Mat for dåp og begravelse - og det imellom.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
DeLillos synger at Oslo er en egen planet. Det sies også at Bergen er som et land i landet, et særegent sted med egne tradisjoner, skikker og seder, og en svulmende stolthet over egen annerledeshet.
Men hva med Trondheim? Byen er sannelig noe for seg selv. I det trønderske ligger en helt unik og ganske
uvanlig omfavnelse av det alminnelige.
Da jeg møter opp på Kokarkjærringdag på Lian Restaurant i utkanten av byen, er det i det hvert fall klart at jeg verken er i Bergen eller Oslo. På kjøkkenet har kokkene veket plassen for en gruppe entusiastiske kokarkjærringer og en kokarkaill som tilbereder mat som er så alminnelig at nesten ingen spiser det lenger:
Fiskekarbonade, laks i fløte, småkjøtt, kålrot, surpølse og byggkrem og diverse puddinger. Og på scenen er Ytre Byneset snitteforening i ferd med å undervise i kunsten å tilberede diagonalt oppskåret brødmat.
- Å lage snitter er en kunst. Skjæringa er utrolig viktig, forklarer snitteforeningens sekretær Gunn Skjørstad Tangnes.
- Hvis ikke er det brødskiv.
Og det er nettopp denne lille forskjellen som er hele grunnlaget for Snitteforeningens eksistens.
- Snitten er brødskivas adel, sier nestleder Kari Frøset stolt.
- Likevel er det noe alle kan lage. Og like.
Snitteforeningen - eller «Snitts venner», som er det uformelle kallenavnet - teller foreløpig 14 medlemmer, som møtes for å lage snitter og diskutere snittenes beskaffenhet. De tar oppdrag for venner og bekjente, stiller opp til basarer og lag, og koser seg med snitter når de avholder medlemsmøter.
Når noen har viet seg til de grader til en pasjon - enten det er frimerkesamling, motorsykkelmekking eller snitter - venter jeg at de har oppdaget noe helt spesielt. At de har fordypet seg i materien slik at de kommer med et helt nytt perspektiv. Enten «Zen og kunsten å smøre snitter», eller «Snitter, slik du ikke ante de kunne være». Det er jo strengt tatt ingen grense for hva man kan ha på ei brødskive. Er det spiselig, er det brødskiveplasserbart, og dermed snittbart.
Damene i snitteforeningen er relativt unge, alle er mellom 36 og 42 år. Likevel er på ingen måte innovasjon viktig for dem. Fra tid til annen har de samlinger hvor det er meningen at man skal gjøre noe helt spesielt, at man skal pushe grenser. Men det er ikke alltid det fører fram.
- I februar hadde vi et treff hvor vi skulle lage karnevalssnitter, noe litt annerledes rundt fastelavn.
- Hvordan gikk det?
- Det ble helst ved det vanlige, forklarer Kari, og høres nokså fornøyd ut med det utfallet.
Danskene har et fint ordtak som oppsummerer det hele: «Spis en napoleonshatt (altså napoleonskake) og du spiser en kake, spis en snitte og du spiser av livet.» Jo mer jeg lærer om snitteforeningens arbeid, metoder og tanker, jo mer forstår jeg at det er snittenes transcendentale omnirelevans, ikke deres mulige ekstremiteter som er poenget. Altså, med andre ord: Damene liker snitter fordi det er godt og hyggelig, noe som alle setter pris på.
Favorittene er de samme som de alltid har vært. Det er snitter med ost og skinke, med reker og majones, med krepsehaler og majones, med laks og eggerøre, med elgtunge og sennep, med roastbiff og remulade.
- Det handler mest om å gjøre det pent, og godt,
kombinere fine farger, bruke godt pålegg.
Denne vinteren skal foreningen på studietur til Riga, selv om man er litt usikker på hva man egentlig vil finne av baltiske snittetradisjoner (flere tiår med kommunisme og undertrykkelse er ikke alltid bra for hyggemat).
- Men vi har i hvert fall bestilt snitter til ankomsten. Så får vi ta det derfra, sier Kari.
Det er likevel ikke slik at «anything goes». Snitteforeningens presentasjon på Lian Restaurant, og seinere samtaler med nestleder Frøset, har stadfestet at det er heftig diskusjon om en rekke av de små og ellers ofte oversette delene av snitteproduksjonen. Skal agurken skjæres på skrå? Skal skinken rulles eller bølges? Skal laksen ligge rundt eggerøren?
Noen regler er det skjønn enighet om. Jeg har forsøkt å bruke dem som ledesnor for oppskriftene under.
Regel 1: Smøret skal alltid smøres helt ut til grensen av brødskiva. Men heller ikke lenger.
Regel 2: Brødet skal være kvadratisk og skal skjæres diagonalt. Formloff er det naturlige valget, men også grovere typer tillates, dersom de har riktig form.
Regel 3: Det skal være salatblad på alle snitter unntatt dessertsnitter. (Man har ennå ikke begynt med dessertsnitter, men anser det som en mulighet.)
Regel 4: Det skal være åtte reker på hver rekesnitte.
Regel 5: Farger er viktig. Snittene må være pene å se på.
Regel 6: Snittene skal helst løftes med snitteklype. (Et av foreningens medlemmer satt åtte timer i auksjon på Klepp for å kjøpe en snitteklype.)
Regel 7: Det er ikke forskjell på dåpssnitter og begravelsessnitter.
SNITTER MED HODESYLTE OG PLOMMESYLTETØY
Klassiske kombinasjoner, men dobbelt så godt ettersom det både er sennep og plommesyltetøy.
Nok til 10 snitter
5 skiver kvadratisk loff eller brød
Smør
10 små salatblad
10 skiver hodesylte
Grov sennep
Plommesyltetøy
Eventuelt tomat eller agurk
Smør skivene - helt ut til skorpen - og skjær i to diagonalt. Legg på sylte og stryk over litt grov sennep og litt plommesyltetøy. Pynt eventuelt med litt tomat og/eller agurk.
SNITTER MED RØYKELAKS OG EGGERØRE
En klassiker. Hemmeligheten er å bruke god røykelaks (helst villaks fra Trondheimsfjorden, har jeg blitt fortalt) og ikke å varmebehandle eggerøren så mye at den blir stiv.
Nok til 10 snitter
5 egg
1/2-1 dl fløte
1-2 ss hakket gressløk
5 skiver kvadratisk loff eller brød
smør
10 tynne skiver røykelaks
Pisk egg og krydre med salt og pepper. Ha i en panne med slippbelegg (non-stick) og varm langsomt opp mens du stadig rører. Når det begynner å stivne, ha i fløte og eventuelt gressløk, og ta av varmen.
Når eggerøren er avkjølt, smør og snitt brødskivene. Ha eggerøre på snittene, og dander eller på annet vis plasser røykelaksen rundt.
SNITTER MED REKER OG AVOKADOKREM
Dette er noe mer moderne snitter. Utenfor rekehøytiden, som er sommeren, synes jeg det kan være godt med noe ikke-majones til rekene, og da er avokado et bra alternativ. Du trenger modne, myke avokadoer. Det kan være lurt å kjøpe to, selv om du bare trenger én - for det er gjerne litt brunt fruktkjøtt som må kastes.
Snitteforeningen krever salatblad på alle snitter. Jeg er litt mindre opptatt av dette.
Nok til 10 snitter
80 reker
5 skiver kvadratisk loff eller brød
1 avokado
2 cherrytomater
1 vårløk
1 ts koriander
Lime- eller sitronsaft
Eventuelt finhakket chili
Pill reker. Øs ut fruktkjøttet på avokadoen med en skje. Hakk tomater og vårløk. Ha avokado, tomat og vårløk i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en grov blanding. Smak til med koriander, eventuelt chili, smak til med salt.
Bre denne kremen på skivene. Del diagonalt. Legg åtte rekehaler på hver snitte.
SNITTER MED SKINKE OG AGURK
Det er godt når det er minst like mye agurk som skinke på en snitte. Her bruker jeg majones i stedet for smør.
Nok til 10 snitter
5 skiver kvadratisk loff eller brød
Majones
10 skiver kokt skinke
Agurk
Reddik
Dill
Pepper
Bre majones på skivene. Skjær skinkepålegget i mindre rundinger, omtrent på samme størrelse som agurkskiver. Skjær agurk i skiver. Legg agurk- og skinkeskiver lagvis på brødet. Pynt med små kvaster frisk dill og noen skiver med reddik, krydre med pepper. Skjær i to diagonalt og server. •
andreas@andreasviestad.com
Men hva med Trondheim? Byen er sannelig noe for seg selv. I det trønderske ligger en helt unik og ganske
uvanlig omfavnelse av det alminnelige.
Da jeg møter opp på Kokarkjærringdag på Lian Restaurant i utkanten av byen, er det i det hvert fall klart at jeg verken er i Bergen eller Oslo. På kjøkkenet har kokkene veket plassen for en gruppe entusiastiske kokarkjærringer og en kokarkaill som tilbereder mat som er så alminnelig at nesten ingen spiser det lenger:
Fiskekarbonade, laks i fløte, småkjøtt, kålrot, surpølse og byggkrem og diverse puddinger. Og på scenen er Ytre Byneset snitteforening i ferd med å undervise i kunsten å tilberede diagonalt oppskåret brødmat.
- Å lage snitter er en kunst. Skjæringa er utrolig viktig, forklarer snitteforeningens sekretær Gunn Skjørstad Tangnes.
- Hvis ikke er det brødskiv.
Og det er nettopp denne lille forskjellen som er hele grunnlaget for Snitteforeningens eksistens.
- Snitten er brødskivas adel, sier nestleder Kari Frøset stolt.
- Likevel er det noe alle kan lage. Og like.
Snitteforeningen - eller «Snitts venner», som er det uformelle kallenavnet - teller foreløpig 14 medlemmer, som møtes for å lage snitter og diskutere snittenes beskaffenhet. De tar oppdrag for venner og bekjente, stiller opp til basarer og lag, og koser seg med snitter når de avholder medlemsmøter.
Når noen har viet seg til de grader til en pasjon - enten det er frimerkesamling, motorsykkelmekking eller snitter - venter jeg at de har oppdaget noe helt spesielt. At de har fordypet seg i materien slik at de kommer med et helt nytt perspektiv. Enten «Zen og kunsten å smøre snitter», eller «Snitter, slik du ikke ante de kunne være». Det er jo strengt tatt ingen grense for hva man kan ha på ei brødskive. Er det spiselig, er det brødskiveplasserbart, og dermed snittbart.
Damene i snitteforeningen er relativt unge, alle er mellom 36 og 42 år. Likevel er på ingen måte innovasjon viktig for dem. Fra tid til annen har de samlinger hvor det er meningen at man skal gjøre noe helt spesielt, at man skal pushe grenser. Men det er ikke alltid det fører fram.
- I februar hadde vi et treff hvor vi skulle lage karnevalssnitter, noe litt annerledes rundt fastelavn.
- Hvordan gikk det?
- Det ble helst ved det vanlige, forklarer Kari, og høres nokså fornøyd ut med det utfallet.
Danskene har et fint ordtak som oppsummerer det hele: «Spis en napoleonshatt (altså napoleonskake) og du spiser en kake, spis en snitte og du spiser av livet.» Jo mer jeg lærer om snitteforeningens arbeid, metoder og tanker, jo mer forstår jeg at det er snittenes transcendentale omnirelevans, ikke deres mulige ekstremiteter som er poenget. Altså, med andre ord: Damene liker snitter fordi det er godt og hyggelig, noe som alle setter pris på.
Favorittene er de samme som de alltid har vært. Det er snitter med ost og skinke, med reker og majones, med krepsehaler og majones, med laks og eggerøre, med elgtunge og sennep, med roastbiff og remulade.
- Det handler mest om å gjøre det pent, og godt,
kombinere fine farger, bruke godt pålegg.
Denne vinteren skal foreningen på studietur til Riga, selv om man er litt usikker på hva man egentlig vil finne av baltiske snittetradisjoner (flere tiår med kommunisme og undertrykkelse er ikke alltid bra for hyggemat).
- Men vi har i hvert fall bestilt snitter til ankomsten. Så får vi ta det derfra, sier Kari.
Det er likevel ikke slik at «anything goes». Snitteforeningens presentasjon på Lian Restaurant, og seinere samtaler med nestleder Frøset, har stadfestet at det er heftig diskusjon om en rekke av de små og ellers ofte oversette delene av snitteproduksjonen. Skal agurken skjæres på skrå? Skal skinken rulles eller bølges? Skal laksen ligge rundt eggerøren?
Noen regler er det skjønn enighet om. Jeg har forsøkt å bruke dem som ledesnor for oppskriftene under.
Regel 1: Smøret skal alltid smøres helt ut til grensen av brødskiva. Men heller ikke lenger.
Regel 2: Brødet skal være kvadratisk og skal skjæres diagonalt. Formloff er det naturlige valget, men også grovere typer tillates, dersom de har riktig form.
Regel 3: Det skal være salatblad på alle snitter unntatt dessertsnitter. (Man har ennå ikke begynt med dessertsnitter, men anser det som en mulighet.)
Regel 4: Det skal være åtte reker på hver rekesnitte.
Regel 5: Farger er viktig. Snittene må være pene å se på.
Regel 6: Snittene skal helst løftes med snitteklype. (Et av foreningens medlemmer satt åtte timer i auksjon på Klepp for å kjøpe en snitteklype.)
Regel 7: Det er ikke forskjell på dåpssnitter og begravelsessnitter.
SNITTER MED HODESYLTE OG PLOMMESYLTETØY
Klassiske kombinasjoner, men dobbelt så godt ettersom det både er sennep og plommesyltetøy.
Nok til 10 snitter
5 skiver kvadratisk loff eller brød
Smør
10 små salatblad
10 skiver hodesylte
Grov sennep
Plommesyltetøy
Eventuelt tomat eller agurk
Smør skivene - helt ut til skorpen - og skjær i to diagonalt. Legg på sylte og stryk over litt grov sennep og litt plommesyltetøy. Pynt eventuelt med litt tomat og/eller agurk.
SNITTER MED RØYKELAKS OG EGGERØRE
En klassiker. Hemmeligheten er å bruke god røykelaks (helst villaks fra Trondheimsfjorden, har jeg blitt fortalt) og ikke å varmebehandle eggerøren så mye at den blir stiv.
Nok til 10 snitter
5 egg
1/2-1 dl fløte
1-2 ss hakket gressløk
5 skiver kvadratisk loff eller brød
smør
10 tynne skiver røykelaks
Pisk egg og krydre med salt og pepper. Ha i en panne med slippbelegg (non-stick) og varm langsomt opp mens du stadig rører. Når det begynner å stivne, ha i fløte og eventuelt gressløk, og ta av varmen.
Når eggerøren er avkjølt, smør og snitt brødskivene. Ha eggerøre på snittene, og dander eller på annet vis plasser røykelaksen rundt.
SNITTER MED REKER OG AVOKADOKREM
Dette er noe mer moderne snitter. Utenfor rekehøytiden, som er sommeren, synes jeg det kan være godt med noe ikke-majones til rekene, og da er avokado et bra alternativ. Du trenger modne, myke avokadoer. Det kan være lurt å kjøpe to, selv om du bare trenger én - for det er gjerne litt brunt fruktkjøtt som må kastes.
Snitteforeningen krever salatblad på alle snitter. Jeg er litt mindre opptatt av dette.
Nok til 10 snitter
80 reker
5 skiver kvadratisk loff eller brød
1 avokado
2 cherrytomater
1 vårløk
1 ts koriander
Lime- eller sitronsaft
Eventuelt finhakket chili
Pill reker. Øs ut fruktkjøttet på avokadoen med en skje. Hakk tomater og vårløk. Ha avokado, tomat og vårløk i en kjøkkenmaskin og kjør til du har en grov blanding. Smak til med koriander, eventuelt chili, smak til med salt.
Bre denne kremen på skivene. Del diagonalt. Legg åtte rekehaler på hver snitte.
SNITTER MED SKINKE OG AGURK
Det er godt når det er minst like mye agurk som skinke på en snitte. Her bruker jeg majones i stedet for smør.
Nok til 10 snitter
5 skiver kvadratisk loff eller brød
Majones
10 skiver kokt skinke
Agurk
Reddik
Dill
Pepper
Bre majones på skivene. Skjær skinkepålegget i mindre rundinger, omtrent på samme størrelse som agurkskiver. Skjær agurk i skiver. Legg agurk- og skinkeskiver lagvis på brødet. Pynt med små kvaster frisk dill og noen skiver med reddik, krydre med pepper. Skjær i to diagonalt og server. •
andreas@andreasviestad.com
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen