Gammelmodige Strand Restaurant var overmoden for en modernisering, både i interiøret og menyen. Stedet har vært en institusjon for Bærumsfolket, åsted for bryllup, konfirmasjoner og begravelser, men ikke et sted for god mat og vin.

I sommer tok nye kluter over. Tom Victor Gausdal, Erling Sundal og Stian Floer - tre av Norges aller beste kokker. De har bakgrunn fra kokkelandslaget, fra steder som Bagatelle og Palace Grill, og de siste åra har de drevet det eksklusive cateringselskapet Flavours. Etter omfattende oppussing kunne de åpne nye Strand i sommer.

Det første som møter en innenfor døra i det store huset ved strandkanten, er et bakeri. Innenfor ligger matbaren som selger rimelige retter fra det store åpne kjøkkenet som vender ut i rommet. Når Robinson og Fredag passerte på vei inn i den «fine» avdelingen, sto Gausdal selv bak kjøkkenbenken og anrettet noen høyreiste smørbrød, iført en kritthvit kokkedrakt og en svart sixpence.

I bakgrunnen rørte Sundal og Floer i gryter mens de lo og småpratet med lærlingene.

- De har tatt med rockekokk-imaget hit, det kan stive Bærum ha godt av, sa Robinson, som var strålende fornøyd med at sjefene selv var på jobb denne kvelden.

- Da vet man at man er i gode hender.

De fikk et fint vindusbord, i det som har blitt en lys og behagelig spisestue.

Lynraskt var en servitør på pletten med musserende, boblevann og nybakt brød med Rørossmør. I denne delen av restauranten står valget kun mellom dagens 5- eller 7-retter, det er altså et sted for de store anledninger.

Åpningen på 5-retteren var tykke, fine biter av kongekrabbe på urtesalat, akkompagnert av fritert tomat, pepperrotkrem og tynne flak av sprø bagett. Det var godt, men smakte litt lite. Naturlig mat er mantraet her. De har til og med skrevet et manifest som er risset inn på små skifertavler ved hver kuvert. All mat her skal være kortreist, etisk, miljøvennlig, uten kunstige tilsetningsstoffer og uten hvitt sukker, og dyrene som spises skal enten være ville eller ha levd lykkelige liv.

To små Norgesglass kom på bordet, og da lokkene ble tatt av vellet røyk opp av dem. Små kvister av einer var tent på og lagt oppi for å gi en rask røyking av kamskjellene. Lukten minnet sterkt om hasj, og hang i luften og i ganen lenge etter at kvistene var blåst ut og fjernet.

- Hm, jeg vet ikke om jeg synes det var gøy eller irriterende, sa Robinson.

- Å, kom igjen, det var gøy! Og det smaker nydelig. De tre variantene av jordskokk er dessuten perfekt tilbehør.

Videre kom lange - en fisk som serveres altfor sjelden - med sesongriktig tilbehør. Kantarellene, fortalte kelneren, hadde kokkene selv plukket, ivrige etter å gå i skogen som de er. Lam i to varianter - braisert lam fra Jæren og pannestekt dielam - kom med bitte små poteter og en lekker, blank saus. Alt sammen veldig velsmakende og fint tilberedt, men gjennomgående ganske tamt. Litt krydder må vel være lov, selv om det skal være naturlig?

De mest spennende smakene den kvelden var det vinkelneren som sto for, en fantastisk fyr som ga inspirerte små foredrag om hver av vinene han serverte. Her går det selvsagt bare i naturvin, som ikke må forveksles med økologisk vin. Naturvin er helt uten tilsatt gjær eller sukker, det er altså bare druene og deres egen fermenteringsprosess som gjør vinen. Det er ikke plass til å redegjøre for alle vinene som ble smakt på, men to må spesielt trekkes fram: Montesecondos Rosso Toscana 2009 med en helt utrolig aroma og ettersmak, og en nesten mjødaktig, skummende, søt vin fra den sære produsenten Robinot, les Années Folles 2009.

Den siste ble servert til osten, måltidets høydepunkt. En roquefort fra Molde som ville gjort franskmennene meget sjalu og en like imponerende hvitmuggost fra Levanger, servert med et ubegripelig godt knekkebrød laget av korn, nøtter og frø.

- Jeg har hatt en strålende kveld, gliste Fredag, muligens på en snurr av all vinen.

- Ja, her må vi helt klart gjøre strandhogg igjen. Men jeg håper de finner salt og pepper til neste gang.•

robinson&fredag@dagbladet.no