Verken tilstrekkelig avstand eller nærhet.

Tips oss 2400

«Et rom i flammer. Ola Bauer - en biografi»

  • Forfatter: Espen Haavardsholm
  • Forlag: Oktober
 
BIOGRAF: Espen Haavardsholm.
Foto: Anders Grønneberg

BIOGRAF: Espen Haavardsholm. Foto: Anders Grønneberg

ANMELDELSE: La oss gjette at de var litt svette i Gyldendals skjønnlitterære avdeling sommeren 1976. Der satt de, med manus til en rastløs og brutal oppvektskildring om en rotløs unggutt som mistet faren sin i Sachsenhausen under krigen, og som vokser opp i et tett og ambivalent forhold til sin lett alkoholiserte kunstnermor.

Redaktørene var begeistret, juristene bekymret. Boka var direkte basert på selvbiografiske erfaringer. Og de av forfatterens familie som hadde fått se manus var i sjokk og ville ha boka stanset.

Da forfatteren nektet å gå med på endringer, endte det med at romanen utkom under pseudonym, Jo Vendt.


Å skrive et liv


Forfatteren vi snakker om er Ola Bauer. Romanen er sensasjonsdebuten «Grafitti», som selveste Johan Borgen i Dagbladet skulle karakterisere som en bok «uten påviselig forankring i norsk litteraturtradisjon, men med et utslag på 7,5 på Richters jordsjelvskala.»

Konflikten mellom mor og sønn sto i sentrum for de aller fleste av de seinere romanene hans — på samme måte som Bauer tilsynelatende systematisk hentet stoff til bøkene sine fra egne erfaringer, enten det var som barn, tenåring på loffen i Paris, eller fra åra som krigsreporter for Vi Menn.

«Jeg har skrevet mitt liv hele tiden», sa Bauer da han fylte 50.


Vanskeligheter


Så hvorfor og hvordan da skrive en dikterbiografi — om en mann som allerede gjennom flere tiår har gitt litterær form til egne opplevelser? At Haavardsholm i tillegg var en nær venn av Bauer gjør ikke utfordringen mindre. For leseren kan det virke som dilemmaene mest har fått biografen til å bli skvetten underveis.

«Et rom i flammer» er blitt et merkelig temperaturløst portrett av en brennende forfatterskikkelse, som verken klarer å etablere den avstanden som kunne det gjøre mulig å se Bauers liv og tekst i perspektiv, eller utnytte nærheten mellom de to til å skape reell og produktiv intimitet.


Machoposør


I stedet får vi en halvhjertet kombinasjon av anekdoter og biografiske data, tett belagt med utdrag fra Bauers egne tekster — uten at Haavardsholm gjør annet enn spede forsøk på en prinsipiell drøfting av forholdet mellom liv og verk.

Heldigvis er Bauers tekster bedre enn biografien om ham: Den største fortjenesten til «Et rom i flammer» er at den gir leseren lyst til å finne fram Bauers romaner på ny.

Ola Bauer skapte både sin egen myte og tekstene sine etter mønster av forbilder som Hemingway, Genet og Kerouac. I lys av den norske litterære virkeligheten i 2010 virker forfatterskapet hans allerede uendelig langt borte. Jeg vet ikke om det er en god eller dårlig ting. Men det kunne fortjent en nærmere analyse. Den får vi dessverre ikke her.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør