Også i år kjemper barn for livet etter å ha blitt smittet av E. coli. Mattilsynet mener vi må lære oss å leve med dødsbakterien.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
RESIGNERT: Seniorinspektør i Mattilsynet, Erik Wahl, mener vi må lære oss å leve med at E. coli. er del av vår matkultur. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
Fakta: E. coli
• Escherichia coli (E.coli) er en fellesbetegnelse på tarmbakterier som finnes i tarmen hos mennesker og dyr.
• Undergruppen E. coli 0157 H7 fører til infeksjoner. Særlig barn og eldre er sårbare.
• 2-7% av smittetilfellene fører til den livstruende sykdommen Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).
• Smitten er vanlig i land med industrialisert husdyrhold. I USA blir det rapportert 73 000 infeksjonstilfeller og 61 dødsfall hvert år.
• Undergruppen E. coli 0157 H7 fører til infeksjoner. Særlig barn og eldre er sårbare.
• 2-7% av smittetilfellene fører til den livstruende sykdommen Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).
• Smitten er vanlig i land med industrialisert husdyrhold. I USA blir det rapportert 73 000 infeksjonstilfeller og 61 dødsfall hvert år.
To barn er alvorlig syke med den livstruende sykdommen Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) etter smitte av giftproduserende E. coli-bakterier. De to barna får behandling ved Ullevål universitetssykehus.
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet jobber på spreng med å forhindre at smitten finner veien til flere norske talerkner.
Men kampen mot E. coli-smitten i norsk matproduksjon er så godt som tapt, får Dagbladet opplyst.
- Vi kan ikke ha ambisjoner om å bli kvitt dette, vi må lære oss å leve med E. coli som del av vår matkultur, sier seniorinspektør i Mattilsynet Erik Wahl til Dagbladet.
- Disse bakteriene er veldig vanskelig å skille fra vanlige, ufarlige E. coli-bakterier. Det er som å lete etter en nål i en høystakk, og
attpåtil en nål som ser ut som resten av høyet. Disse bakteriene er få og små og nesten helt like, sier Wahl.
Årets variant er av samme type - og dermed svært vanskelig å identifisere.
Ett av barna som behandles for HUS ved Ullevål universitetssykehus, går i Nadderudskogen barnehage i Bærum. Nå har smittevernoverlegen i Bærum oppfordret flere syke barn i barnehagen til å la seg teste for E. coli hos sin fastlege.
- Vi driver med smittevernsporing i hjemmet og i barnehagen. Rundt fem barn har hatt symptomer siste uke, og disse er blitt oppfordret til å ta en prøve, sier smittevernoverlege i Bærum, Bjørg Dysthe til Dagbladet.
- Vi har kartlagt forekomsten i husdyrmiljøet, og der finner man bakterien bare man leter lenge nok. Vi må tilpasse oss at dette er i råvarene til maten vår, sier Wahl.
Ifølge Wahl mener fagmiljøet nå at E. coli er en ny bakterie, som ikke har eksistert mer enn 40-50 år.
- Vi tror svaret er at dette er nytt, at bakterien ikke har eksistert tidligere. Den har oppstått på 60-70-tallet. På 80-tallet ble den kalt
«hamburgerbakterien» i USA, og skapte store epidemier.
- Det er knyttet til måten vi holder husdyr på i den industrialiserte delen av verden. Bruken av kraftfor skaper en unaturlig
mage-tarm-funksjon. Dette får stort omfang fordi man i moderne fødevareproduksjon har store enheter som sender mat i øst og vest, sier Wahl.
Mattilsynet og Folkehelseinstituttet jobber på spreng med å forhindre at smitten finner veien til flere norske talerkner.
Men kampen mot E. coli-smitten i norsk matproduksjon er så godt som tapt, får Dagbladet opplyst.
- Vi kan ikke ha ambisjoner om å bli kvitt dette, vi må lære oss å leve med E. coli som del av vår matkultur, sier seniorinspektør i Mattilsynet Erik Wahl til Dagbladet.
Høy i høystakk
I fjor ble ni norske barn syke av E. coli-smitte. Man fant aldri smittekilden. Heller ikke internasjonalt er bakterien identifisert.- Disse bakteriene er veldig vanskelig å skille fra vanlige, ufarlige E. coli-bakterier. Det er som å lete etter en nål i en høystakk, og
attpåtil en nål som ser ut som resten av høyet. Disse bakteriene er få og små og nesten helt like, sier Wahl.
Årets variant er av samme type - og dermed svært vanskelig å identifisere.
Ett av barna som behandles for HUS ved Ullevål universitetssykehus, går i Nadderudskogen barnehage i Bærum. Nå har smittevernoverlegen i Bærum oppfordret flere syke barn i barnehagen til å la seg teste for E. coli hos sin fastlege.
- Vi driver med smittevernsporing i hjemmet og i barnehagen. Rundt fem barn har hatt symptomer siste uke, og disse er blitt oppfordret til å ta en prøve, sier smittevernoverlege i Bærum, Bjørg Dysthe til Dagbladet.
Ny bakterie
Ifølge Wold er det det industrialiserte husdyrholdet som har skylden for E. coli-utbredelsen.- Vi har kartlagt forekomsten i husdyrmiljøet, og der finner man bakterien bare man leter lenge nok. Vi må tilpasse oss at dette er i råvarene til maten vår, sier Wahl.
Ifølge Wahl mener fagmiljøet nå at E. coli er en ny bakterie, som ikke har eksistert mer enn 40-50 år.
- Vi tror svaret er at dette er nytt, at bakterien ikke har eksistert tidligere. Den har oppstått på 60-70-tallet. På 80-tallet ble den kalt
«hamburgerbakterien» i USA, og skapte store epidemier.
- Det er knyttet til måten vi holder husdyr på i den industrialiserte delen av verden. Bruken av kraftfor skaper en unaturlig
mage-tarm-funksjon. Dette får stort omfang fordi man i moderne fødevareproduksjon har store enheter som sender mat i øst og vest, sier Wahl.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen