- Så mange kokker kan jeg knapt huske å ha sett på noen restaurant, sa Fredag og talte et titall hvitkledde i sving over grytene på kjøkkenet i Sommerogata 15.

Lokalet huset fram til ganske nylig restauranten Martha Mettlig, oppkalt etter innehaverens bestemor, en eventyrlysten og matglad dame som hadde stor sans for det sørfranske kjøkken. I det nye konseptet skulle Mettligs ånd være godt ivaretatt.

- Ja, det er definitivt flere kokker enn gjester, sa Robinson og mønstret det hyggelige, men tynt befolkete restaurantlokalet.

En smørblid kelner kunne fortelle at de aller fleste var deltakere på et kokkekurs, som også er en del av konseptet.

- Jo flere kokker, mumlet Fredag og pustet lettet ut.

Men det skulle likevel ikke vise seg å bli et måltid helt uten søl.

ETC byr på et titall småretter som også kan bestilles kombinert i en såkalt «Menu Moderne» for minimum to personer. Resten av menyen er knapp: To forretter, tre hovedretter og to desserter. Folk med beslutningsvegring har altså intet å frykte. Men de som forventer tradisjonelle, kontinentale retter, bør kanskje tenke seg om en gang eller to.

- Det høres jo godt ut, sa Robinson, som hadde valgt villsvinpaté fra den franske tapasmenyen som forrett. Det ble kveldens første, men langt fra siste, overraskelse.

- Her har vi riktignok noen av ingrediensene, men paté? lurte Robinson.

For den såkalte pateen viste seg å være skiver av stekt villsvinfilet toppet med lunken andelever, servert på en seng av salat.

- Må være en glipp mellom menyforfatteren og kjøkkenet. Men smaken er det ikke noe å si på, sa Robinson.

- Menyen er kanskje bare veiledende, foreslo Fredag, som også stusset over sin kreolske skalldyrsuppe. Ifølge servitøren skulle den inneholde store tigerreker. Men Fredag klarte ikke å finne en eneste en i den kremete suppa. Men den inneholdt rikelig med blåskjell, og smakte slett ikke dumt.

På dette punktet var Robinson og Fredag forberedt på det meste, men Fredag ble likevel overrasket over at de tre-fire skivene med rom- og urtegravet laks som fulgte med suppa, ikke hadde fått lov til å tine.

- Pinlig. Ja, med mindre det er i eventyrlystne Mettligs ånd, kom det tørt fra Fredag.

Ifølge etablissementets hjemmeside elsket Martha Mettlig å eksperimentere, hun var kreativ og fant på rare smakskombinasjoner. I så måte kan man si at kjøkkensjef Jan Grannemann viderefører tradisjonen med god margin. Men den halvfrosne fisken må ha vært en bommert.

Robinsons hovedrett «Chateaubriand Rossini» serveres tradisjonelt med andelever. Menyen lovet også dette, men delikatessen uteble. I stedet fikk kjøttet følge av to svært pikante lammepølser.

Et noe merkelig substitutt som kolliderte med den fine, saftige indrefileten og cognac-reduksjonen.

- Jøss, nå ble jeg overrasket, sa Fredag oppriktig. For andebryst med «fruktig appelsinsaus, høstens grønnsaker og mandelpotet», var - overraskende nok - akkurat det. Det lyserøde kjøttet var nydelig, og det var mange spennende smaker i tilbehøret.

- Skål for Mettligs minne, smilte Fredag, med en rød Santenay i glasset, en vin servitøren hadde anbefalt med følgende økseskaft-kommentar: «Alle våre viner passer til alt vi serverer.»

- Ja, ja, sa Robinson og hevet glasset.

Dagens dessert fikk avrunde måltidet, og besto for anledningen av et stort stykke feit og deilig konfektkake på nøtter, mørk
og hvit sjokolade. Med hjemmelaget is og diverse frukter var det en mektig avrunding på et smaksrikt, og definitivt kreativt
måltid.

- Det er moro at de hvitkledde bruker fantasien, og hvis vi ser bort fra den halvfrosne fisken, var dette slett ikke verst, mente Fredag.

- Enig. Overraskende smakskombinasjoner er gøy. Og originalitet skal belønnes. Men hvis ETC virkelig mener alvor, bør de gi servitøren et vinkurs, samt ta seg bryet med å få trykket opp en meny som stemmer bedre overens med virkeligheten, sa Robinson. - Eller be kokken følge manus bedre. •

robinson&fredag@dagbladet.no