- Vi har definitivt den største flatskjermen i nabolaget, sier Einar Kjerschow (60).

På fjellknausen bak familiens enebolig på Bygdøy står en stor solfanger og suger til seg vintersola. Vår, sommer og høst produserer den nok varme til å varme opp hele huset og alt varmtvannet, og selv en av de kaldeste dagene i oktober holdt vannet fra solfangeren 80 grader.

For noen år siden valgte Kjerschow og kona å bytte ut panelovnene med en kombinasjon av pelletsovn og solfanger. Dermed reduserte de strømforbruket med 20|000 kilowatt timer i året, noe som tilsvarer 10—15|000 kroner i reduserte strømutgifter. Nå bruker familien bare 6—7|000 kilowatt timer strøm per år.

- I dag bruker vi strøm bare til lys og elektriske apparater, sier Kjerschow, som jobber som energirådgiver.
Etter mange år med panelovner og dyre strømregninger, ønsket han å varme opp huset både billigere og mer miljøvennlig. Så langt nord som Norge er ikke solvarme tilstrekkelig til å dekke varmebehovet hele året, så derfor har familien en pelletsovn i tillegg. De har valgt å ha den inne i stua.

- Vi setter stor pris på å ha en levende flamme i stua, det gir økt livskvalitet, sier Kjerschow.
Pelletsovnen er helautomatisk, og sørger for at temperaturen i huset er tjue grader når familien står opp. Deretter synker den til 15 grader mens huset er tomt, og går opp igjen etter arbeidsdagens slutt.
- Dette er mye enklere enn vedfyring. Mens pelletsovnen har en virkningsgrad på 90 prosent, har en moderne vedfyr bare 60 prosent. Resten går opp i røyk. Dermed blir prisen på ved betydelig høyere enn pellets. I tillegg blir det betydelig lavere utslipp av pellets, sier Kjerschow, og viser fram de små pelletsene. De består av komprimert trevirke.

Pelletsene koster 38 øre per kilowatt time, og prisen har vært stabil i flere år.
Både pelletsovnen og solfangeren er koblet til en akkumulator, eller varmtvannstank, i kjelleren. Herfra transporteres går varmtvann til husets åtte radiatorer.

—Folk flest tenker at vannbåren varme må være i gulv, men det er enklere og mye rimeligere med radiatorer. Da slipper du å rive opp gulvet, sier Kjerschow, som bare har gulvvarme på badet.
Pelletsovnen i seg selv avgir nok varme til å varme opp både stue og kjøkken, men overflaten blir ikke like varm som en vedovn. Dermed er den også mer barnevennlig. Forskjellen fra en vedovn er at flammen er litt mindre — og det ryker ikke
- Alt jeg må gjøre, er å koste litt aske en gang om dagen, og tømme askeskuffen en gang i uka.
Asken går rett i komposten, sier Kjerschow.
Når solfangeren henter inn varme, slår pelletsovnen seg av.
- Dette er en ideell kombinasjon. Veldig mange nordmenn velger i dag varmepumper, men de dekker ikke varmebehovet når det er ordentlig kaldt. Da trenger man annen oppvarming i tillegg. En pelletsfyr dekker hele varmebehovet uansett hvor mange minus det er, sier Kjerschow.

Solfangeren viste seg faktisk å produsere mer energi enn han trodde, dermed sparer han enda mer strøm og pellets enn forutsatt..
Enova ga tilskudd til pelletsovnen, og Kjerschow har fått støtte fra Enøk-fondet i Oslo kommune til å legge inn vannbåren varme. Støtten utgjorde til sammen rundt 40|000 kr., en femtedel av kostnadene for å konvertere hele huset til klimanøytral oppvarming. I tillegg fikk han 4000 fra Enøk-fondet til solfangeren, som kostet cirka 40|000 kroner å installere. Om åtte-ni år er alle utgiftene spart inn.
—Tilskudd er vel og bra, men vi bør ha jeg mener vi må ha høyere miljøavgifter på både olje og strøm i Norge. Da vil slike miljøtiltak bli lønnsomme og attraktive for alle, sier Kjerschow, og peker på at Sverige har både høyere avgifter og større fokus på miljøvennlig oppvarming.

- Vi er helt enige, sier Ingeborg Gjærum i Norges Naturvernforbund.

- Her trenger vi både gulrot og pisk. Det er viktig å hjelpe folk, men vi må samtidig gjøre det mindre at?  traktivt å fyre med olje, og det blir det dersom det blir dyrere. Men kombinasjonen er viktig, understreker hun.
Nylig lanserte Oslo kommune, Naturvernforbundet og Hafslund kampanjen «Oljefri», som skal hjelpe folk til å bli kvitt de miljøskadelige oljefyrene sine. Utslippene fra gamle oljefyrer er en stor miljøtrussel. Hvis vi sluttet å bruke olje til oppvarming i Norge, ville vi ifølge Naturvernforbundet ha spart miljøet for like mye CO2 som om vi parkerte en million biler — det vil si halvparten av bilparken her i landet.

Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratets store utredning «Klimakur» står fossil oppvarming av norske bygg for totalt 1,6 millioner tonn CO2 i året.
- Norge må kutte i klimagassutslippene sine, og å kaste ut oljefyrene er en enkel måte å gjøre det på. Derfor er det viktig. Samtidig kan privatpersoner være med på å kutte utslipp, sier Ingeborg Gjærum.
Hun peker på at kampanjen og nettstedet «Oljefri» skal gjøre det lettere for vanlige folk å finne ut av hvilke muligheter og støtteordninger som finnes dersom man ønsker en mer miljøvennlig oppvarming.
Flere kommuner gir støtte eller rentefri lån til fjerning av oljefyr, og Enova har en rekke tilskuddsordninger for privatpersoner som ønsker å gå over til mer miljøvennlig varme.
-Generelt kan vi anbefale å skifte ut oljefyren, både med hensyn til privatøkonomien og miljøet. Dessuten setter myndighetene nå stadig strengere krav til energiforsyningen, sier Torben Søraas i Enova, og peker på at det ikke lenger er lovlig å installere oljefyr i norske boliger.
Interiørarkitekt Merete Beyer (52) og samboeren bor i en gammel funkisvilla fra 1935 på Vinderen i Oslo, og brukte inntil i fjor den gamle oljefyren til oppvarming av hele huset.

- Vi brukte 5?500 liter olje i året — for å varme opp et hus der det bor fire personer. Prøv å gange det med antall bygårder og eneboliger i Oslo som fyrer med olje, sier hun.
Det blir 77 millioner liter olje. Bare Beyers oljeforbruk tilsvarte årlige utslipp på 14,6 tonn CO2. Fortsatt finnes det cirka 14|000 oljefyrer bare i hovedstaden, som til sammen slipper ut rundt 200|000 tonn CO2 i året.

- Det mange ikke vet, er at det er ganske enkelt å bytte ut en oljefyr i kjelleren med en mer miljøvennlig pelletsfyr. Mange kan også bruke det samme radiatorsystemet. Dette gjelder for eksempel i mange gamle bygårder, sier Merete Beyer.
I fjor byttet hun selv ut den miljøskadelige oljefyren med en moderne pelletsfyr, som er knyttet til de gamle radiatorene som allerede finnes i huset. Beyer er veldig glad for å være kvitt den forurensende oljefyren.
 
- Det stakk i nesa og halsen når jeg kom inn i fyrrommet, og en kald vinterdag luktet det olje over hele nabolaget. Det jeg oppdaget etter hvert var at oljefyren var full av asbest, sier Beyer.

Hun måtte selv feie inni rørene, og har sannsynligvis pustet inn en del asbest gjennom åra.
- Feieren nektet etter hvert å gjøre det, og jeg skjønner jo hvorfor, sier Beyer, som måtte asbestsanere hele fyrrommet før de fikk satt inn pelletsfyren.
Hun undersøkte først mulighetene for bergvarme, og hadde tre forskjellige firmaer på besøk. Det var familiens elektriker som til slutt fortalte at det ikke ville gi nok varme til hele huset. Og det ville blitt ekstremt dyrt.
De totale kostnadene for å bytte ut oljefyren med en pelletsfyr beløp seg til nærmere 300|000 kroner. Av dette fikk hun en tredjedel i støtte fra Enøketaten.

- Vi brukte vel cirka 50|000 kroner i året på fyring og varmtvann, nå bruker vi 15|000, sier Beyer.
Det betyr at det tar seks år å spare inn alle investeringer, og etter det vil Merete Beyer spare 35|000 kroner i året på oppvarming.