Først og fremst: Jeg synes det er helt fantastisk at jeg lever i dette århundret. Og at jeg ble født i det tiåret jeg ble. Alt har jo skjedd fra 80-tallet og til nå! (ok, ikke alt bokstavelig talt da men.. ) Det meste.

Besøk bloggen min her!

Jeg husker at Pappa hadde en stor stein av en telefon som han kunne bære med seg i lastebilen. Den hadde orange knapper som lyste oppå, og ledningen var en ekte snurrete telefonledning. Også var det personsøkeren! Den hadde han på seg overalt, og når noen ringte til deg, gikk han i nærmeste telefonkiosk eller en annen telefon for å ringe tilbake. Det var store fete greier det der altså!

Så kom mobilen (nå mener jeg mobil i vanlig størrelse), var ikke det fantstisk? Jeg fikk min første mobil i julegave da jeg var 12 år. Det var min første jul borte fra Pappa. Jeg skule feire den i Bodø hos Bestemor. Dette skulle også bli første gang jeg sniktittet på julegaven min.

Ericsson GH688
Jeg og min søster Susanne  gavene. Jeg hadde ønsket meg en mobil, og visste at det egentlig ikke kune være annet i den firkantete esken. Jeg åpnet en liten flik av pakken og så at det var detjeg håpet på. Så lukket jeg igjen og gledet meg enda mer til åpne hele pakken på juleaften. Min aller første mobil, en Ericsson GH688. jeg elsket den. Jeg hadde et mobilnummer i to uker før jeg fikk nytt, fordi vi skulle ha telenor. Og jeg fikk det telefonnummeret, som jeg har den dag i dag. :)

Les også: Husker du disse mobilene?

Jeg elsket å ha mobil som en 12 åring. Men problemet var bare at jeg var den eneste som hadde det.. Jeg husker at når jeg hadde 50kr igjen på kortet, så lånte jeg den bort til venninna mi så hun kunne ha den et par dager og ringe litt. Vi ringte jo bare på hustelefonen til hverandre. Var jo helt utrolig at vi kunne stå UTE og ringe til den andre som satt inne!

Magiske bilder
Jeg kan huske at jeg synes det var stor stas da Nokia sine telefoner kom med smileys. Da sa jeg "Æ vædde på at d kjæm te å kom bilda på telefoon snart å! Kanskje kamera på den til og med!" Og det gjorde det.

Besøk bloggen min her!

Da det skjedde sa jeg: "Snart kainn vi sekkert sjå hværandre når vi snakke å!" Og det kan vi jo nå... Jeg har hatt mange mobiler opp igjennom tiden, og jeg skal ærlig innrømme at det som har vært viktigst for meg, har vært bildekvaliteten. Og der scorer Ericsson terningkast 6! Jeg hadde cybershot, og det var min første opplevelse med supert kamera. Etter det hadde jeg Sony Ericsson c905. Den har levd lengt, og den døde nettopp. Jeg elsket den. R.I.P.