LES OGSÅ:  Hva, har du ikke platespiller?

Vinyl er det nye formatet for musikalsk resirkulering i luksusklassen. Men skal man trykke på alle knapper hos den kresne vinylkjøperen, er det helt bestemte kriterier som må oppfylles.

FØRST må de originale, helst analoge, masterbåndene lokaliseres og blåses støv av, før de overlates til noen av bransjens beste ører for remastring. Der henter man fram hittil ukjente nyanser og lag av dynamikk fra originalinnspillingen. Vinyl produsert fra en digital kilde er ikke like stas. Mer brutal remiksing er strengt forbudt. Det samme er pålegg av ny vokal og instrumentering.

NYE MATRISER skal skjæres og plater presses på 180 eller 200 grams jomfruvinyl, i en av de små fabrikkene der bransjens kunsthåndverkere utøver faget. Tykke plater er bra fordi de er stabile, og gir rom for dypere riller med større dynamisk potensial. Platene pakkes i nøyaktige duplikater av originalomslagene, helt ned til papirkvalitet og -tykkelse.

EKSTRAMATERIALET designes som en videreføring av originalalbumet. Skribenter i toppklassen leverer nye essays, plateselskapets hvelv støvsuges for ekstramateriale. Det hele pakkes i en boks som signaliserer eksklusivitet, artistidentitet og sjangertilhørighet. Opplaget er gjerne begrenset, og eksemplarene nummererte.

Høsten 2010 har gitt oss en flom av eksklusive vinylbokser. Men lever de opp til vinylnerdens forventninger? 

JUBILEUMSUTGAVEN av Miles Davis' «Bitches Brew» trykker defintitvt på alle knappene. Et mesterstykke av multimedial high end-emballering. Vinylen henter bassfylde, rom og nye detaljer i Miles' epokegjørende jazzrock. Det er cd-versjoner med ekstramateriale for de som må ha, samt live-cd og dvd. Et tykt, fargesprakende hefte med svært gode tekster kompletterer en definitiv må ha-boks for jazzhoder med grammofon.

DAVID BOWIES «Station To Station» fra 1976 i remastret luksusutgave er også en veritabel «coffee table»-plate, og et skoleeksempel på ekstravagant resirkulering med vinyl i sentrum. Essay signert Cameron Crowe, replikaer av billetter, bacstagepass, fanklubb-medlemskort, pressebilder, buttons, plakat - you name it. Bare en vinylpuristisk innvending: Hvorfor har man integrert cd-platene i vinylomslagene?

I DEN GEDIGNE boksen med Bill Evans' 11 innspillinger for Riverside, presset på 22 LP-plater, handler alt om musikken som fikk en søvnløs Miles Davis til å ringe Evans og be ham legge telefonen på flygelet og spille. Geniet sitter krumbøyd over tangentene hjemme i din stue, ikke i et platestudio i USA for 50 år siden. Bra bør det også låte, til en utsalgspris i USA på 3500 kroner før frakt, toll og moms.
 
VINYLBOKSEN med Grateful Deads fem første studioalbum, spilt inn for Warner Bros. mellom 1967 og 1970, snakker også for seg selv. Her låter sjangeroverskridende klassikere som «Workingman's Dead» og «American Beauty» bedre enn noen gang før, pakket i en nydelig, psykedelisk mønstret boks med nøyaktige kopier av originalomslagene på deilig, tjukk papp. «Anthem Of The Sun»  og «Aoxomoxoa» er i de originale miksene, som ikke har vært tilgjengelige på vinyl på 40 år.

BOB DYLANS niende utygivelse i Bootlegs-serie, «The Witmark Demos» er allerede anmeldt her i avisa, og du kan høre musikken på Wimp. Men disse 47 demoinnspillingene med Dylan alene med kassegitaren, innspilt før han fylte 24, oppleves aller best på fire feite vinylplater. Det medfølgende heftet vinner også kraftig på det store formatet.

FÅR VI DET TIL i Norge? Plateselskapet Tuba har hentet fram Skambankts tre album og ene EP fra 2004-2009, tre av dem tilgjengelige for første gang på vinyl. Boksen er dystert elegant i svart og grått, men platene er pakket i tynne papiromslag. At originaldesignet fra cd-utgivelsene er erstattet med svart omslagstrykk på mørk grå bakgrunn, svekker lesbarhet og historisk dokumentasjonsverdi. Men platene er flotte 180 grams kvalitetspressinger, remastret og «åpnet opp» lydmessig for vinyl så det virkelig høres.

NORGESMESTER i vinyl er Rune Grammofon. Samlerutgaven av selskapets jubileumsplate, «Twenty Centuries Of Stony Sleep», kommer i  kun 100 eksemplarer, i en anonym, brun pappeske med innhold for feinschmeckere. Selve albumet er en krempressing på dobbel hvit vinyl, en unik konsertplate med Supersilent er presset på gjennomsiktig vinyl. En tredje plate, med en ukjent artist, har et såkalt låst spor, med en musikksnutt nåla bare går rundt og rundt i. Dypnerding for vinylfreaks.

LES OGSÅ:  Hva, har du ikke platespiller?