DET ER FEBRUAR 2009, og Anders Langset (da 23, nå 24) jobber i skogen sammen med faren sin utenfor Eidsvåg i Romsdal. Etter å ha returnert fra en lang juleferie i Den dominikanske republikk, der far og sønn stadig havnet ved pokerbordet, har overgangen til hverdagen blitt vel kjedelig.

Det synes særlig pappa Odd Arne. «Skal vi dra et sted og spille turnering?», sier han plutselig. Seinere søker Anders på nettet etter en turnering å melde faren på. Selv har han ikke råd, for de er dyre å delta i — 60000 kroner, faktisk, for European Poker Tour (EPT), som arrangeres i København samme helg.

Etter en telefon til Danmark går det imidlertid fort. 20 minutter seinere sitter Odd Arne og Anders i bilen på vei til flyplassen. Anders tror han er med som heiagjeng, men i lufta røper senior at han har spanderbuksene på seg og vil sponse sønnens deltakeravgift.

Det er neppe den dårligste investeringa Odd Arne Langset har gjort.

I dag har Anders Langset vanskelig for å holde smilet tilbake, der han sitter i sin leilighet på fasjonable Måseskjæret like utenfor Bergen sentrum. Han serverer kaffe fra presskanne mens han forteller om tredjeplassen i EPT, som gjorde ham til millionær på en ettermiddag. 2,5 millioner kroner er mye penger for de fleste, ikke minst for en 23-åring. Nå er pengene omsatt i aksjer, motorsykkel og bopel. Men han har ikke sluttet med poker.

— Jeg er en adrenalinjunkie. Jeg har drevet med skibestigning, kiting, motocross og jeg har hoppa i strikk. Kicket jeg får når jeg spiller en viktig pokerturnering overgår dem alle. Overlegent.


— JEG STUDERER, JOBBER og lever et ganske rolig liv. Det er klart det har blitt litt fest, men pengene er brukt forsiktig, bedyrer han.

Likevel foreslår Anders at vi skal ta bilder av ham poserende med en kritthvit Lamborghini.

— He-he. Jeg vil ironisere over det stereotypiske bildet folk har av poker, som har et altfor frynsete rykte. Folk tror det liksom er sex, drugs and rock 'n roll, party og dyre biler. Det er ikke sånn vi lever, sier han.

Med «vi» mener han nordmenn som på tross av det norske forbudet mot pengespill, deltar i internasjonale turneringer.

Noen av dem gjør det riktig godt. I 2007 satt attenåringen Annette Obrestad fra Sandnes med store, mørke solbriller og et tress i sjuere ved World Series of Poker-bordet i London da motstanderen John Tabatabai synte henne. Annette hadde gått all inn. Med det ble hun 11 millioner rikere.

Johnny Lodden (24) er et annet navn som blir møtt med anerkjennende nikk i miljøet. Han har vunnet flere millionpotter, men også satset høyt og tapt.

I 2005 skal han ha mistet hele formuen, men, som han sier på nesten finansmekleraktig vis, «er man proff pokerspiller må man regne med store svingninger».

— Er det vanskelig å vite når man skal stoppe?

— Det er ikke bare lett, nei. Men det er forskjellig for hver enkel person og har mye med selvdisiplin å gjøre. Her kan både jeg og de fleste jeg kjenner bli bedre, sier Lodden, som har klaget på et gammelt skattekrav som i 2008 førte til at kemneren tok pant i en del av penthouseleiligheten hans på Jørpeland.

— Jeg mener disse kravene er urimelige i forhold til hva jeg har hatt av gevinst og tap, sier han til FREDAG.


DET ER IKKE PENTHOUSELEILIGHET, men skobutikk rogalendingen Dag Martin Mikkelsen (24) har investert pengene sine i. Han har vært i gamet i flere år, og ikke minst var fjoråret gildt: Med en fjerdeplass i tidenes største europeiske pokerturnering, EPT Grand Final i Monte Carlo, dro Mikkelsen inn fem millioner norske kroner. Det førte ham også til topps på Norges Pokerrangering i fjor.

— Jeg er blant de beste i Norge når det kommer til turneringspoker. Ut ifra ferdigheter har jeg ikke noe problem med å si det, sier Dag Martin.

Det var i høst at han realiserte gründerideen han og kjæresten har båret på i flere år. Selv om Dag Martin har jobbet mye med skobutikken i Stavanger sentrum de siste månedene, har han ikke planer om å trappe ned på pokerspillinga.

Nå er han inne i sitt sjette aktive år. Hvor mye han har vunnet til sammen er han ikke sikker på, men fjerdeplassen i Monte Carlo utgjør størstedelen.

—Det må være et sted mellom 6 og 8 millioner kroner, anslår han rolig.

Dag Martin begynte med pokerspill på nettet da han var 18 og gikk på videregående. Han tapte først et par tusenlapper, men likte spillet selv om han ifølge seg selv skjønte lite av det. Snart leste han pokerbøker og deltok i pokerforum på nettet. Han satte så inn de hundre dollarene som ble spiren til formuen.

—Jeg har aldri satt inn penger på et nettsted etter det, jeg har bare spilt av gevinstene. Jeg følte meg kjemperik når jeg hadde spilt meg opp til 2000 kroner.


GJENNOMBRUDDET KOM DA HAN hadde et halvt år igjen av skolen. Da hadde han spilt seg opp til en saldo på 120000 kroner. Etter at skoleåret var over casha han ut alt utenom 1000 dollar og brukte et halvt år til på å spille inn nye 120 000.

Jevnt og trutt tjente han penger, og det hevder han å gjøre fortsatt. Jevnt og trutt mye. Da går det ikke i ett og ett spill. På 30-tommeren hjemme i leiligheten i gamlebyen i Stavanger går det gjerne 10 bord simultant.

— Man blir avhengig av at det skjer noe. Jeg klarer ikke å konsentrere meg når jeg bare spiller på ett bord, sier han.

— I begynnelsen var det ikke så enkelt med flere bord oppe, det tar litt tid å lære. Jeg begynte med ett, så gikk jeg opp til fire. I løpet av det første året klarte jeg å spille seks bord simultant, jeg ble superstressa hvis jeg spilte åtte. Men det går 20 til 30 sekunder mellom hver hånd. Det er kjempekjedelig å vente.

Nå er han oppe i rundt 10—15 bord, og det under forutsetning av at det er noko attåt.

— Det er vel litt sånn yrkesskade, man får konsentrasjonsvansker, og man blir rastløs. Jeg syns for eksempel at det er kjedelig å bare sitte og se film uten å spille poker samtidig.


I MARS SKREV STINE MARIE BRINGSLI (28) historie på den norske pokerarenaen.

I NM, som ble arrangert i Riga, endte hun på 9. plass etter å ha kjempet seg inn på et finalebord som ellers besto av menn. Aldri før hadde en kvinne nådd så langt i et norgesmesterskap. For en måned siden stadfestet hun sin posisjon som en av Norges beste kvinnelige pokerspillere ved å ta bronse i poker-EM i London, og samboeren hennes, Even, har begynt å kalle henne «pokerverdenens svar på Posh Spice».

— Gud, jeg hadde aldri turt å tro verken på NM eller EM. Det er sikkert flaks, men etter å ha kommet til finalebord etter finalebord må det jo også si litt om ferdighetene mine, resonnerer Stine Marie foran spisebordet hjemme på Kløfta.

Bordet er dekket med en grønn pokerduk. Stine Marie har invitert på et lite søndagspokerlag. Resten av huset er pyntet til halloween. Mens hun snakker manøvrerer hun sjetongene lekent mellom fingrene. Hva det er som gjør henne god, er vanskelig å si.

— Jeg var ikke glad i matte på skolen. I pokerverdenen har vi et ordtak: Poker tar ti minutter å lære, men en livstid å mestre, sier hun.

Etter å ha blitt introdusert for poker på nachspiel for syv år siden ble Stine Marie hekta. Poker på nach ble til poker på vors, og hun startet å spille gratiskonkurranser, såkalte «free rolls» på nett. Etter hvert som hun møtte Even, også han entusiastisk spiller, ble kveldene fylt med, æh, alternativ parunderholdning.

— I stedet for å leie en romantisk film, kunne vi sitte med hver vår laptop i fanget og spille på nettet, forteller hun.

Nå har hun sponsoravtale og skal spille mer live. Store europeiske turneringer venter på kontinentet. Heltid er det ikke snakk om. Den tidligere glamourmodellen har både tre barn og jobb.


AT NORSKE POKERSPILLERE må til København, Monte Carlo, London og Riga for å delta i konkurranser skyldes den norske pokerlovgivningen, som ikke minst kom i fokus etter at nasjonalhelt Petter Northug sto fram som pokerspiller i forbindelse med VM i Las Vegas.

Etter at politiet gjennomførte to store pokerrazziaer i Oslo og Trøndelag i begynnelsen av oktober er debatten fyrt opp igjen for fullt.

Men det hviskes om at det nedlagte Pokerforbundet skal reorganiseres for å ta opp kampen mot sin evige nemesis, Lotteritilsynet.

Lotteritilsynet hevder nemlig poker faller inn under lotteriloven, som forbyr organisert spill som oppfyller tre krav: Innsats, gevinst og hel eller delvis tilfeldighet. Det er det siste punktet pokerspillerne og Lotteritilsynet krangler om.

For om det er liten tvil om at både ferdigheter og tilfeldigheter er elementer i poker, er spørsmålet hva som veier tyngst: Er poker et lykkespill eller et ferdighetsspill?

Lotteritilsynet mener det førstnevnte. Anders, Dag Martin og Stine Marie mener ikke overraskende det siste. Og selv om behandlingssentre fylles opp av spillavhengige, flere av dem så deprimerte at de har selvmorsforsøk bak seg (se sidesak), mener poker-rikingene av loven bør endres.

— Jeg vil at turneringspoker skal legaliseres. Da kan man også regulere maksimumsinnsatsen, argumenterer Dag Martin Mikkelsen.

Anders Langset bruker enda hardere skyts.

— Jeg har så mange stygge ord jeg vil si om den norske pokerlovgivinga. Det er vedtatt i en amerikansk domstol at poker er et ferdighetsspill, og jeg tror ikke et pokerforbud er veien å gå for å få bukt med spilleavhengighet. Vi bør se på landene rundt oss, se til Danmark og Sverige der de har statlige kasinoer. Hvorfor vi ikke engang kan gjennomføre et prøveprosjekt er uforståelig, sukker romsdalingen.

Også Stine Marie Bringsli misliker sterkt de norske reglene.

— Hvor skal jeg begynne? spør hun retorisk og sammenlikner poker med strategispill som bridge eller sjakk.

— Se bare på Bjerke travbane. Der er det mange som spiller bort store summer penger. Det er ingen som stopper deg fra å spille bort alle pengene du eier på et blunk på travbanen, mens i poker er det umulig å kvitte seg med alt på en gang.