Her er bokhandlernes egne bokfavoritter.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
FØLG OSS PÅ TWITTER!
DE NOMINERTE TIL BOKHANDLERPRISEN 2010
• Tom Kristensen: «Dypet»
• Carl Frode Tiller: «Innsirkling 2»
• Unni Lindell: «Sukkerdøden»
• Tom Egeland: «Fedrenes løgner»
• Gunnar Staalesen: «Vi skal arve vinden»
• Jan-Erik Fjell: «Tysteren»
• Tove Nilsen: «Nede i himmelen»
• Gaute Heivoll: «Før jeg brenner ned»
• Henrik Langeland: «Verdensmestrene»
• Eystein Hanssen: «De ingen savner»
• Carl Frode Tiller: «Innsirkling 2»
• Unni Lindell: «Sukkerdøden»
• Tom Egeland: «Fedrenes løgner»
• Gunnar Staalesen: «Vi skal arve vinden»
• Jan-Erik Fjell: «Tysteren»
• Tove Nilsen: «Nede i himmelen»
• Gaute Heivoll: «Før jeg brenner ned»
• Henrik Langeland: «Verdensmestrene»
• Eystein Hanssen: «De ingen savner»
- Dette er litt som å bli nominert til Oscar sammen med Gene Hackman og Marlon Brando, sier Tom Egeland.
Slik setter han an tonen blant de seks av ti nominerte forfatterne til Bokhandlerprisen, som Dagbladet møtte i går.
De fleste visste på forhånd bare om sin egen nominasjon, men konstaterer etterhvert at de er i godt selskap - ettersom det ene kjente forfatterfjeset etter det andre dukker opp. Mange av årets nominerte er godt etablerte navn. Med unntak av to kritikerroste krimdebutanter: Eystein Hanssen og Jan-Erik Fjell.
• Scroll nedover for å se hvem forfatterne selv ville gitt pris til!
- For meg som debutant er dette helt overveldende, og kom veldig brått på, sier Hanssen, før Tove Nilsen bryter inn:
- Den ferskingfølelsen kan jeg love deg at ikke forsvinner!
Bokhandlerprisen deles ut etter en avstemming blant alle som jobber i norske bokhandler. Det gjør den til en av landets aller viktigste litteraturpriser, mener Egeland.
- Bokhandlere og bibliotekarer er det leddet i næringskjeden som virkelig er viktige for oss. De er mennesker med både kommersiell teft og litterær smak. Derfor henger prisen høyt, sier han.
- Det er spesielt interessant med en pris som omfatter så mye forskjellig, påpeker Gaute Heivoll.
Han er en av høstens store kritikerfavoritter, og den eneste i gruppen som også er nominert til både Brageprisen og Ungdommens Kritikerpris, for boka «Før jeg brenner ned».
Til Bokhandlerprisen konkurrerer han med en litt mer sammensatt forfattergjeng. Halvparten av de nominerte er krimforfattere.
- At den har en såpass bred jury, tilfører Bokhandlerprisen en ekstra litterær dimensjon. Den er minst like viktig som Brageprisen, også fordi den har et bredrere tilfang av nominerte bøker. Men de fyller hver sin funksjon, mener Henrik Langeland, som er nominert for «Verdensmestrene».
Tidligere vinnere av Bokhandlerprisen inkluderer bestselgere som Roy Jacobsen, Tore Renberg, Jo Nesbø og Anne B. Ragde. Årets pris deles ut 30. november på Litteraturhuset.
Slik setter han an tonen blant de seks av ti nominerte forfatterne til Bokhandlerprisen, som Dagbladet møtte i går.
De fleste visste på forhånd bare om sin egen nominasjon, men konstaterer etterhvert at de er i godt selskap - ettersom det ene kjente forfatterfjeset etter det andre dukker opp. Mange av årets nominerte er godt etablerte navn. Med unntak av to kritikerroste krimdebutanter: Eystein Hanssen og Jan-Erik Fjell.
• Scroll nedover for å se hvem forfatterne selv ville gitt pris til!
- For meg som debutant er dette helt overveldende, og kom veldig brått på, sier Hanssen, før Tove Nilsen bryter inn:
- Den ferskingfølelsen kan jeg love deg at ikke forsvinner!
Halvparten krim
Bokhandlerprisen deles ut etter en avstemming blant alle som jobber i norske bokhandler. Det gjør den til en av landets aller viktigste litteraturpriser, mener Egeland.
- Bokhandlere og bibliotekarer er det leddet i næringskjeden som virkelig er viktige for oss. De er mennesker med både kommersiell teft og litterær smak. Derfor henger prisen høyt, sier han.
- Det er spesielt interessant med en pris som omfatter så mye forskjellig, påpeker Gaute Heivoll.
Han er en av høstens store kritikerfavoritter, og den eneste i gruppen som også er nominert til både Brageprisen og Ungdommens Kritikerpris, for boka «Før jeg brenner ned».
Til Bokhandlerprisen konkurrerer han med en litt mer sammensatt forfattergjeng. Halvparten av de nominerte er krimforfattere.
Bred jury
- At den har en såpass bred jury, tilfører Bokhandlerprisen en ekstra litterær dimensjon. Den er minst like viktig som Brageprisen, også fordi den har et bredrere tilfang av nominerte bøker. Men de fyller hver sin funksjon, mener Henrik Langeland, som er nominert for «Verdensmestrene».
Tidligere vinnere av Bokhandlerprisen inkluderer bestselgere som Roy Jacobsen, Tore Renberg, Jo Nesbø og Anne B. Ragde. Årets pris deles ut 30. november på Litteraturhuset.
1. Hvilken av årets bøker ville du gitt pris til? 2. En av årets store litteraturdebatter handler om bruk av virkelighet i ?fiksjonen, som i bøkene til Karl Ove Knausgård. Hvor går grensa, mener du?
Tove Nilsen:
1. Jeg vet at jeg har en viktig bunke med bøker igjen å lese, så jeg har ikke lyst til å si et navn ennå.
2. Jeg tror ikke det går noen grense. Jeg tror forfatterne går de rundene med seg selv i mye større grad enn leserne og kritikerne tror. Men du kan ikke skrive gode romaner hvis du hele tiden er redd for å tråkke virkeligheten på tærne.
Jan-Erik Fjell:
1. Jeg liker veldig godt «Fedrenes løgner» av Tom Egeland. Det er spesielt noen av karakterene i boka som jeg synes er veldig bra.
2. Jeg mener at hvis du navngir folk med eget navn, må du først spørre dem om det er i orden. Men det blir noe annet dersom du ikke bruker virkelige navn.
Tom Egeland:
1. Da jeg hørte at jeg var nominert til Bokhandlerprisen, tenkte jeg at den sikkert kommer til å gå til Gaute Heivoll. Jeg synes boka hans er veldig god.
2. Rent prinsippielt mener jeg at forfattere må stå veldig fritt til å omgjøre virkeligheten til diktning. Men til syvende og sist er det forfatterens redelighet mot menneskene han skriver om, som avgjør om romanen faller ned på riktig eller feil side.
Gaute Heivoll:
1. Jeg har ikke lest mange nok til å velge en norsk, men kan jeg velge en oversatt, blir det Cormac McCarthys «Blodmeridianen». Den er språklig nyskapende og utfordrende.
2. Det finnes ingen grense. Alt handler om hvordan man gjør det. Men jeg vil ikke krysse etiske grenser bare for å krysse dem, det skal kunne forsvares estetisk.
Henrik Langeland:
1. Jeg har ikke rukket !å lese nok til å kunne mene noe om det.
2. Selv om noe er veldig godt skrevet, så fratar ikke det forfatteren et etisk ansvar. Det finnes en uuttalt vær varsom-plakat for forfattere også, men grensa må avklares i hvert enkelt tilfelle.
Eystein Hanssen:
1. Jeg har lest mest utenlandsk litteratur i år, og ville valgt «Svart mamba» av Nadifa Mohamed.
2. Etikk er ikke et absolutt begrep. Men når man behandler virkelige personer, må man kunne sette sitt eget formidlingsbehov opp mot andres behov for etisk behandling og personvern. Hvis jeg skulle bruke virkelige personer i fiksjon, ville jeg avklare det med dem det gjelder.
1. Jeg vet at jeg har en viktig bunke med bøker igjen å lese, så jeg har ikke lyst til å si et navn ennå.
2. Jeg tror ikke det går noen grense. Jeg tror forfatterne går de rundene med seg selv i mye større grad enn leserne og kritikerne tror. Men du kan ikke skrive gode romaner hvis du hele tiden er redd for å tråkke virkeligheten på tærne.
Jan-Erik Fjell:
1. Jeg liker veldig godt «Fedrenes løgner» av Tom Egeland. Det er spesielt noen av karakterene i boka som jeg synes er veldig bra.
2. Jeg mener at hvis du navngir folk med eget navn, må du først spørre dem om det er i orden. Men det blir noe annet dersom du ikke bruker virkelige navn.
Tom Egeland:
1. Da jeg hørte at jeg var nominert til Bokhandlerprisen, tenkte jeg at den sikkert kommer til å gå til Gaute Heivoll. Jeg synes boka hans er veldig god.
2. Rent prinsippielt mener jeg at forfattere må stå veldig fritt til å omgjøre virkeligheten til diktning. Men til syvende og sist er det forfatterens redelighet mot menneskene han skriver om, som avgjør om romanen faller ned på riktig eller feil side.
Gaute Heivoll:
1. Jeg har ikke lest mange nok til å velge en norsk, men kan jeg velge en oversatt, blir det Cormac McCarthys «Blodmeridianen». Den er språklig nyskapende og utfordrende.
2. Det finnes ingen grense. Alt handler om hvordan man gjør det. Men jeg vil ikke krysse etiske grenser bare for å krysse dem, det skal kunne forsvares estetisk.
Henrik Langeland:
1. Jeg har ikke rukket !å lese nok til å kunne mene noe om det.
2. Selv om noe er veldig godt skrevet, så fratar ikke det forfatteren et etisk ansvar. Det finnes en uuttalt vær varsom-plakat for forfattere også, men grensa må avklares i hvert enkelt tilfelle.
Eystein Hanssen:
1. Jeg har lest mest utenlandsk litteratur i år, og ville valgt «Svart mamba» av Nadifa Mohamed.
2. Etikk er ikke et absolutt begrep. Men når man behandler virkelige personer, må man kunne sette sitt eget formidlingsbehov opp mot andres behov for etisk behandling og personvern. Hvis jeg skulle bruke virkelige personer i fiksjon, ville jeg avklare det med dem det gjelder.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen