som spisslast. Det vil si at den benyttes når det er ekstra kaldt ute. Trenger du lite energi til oppvarming når det ikke er så kaldt ute vil det ofte bli for varmt med en vedovn. En kombinasjon av elektrisk oppvarming og vedovn er utmerket.

Du kan spare opp til 15 % av energi til elektrisk oppvarming med å benytte styringssystem for dag og nattsenking. Panelovner som har slik styring innebygget er vanlige hyllevarer i mange forretninger slik som Elkjøp, Lefdal, Expert, OBS, Clas Ohlson og så videre.
student Sendt inn av Eivind Kjærland, 4. november kl. 12:49 Jeg er student i trondheim og bor i en leilighet med generelt dårlig isolering. Det som er mest bemerket er trekken som kommer fra alle vinduene. Er det noen billige tiltak som kan gjøres for å holde på varmen? Regner med at strømregninga blir dyr hvis vi fortsetter med den fyringen vi har nå
Sjekk om trekken skyldes dårlige tetningslister. Hvis så skift disse ut med lister av silikon eller EPDM-gummi. Besparelsen ligger i størrelsesorden 25 ? 50 kWh/år pr meter tetningslister.
Skyldes trekken dårlig lufttetting mellom vinduskarm og vegg tettes dette fra utsiden.
Isolering Sendt inn av CTS, 4. november kl. 12:52 Skal pusse opp loft og lurer på om isolasjonen i taket bør skiftes. Det er fra 1981. Bør jeg vurdere dette?
Ja så absolutt. Dagen krav er rundt 35 cm med isolasjon i skråtak. Du bør få fagpersoner til å vurdere løsninger og stå for utførelse
Vinduer Sendt inn av Even, 4. november kl. 12:44 Ser at spørsmålet jeg sendte tidligere ikke har blitt registrert.

Bor i hus fra 1989, med mye vinduer. Typisk årsforbruk i strøm er 20000kwh. Hvor mye kan vi spare på å bytte til vinduer med mindre varmetap?
Det er mange spørsmål som kommer inn og det er flott at lesere er engasjert i å spare på energiforbruket.

Regner med at du har vinduer med U-verdi 2,4. I dag får man kjøpt vinduer med U-verdi helt ned til 0,7. En tommelfingerregel er at du sparer ca 10 kWh/m² vindu pr år for hver tiendedel i reduksjon av U-verdien.
Eksempel: Et vindu med U-verdi 2,4 skal skiftes ut med et vindu med U-verdi 1,0. Dette gir en forskjell i U-verdi på 1,4 og gir da en besparelse på 140 kWh/m² vindu pr år.

På vår nettside www.enovaanbefaler.no finner du vindusprodusenter som leverer vinduer med U-verdi fra 1,0 og lavere.
Energigjenvinning fra gråvann Sendt inn av Dag B, 4. november kl. 12:39 Hvorfor finens ikke gråvannsgjennviningssystemer for privatboliger på markedet i Norge? USA og Canada gir offentlig støtte til sånne. Nedbetalingstiden later til å være så kort at det er en nobrainer. Google DWHR.
Det fins gråvanngjenvinnere å få kjøpt i Norge. Oso er en av leverandørene til et slikt system. Se:
http://www.osohotwater.no/boligprodukter/energy-saver.html
Spiker hull i veggen Sendt inn av Ida D., 4. november kl. 12:33 Hei.

Jeg har merket at det trekker en del fra reletivt store spiker hull i veggen. Det er vanlig gips vegg. Hvordan er det mulig å tette dette på en enkel måte?
Regner med at veggen mot det fri. Det vil si en yttervegg. Det virker som om du ikke har vindtetting i ytterveggene. Hvis du ikke skal gå i gang med renovering av bygget, som jeg anbefaler, kan du tette hullene med fugemasse eller sparkel. Men du har ikke løst problemet med dårlig vindtetting og eventuelt lite isolasjon.
tekn tegner Sendt inn av Morten Gran, 4. november kl. 10:59 Hei. Bor i 1et i endeseksjon i blokkleilighet. Endeveggen inneholder 1stk vindu som det trekker rundt. Står også kaldt fra veggen ellers. Tidligere eiere har panelt ut denne. Vinduene i leiligheten ellers er ogå ustabile som kanskje kan komme av dårlig kvalitet.
Ved oppussing har jeg tenkt å demontere panelen på vegg sjekke rundt vinduet og event etterisolere samt lekte ut og isolere endevegg. Panelplater vil bli montert. Gulv i leilighet har jeg tenkt og isolere opp samt legge varmekabel. Kan disse tiltak høres fornuftige ut vil gjærne høre om tips fra dere.
Ut fra det du beskriver om vindu høres det ut som om utvendig vindtetting er dårlig. Vindtetting må gjøre fra utsiden.

Når det gjelder demontering av panelet på veggen går jeg ut fra at du mener innvendig vegg. Her kan du etterisolere, men sørg for dampsperre (dersom vegg ikke ligger under terrengnivå).

Varmekabler er i utgangspunktet ikke noe vi anbefaler, dette gir ofte høyere energiforbruk i konstruksjoner som ikke er svært godt isolert (isolasjonstykkelse/kuldebroer). Konstruksjonen bør kontrolleres av fagpersoner.
Isolering innvendig i murhus Sendt inn av Per Martin Hjermann, 4. november kl. 12:15 Dette gjelder et eldre murhus i Rogaland, med vegger av to lag teglstein med luftspalte mellom. Hva er anbefalt tykkelse på isolering innvendig?
Her bør du få en med kompetanse til å komme på befaring. Innvendig isolering av murhus er noe man ikke bør gjøre på egen hånd. Det kan medføre fare for fukt og råteskader mellom teglveggen og isolasjonen. Ta kontakt med for en byggmester eller rådgivende ingeniør innen bygg.
Bytte ovner/Styresystem? Sendt inn av Arne, 4. november kl. 12:03 Hei.

Bor i et hus fra 1975 og bruker elektrisitet til oppvarming. Ovnene har gammeldagse mekaniske termostater. Vil jeg kunne spare mye ved å kjøpe nye ovner med elektronisk termostat og evt. et varmestyringssystem?
Nye panelovner med elektroniske termostater er mye mer nøyaktig enn gamle mekaniske termostater. Du får jevnere varme. I tillegg har de fleste nye over mulighet for dag og nattsenking. Dette gir en besparelse på 10 -15 % av andelen som går til oppvarming.
isolere varmtvannsrør Sendt inn av Jon Lindquist, 4. november kl. 12:04 Hei.
Ligger det noe penger i å isolere varmtvannsrør i en vanlig eldre enebolìg?
Ja, isolering av varmtvannsrør kan gi en besparelse på 50 kWh/år og oppover pr løpemeter rør som isoleres.
Parafin ovn Sendt inn av Bjørn Granli, 4. november kl. 12:00 Hei
Jeg har kjøpt ett gammlet hus fra 1956 med en gammel parafinovn installert.

Denne har jeg lyst å bytte og lurer på hva som er mest hensiktmessig og installere istedenfor. Pellets, ved, eventuelt varmepumpe?

Mvh
Bjørn
En pelletskamin har den fordelen at den er termostatstyrt og gir jevn varme. I tillegg har de fleste pelletskaminene muligheter for dag og nattsenking som gir besparelse ved å senke temperaturen når du sover og er borte på dagtid.

En vedovn gir ikke samme jevne varmen som pelletskamin. Den er vanskelig å regulere. Den er utmerket som tilleggsvarme. Skal den benyttes til hovedoppvarming kreves det kontinuerlig tilstedeværelse. En magasinovn kan være en god løsning. Fyrer du i løpet av dagen avgir den varme ut over kveld/natt.

En luft/luft varmepumpe gir stabil varme, men du er nødt til å ha tilleggsvarme på de kaldeste dagene. En luft/luft varmepumpe kan levere 70-90 % av varmebehovet. Resten må dekkes opp av andre varmekilder.

Okonomimest brukte emneord