I 1972 startet en 22 år gammel britisk ungjente opp en butikk i King's Road i London.
Hun hadde ingen formell kunstutdannelse, men derimot en langvarig interesse for interiør. Finansiert av sin far, som var motedesigner, begynte hun med en lite utvalg trykte tekstiler til salgs og etablerte etter hvert det som regnes som en av verdens første livsstilskonsepter, Designers Guild.

- På den tida fantes det ikke noe som het livsstil en gang, sier Tricia Guild.

Siden har hun innredet for kongelige og kjendiser, gitt ut en lang rekke bøker og styrer etter hvert over rundt 300 ansatte.

- Jeg har alltid visst at det var dette jeg skulle drive med. Foreldrene mine var veldig kunstneriske, og vi bodde i et moderne hus med mye farger, noe som var uvanlig i Storbritannia på 1950-tallet, forteller Tricia Guild.

Hun er på norgesbesøk for å promotere sin nye bok, «Stilsikkert», og sitter pyntelig på en puff hos Riis Interiør i Oslo, der produktene hennes har en egen fløy i det gamle, røde trehuset.

- Jeg ville være uavhengig, og fant ikke den type tekstiler jeg lette etter selv. Så da åpnet jeg butikken, som ligger på samme adresse fortsatt. Bare at vi har utvidet en del, sier hun.

Varemerket hennes har hele tida vært sterke, klare farger, og innredningene hun gjør kan framstå som elleville kombinasjoner av mønstrede tapeter, knallfargede gardiner og hauger med puter og blomster. Stilen har holdt seg den sammen gjennom fire tiår, gjennom trender som har kommet og gått. For mange kan nok noen av kombinasjonene bli i meste laget, men Tricia Guild mener vi er langt mer åpne for å eksperimentere i hjemmet nå enn vi var da hun først begynte i bransjen. Selv om det alltid er rom for å være enda modigere, etter hennes mening.

- Men folk er generelt mye mer interessert nå. Mye på grunn av inntrykk og inspirasjon fra reising, bøker og magasiner, tror jeg. Det virker som flere nå har oppdaget at man kan bruke interiøret og miljøet rundt seg for å uttrykke personlig smak og individualitet. Det er spennende! Nå er det største problemet at vi har for mange valg, sier Guild.

Hun er kjent for å ha et spesielt øye for hva som passer sammen, men mener at alle kan lære seg å få til noe av det samme. Det gjelder bare å finne ut hva du liker. Begynn å samle på prøver og bilder av ting du liker, lag inspirasjonstavler for å skjønne din egen smak bedre, og jobb det videre derfra, er hennes oppfordring.

- Mange blir nervøse når de kommer hjem til meg eller i butikken. De elsker det, men de skjønner ikke hvordan de skal få det til. Det er synd. Vær litt modig! Og det går også an å spørre om hjelp hos folk som vet hva de holder på med, sier hun, og blar i ei bok med tekstilprøver.

De er satt sammen på en måte som viser hvilke fargetoner som passer sammen og gir muligheter for kombinasjoner. Akkurat denne kolleksjonen er inspirert av arkitekturen og utformingen av gamle, storeslagne teatre. Hun stryker hendene kjærlig over myk velour, og forteller om den kompliserte framstillingsprosessen. Fortsatt er hun sjefsdesigner, og bestemmer hvordan de nye kolleksjonene skal se ut. Inspirasjonen er kontinuerlig og kommer fra alle kanter.

- Som i dag, da vi kjørte forbi operaen deres. Jeg skulle egentlig bli i bilen, for det regnet sånn. Men da vi kom dit, måtte jeg bare gå inn. Det var guddommelig! Så organisk og moderne på innsida, og som en isbre på utsida. Det var inspirasjon i massevis, sier hun.

- Hvordan vil vi kunne se dette i ditt neste arbeid?
- Det vet jeg ikke ennå, det vet jeg aldri på forhånd. Men jeg må ta med meg inspirasjon når jeg kommer over den, hvem vet: kanskje jeg aldri får en ny idé. Nå har jeg massevis av erfaring, men jeg fortsetter å forlange mye av meg selv og utfordre meg selv, sier hun.

Det hender hun presenterer ideer for designteamet sitt som de ikke skjønner et kvekk av, men som de ikke tør annet enn å akseptere. Ofte ender det opp med å selge i bøtter og spann. Som denne høstens dyprøde og lilla kolleksjon med gigantiske blomstertrykk.

- De andre syntes det var noe tullball, men det fungerte. Jeg vil at folk skal like det jeg lager, men jeg vil ikke gjøre det for enkelt heller. Jeg må utfordre meg selv også.

Selv om vi her i Skandinavia kanskje er mer forbundet med enkle former og farger, og den spektakulære fargepaletten og de frodige blomstermønstrene virker langt unna vår hverdag, mener Tricia Guild at vi har mye felles.

- Dere tenker moderne, og det gjør jeg også, mye mer enn det som er vanlig i Storbritannia. Jeg liker hvordan dere har klassisk arkitektur, særlig i Stockholm, kombinert med en moderne tankegang. Og jeg tror også dere er mer åpne for fargebruk enn folk tror, sier hun.

Her føler hun også en behov for å understreke at kolleksjonene hennes slett ikke bare inneholder sterke farger. Det er blitt en myte, mener hun. Spesielt da trendene på interiørfronten var langt mer neddempede enn de er i dag, lanserte merket en rekke mer nøytrale varianter. Guild registrerer trendene, men følger dem ikke slavisk.

- Jeg gjør alltid gulv helt nøytrale. Og taket er alltid hvitt. Jeg bruker mye svart og hvitt. Det er bare at folk alltid snakker om de sterke fargene jeg bruker. Og jeg elsker det jo, sier hun. Derfor er hun glad trendene nå har beveget seg bort fra beige og brunt. Det var fryktelig kjedelig, mener hun.

Og er det én ting hun ikke vil være, så er det kjedelig.

- Alle designerne bruker mer farger nå. Vi ser det på hoteller også, det er ikke lenger den kjedelige paletten. Og hvorfor skulle det være sånn? Det er jo bare trist, sier hun.

- Vi vil jo ikke leve med bare havregrøt!