En av tre blir henvist videre unødvendig. Dette kan du gjøre selv for å få bedre rygg.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Muskel- og skjelettplager
• Rundt 80 prosent av den norske befolkningen rapporterer at de har hatt plager fra muskel- og skjelettsystemet siste måned.
• Korsryggplager er det de fleste melder om.
• Halvparten av befolkningen har hatt vondt siste år, mens 15-20 prosent opplever at de til enhver tid har ryggplager.
• Mellom 29 og 46 prosent av befolkningen har i løpet av et år nakkeplager.
• Muskel- og skjelettlidelser den største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge.
Kilde: Muskel- og skjelett-tiåret
• Korsryggplager er det de fleste melder om.
• Halvparten av befolkningen har hatt vondt siste år, mens 15-20 prosent opplever at de til enhver tid har ryggplager.
• Mellom 29 og 46 prosent av befolkningen har i løpet av et år nakkeplager.
• Muskel- og skjelettlidelser den største enkeltårsak til både sykefravær og uføretrygd i Norge.
Kilde: Muskel- og skjelett-tiåret
Har du vondt i ryggen?
Hele 80 prosent av nordmenn har ryggplager en eller flere ganger i løpet av livet, og rundt halvparten av alle nordmenn har hatt slike plager i løpet av det siste året.
I perioden fra 2004 til 2008 økte bruken av bildediagnostikk (MR) på ryggpasienter med 25 prosent.
- MR-bruken skyter i været, men det finnes ingen dokumentasjon på at pasientene blir fortere friske eller kommer fortere i arbeid, sier Even Lærum, professor i allmennmedisin og leder av Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Han understreker at for noen få prosent av pasientene der det er snakk om underliggende, alvorlig sykdom, er det helt klart riktig å bruke MR. Også ved prolaps hvis operasjon kan bli aktuelt, er MR et riktig valg.
- Men gjennomgående er det ingen holdepunkter for at økningen i MR-bruken gir bedre diagnostikk eller behandling, sier Lærum.
Blir engstelige
MR kan derimot gjøre pasientene mer engstelige dersom de ikke samtidig får en skikkelig forklaring på hva resultatene innebærer.
- Kommunikasjon og informasjon knyttet til diagnose og behandling er helt sentralt. De aller fleste allmennleger undersøker pasientene på en god måte og følger vedtatte retningslinjer. Samtidig må legen diskutere og ikke minst lytte til pasienten. Her kan det nok være mer å hente, mener professoren.
Også seksjonsoverlege Jan Sture Skouen ved Nakke- og ryggpoliklinikken ved Haukeland universitetssykehus mener det er et stort MR-overforbruk på ryggpasienter de første ukene.
- Det vi også ser er at tolkningen av bildene kan forbedres, det vil si hvordan resultatene blir formidlet til pasientene. MR er et usikkert redskap, og stort sett er det riktig å nedtone funnene, mener Skouen.
Det som gjør vond rygg til en utfordring i en klinisk hverdag, er at langvarige ryggplager ofte er sammensatt av fysiske, psykiske og somatiske faktorer.
— Er det vanskelig for en almennlege å skille mellom disse ulike faktorene?
— Nå finnes det en del måter å skille disse faktorene, blant annet ved hjelp av spørreskjema. Det kan være snakk om depresjon eller lavere grad av forventning til bedring, og da må depresjonen behandles. Det viktige er å forklare pasienten sammenhengen mellom de ulke faktorene og gjennom det gjøre pasientene trygge, sier professor Lærum.
Skal ryggpasienter også bli trygge på hva de kan gjøre selv av trening og øvelser, forutsetter det at de får veiledning av kyndige fagfolk. Og ikke minst at de blir fulgt opp underveis og ikke bare overlatt til seg selv, mener Lærum. Han viser også til nytten av kognitiv behandling der pasientene får hjelp til å endre tenkning.
Så mange som 1/3 av pasientene som blir henvist til Nakke- og ryggpoliklinikken ved Haukeland, kunne like gjerne vært hjulpet av den som har henvist pasienten videre, ifølge seksjonsoverlege Jan Sture Skouen.
— Det er et problem at fastlegene henviser for mange pasienter. Inntrykket er at fastlegene er blitt et mer koordinerende ledd enn behandlere for ryggpasienter som ikke raskt blir bra igjen, sier han.
— Hva skyldes det?
— Legene har for mange pasienter. I stedet for umiddelbart å henvise videre skulle de tatt seg mer tid til pasientene og fulgt opp pasientene lengre, mener Skouen. Ofte dreier det seg om manglende mestring hos pasientene av vanlige ledd- og muskelsmerter i korsryggen. Mer kursing av fastleger og andre henvisere i førstelinjen i kognitiv tilnærming ville kunne hjulpet langt flere av disse pasientene.
For å bedre samhandlingen innfører Helse Bergen denne uka en ny ordning der fastleger, kiropraktorer og manuell terapeuter får informasjon om hvilke ryggpasienter som bør henvises videre, når de bør henvises og hva henvisningen skal inneholde.
Henvisningene sendes så til en felles adresse der et spesialistteam foretar en samlet vurdering av henvisningene. Deretter videresendes disse til de rette poliklinikker.
- Med det vil vi kunne redusere mulighetene for at pasientene blir sendt til feil spesialist med for eksempel en forventning om operasjon, sier Jan Sture Skouen.
I perioden fra 2004 til 2008 økte bruken av bildediagnostikk (MR) på ryggpasienter med 25 prosent.
- MR-bruken skyter i været, men det finnes ingen dokumentasjon på at pasientene blir fortere friske eller kommer fortere i arbeid, sier Even Lærum, professor i allmennmedisin og leder av Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (FORMI) ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Han understreker at for noen få prosent av pasientene der det er snakk om underliggende, alvorlig sykdom, er det helt klart riktig å bruke MR. Også ved prolaps hvis operasjon kan bli aktuelt, er MR et riktig valg.
- Men gjennomgående er det ingen holdepunkter for at økningen i MR-bruken gir bedre diagnostikk eller behandling, sier Lærum.
Blir engstelige
MR kan derimot gjøre pasientene mer engstelige dersom de ikke samtidig får en skikkelig forklaring på hva resultatene innebærer.
- Kommunikasjon og informasjon knyttet til diagnose og behandling er helt sentralt. De aller fleste allmennleger undersøker pasientene på en god måte og følger vedtatte retningslinjer. Samtidig må legen diskutere og ikke minst lytte til pasienten. Her kan det nok være mer å hente, mener professoren.
Også seksjonsoverlege Jan Sture Skouen ved Nakke- og ryggpoliklinikken ved Haukeland universitetssykehus mener det er et stort MR-overforbruk på ryggpasienter de første ukene.
- Det vi også ser er at tolkningen av bildene kan forbedres, det vil si hvordan resultatene blir formidlet til pasientene. MR er et usikkert redskap, og stort sett er det riktig å nedtone funnene, mener Skouen.
Sammensatte plager
Det som gjør vond rygg til en utfordring i en klinisk hverdag, er at langvarige ryggplager ofte er sammensatt av fysiske, psykiske og somatiske faktorer.
— Er det vanskelig for en almennlege å skille mellom disse ulike faktorene?
— Nå finnes det en del måter å skille disse faktorene, blant annet ved hjelp av spørreskjema. Det kan være snakk om depresjon eller lavere grad av forventning til bedring, og da må depresjonen behandles. Det viktige er å forklare pasienten sammenhengen mellom de ulke faktorene og gjennom det gjøre pasientene trygge, sier professor Lærum.
Skal ryggpasienter også bli trygge på hva de kan gjøre selv av trening og øvelser, forutsetter det at de får veiledning av kyndige fagfolk. Og ikke minst at de blir fulgt opp underveis og ikke bare overlatt til seg selv, mener Lærum. Han viser også til nytten av kognitiv behandling der pasientene får hjelp til å endre tenkning.
Unødvendige henvisninger
— Det er et problem at fastlegene henviser for mange pasienter. Inntrykket er at fastlegene er blitt et mer koordinerende ledd enn behandlere for ryggpasienter som ikke raskt blir bra igjen, sier han.
— Hva skyldes det?
— Legene har for mange pasienter. I stedet for umiddelbart å henvise videre skulle de tatt seg mer tid til pasientene og fulgt opp pasientene lengre, mener Skouen. Ofte dreier det seg om manglende mestring hos pasientene av vanlige ledd- og muskelsmerter i korsryggen. Mer kursing av fastleger og andre henvisere i førstelinjen i kognitiv tilnærming ville kunne hjulpet langt flere av disse pasientene.
Ny ordning
Henvisningene sendes så til en felles adresse der et spesialistteam foretar en samlet vurdering av henvisningene. Deretter videresendes disse til de rette poliklinikker.
- Med det vil vi kunne redusere mulighetene for at pasientene blir sendt til feil spesialist med for eksempel en forventning om operasjon, sier Jan Sture Skouen.
Slik styrker du ryggen
Det kommer stadig flere tilbud til ryggpasienter som vil trene sammen med andre og lære mer om smerter. Her er seks øvelser som kan gjøre ryggen din bedre.
Tilbudet «Frisk rygg» er utformet ved Hjelp24 Nimi på Ullevål. Her får deltakerne både et kurs der de lærer om ryggen og smertesignaler, og deltar på trening en gang i uka. Deltakerne er personer som har hatt korsryggsmerter i tre måneder eller mer.
- Det er viktig med teoridelen for å få forståelse av hvordan ryggen fungerer. Forskningen viser også at hvis du forstår hva du kan gjøre selv, og stresser mindre, blir du bedre, sier Gro Camilla Riis, manuellterapeut ved Hjelp24 Nimi.
— I den grad dette kombinerer en kognitiv tilnærming av ryggplagene og en generell ryggtrening, så er det positivt, sier ryggforsker Erik L. Werner, som også er tilknyttet Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi).
Werner er derimot skeptisk til bruk av ordet «ryggskole».
— Det gir assosiasjoner om det gamle ryggskolebegrepet der man lærte om ryggens anatomi og strukturer som var årsak til plagene. I dag vet vi at strukturene går over av seg selv. Det er som et kutt i huden. Om ryggsmerten er igjen etter en måned må man gjøre noe med hvordan man forholder seg til den, sier forskeren.
Riis viser sammen med manuellterapeut Marte Lund seks øvelser som de med ryggsmerter kan ha nytte av.
— Øvelsene skal øke bevegeligheten i ryggen, noe som særlig er viktig for de som er blitt litt eldre og som har litt slitasje i ryggen. Med disse øvelsene trener du stabilitet og funksjonell styrke for å kunne takle utfordringene i hverdagen, sier Riis.
Muskulaturen som stabiliserer ryggen er ofte svak hos dem som har ryggsmerter, forklarer Lund.
— Du skal bli bevisst på ryggen, og finne midtstillingen der du ikke svaier eller krummer. Dette må man gjøre riktig for at øvelsene skal hjelpe, sier hun.
- Det er viktig med teoridelen for å få forståelse av hvordan ryggen fungerer. Forskningen viser også at hvis du forstår hva du kan gjøre selv, og stresser mindre, blir du bedre, sier Gro Camilla Riis, manuellterapeut ved Hjelp24 Nimi.
Liker ikke skolebegrepet
Den siste tiden har det dukket opp stadig flere liknende tilbud, såkalte ryggskoler, ved ulike treningsinstitutter og behandlingssteder.— I den grad dette kombinerer en kognitiv tilnærming av ryggplagene og en generell ryggtrening, så er det positivt, sier ryggforsker Erik L. Werner, som også er tilknyttet Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi).
Werner er derimot skeptisk til bruk av ordet «ryggskole».
— Det gir assosiasjoner om det gamle ryggskolebegrepet der man lærte om ryggens anatomi og strukturer som var årsak til plagene. I dag vet vi at strukturene går over av seg selv. Det er som et kutt i huden. Om ryggsmerten er igjen etter en måned må man gjøre noe med hvordan man forholder seg til den, sier forskeren.
Styrke og bevegelighet
— Øvelsene skal øke bevegeligheten i ryggen, noe som særlig er viktig for de som er blitt litt eldre og som har litt slitasje i ryggen. Med disse øvelsene trener du stabilitet og funksjonell styrke for å kunne takle utfordringene i hverdagen, sier Riis.
Muskulaturen som stabiliserer ryggen er ofte svak hos dem som har ryggsmerter, forklarer Lund.
— Du skal bli bevisst på ryggen, og finne midtstillingen der du ikke svaier eller krummer. Dette må man gjøre riktig for at øvelsene skal hjelpe, sier hun.
Her er seks enkle styrke- og bevegelighetsøvelser:
BEKKENVIPP: Sitt på kanten av en stol med armene over brystet. La korsryggen falle bakover mens magen slapper av. Bevegelsen skal komme fra korsryggen, ikke øvre del av ryggen. Gjør 50 repetisjoner daglig mens du sitter i kontorstolen. Alle foto: NINA HANSEN
MOBILISERING MED ROTASJON: Ligg på ryggen med føttene i bakken og knærne i 90 graders vinkel. Roter så knærne går ned mot bakken. Minst 20 repetisjoner.
BEKKENHEV: Ligg på ryggen med føttene i bakken og knærne i 90 graders vinkel. Løft bekkenet opp og hold det oppe. Løft annenhvert bein opp i lufta. Hold bekkenet stabilt og pass på at det ikke tipper til siden. Kryss armene over brystet for en ekstra utfordring. Fem repetisjoner på hvert ben x tre serier.
KNEBØY: Stå med beina med skulderbreddes avstand, og bøy ned. Du skal ha 90 graders vinkel i hoftene og knærne, og ha tyngden på hælen. Aktiver mage- og ryggmusklene og hold ryggen i midtstilling. Ti repetisjoner x tre serier.
DIAGONAL ARM- OG BENSTREKK: Stå med knærne og albuene mot bakken, og løft annenhvert ben og motsatt arm opp. Fem repetisjoner på hvert ben x tre serier.
PLANKE: Ha knærne og albuene i bakken, rett opp brystet og finn midtstillingen i ryggen. Hold så lenge du kan. Nybegynnere orker kanskje ti sekunder seks-åtte ganger, etter hvert kan du holde lenger og stå på tærne.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen