Jay-Z, eller Shawn Carter som han er døpt, vokste opp i Brooklyn og bruker dels det tøffe gatespråket han vokste opp med i boken. Der beskriver han hiphop som sin generasjons måte å fortelle verden om hvordan det var å vokse opp i en urban «krigstid».

Vold som bakgrunnsmusikk

- Jeg mistet folk jeg elsket, ble forrådt av mennesker jeg stolte på, kjente vinddraget fra kuler fly over hodet mitt. Jeg så crackavhengighet ødelegge familier — det ødela nesten min. Det var tider da volden nærmest var som bakgrunnsmusikk, skriver han i boken.

Han begynte å rappe i 1978 da han var ni år gammel, og så et eldre barn «rime» hjemme i blokken i Brooklyn.

- Den kvelden begynte jeg å skrive rim i ringpermen min, skriver Jay-Z, som siden har sluppet 11 studioalbum, vunnet 10 Grammy-priser og vil ifølge bladet Forbes være blant de 400 rikeste amerikanerne innen 2015.

Han sammenligner hiphop med en blanding av poesi og boksing, og med en konkurranseånd som mange rappere lærer seg ved å vokse opp i tøffe nabolag.

- Den konkurranseånden du lærer gjennom å vokse opp på gatene var aldri bare for moro eller skuespill. Det var virkelig. Ønsket om å konkurrere — og vinne — var drivkraften bak alt vi gjorde. Det er hva gaten gjorde for oss, for meg: De ga oss en motor og gjorde oss sterkere, skriver Jay-Z:

- Gjennom hiphop lærte vi en måte å gjøre opp igjen for den lærdommen, og bruke den til å forandre verden. (NTB)