Oversatt skjønnlitteratur

Anbefalt av Cathrine Krøger, litteraturanmelder i Dagbladet.

Jón Kalman Stefánsson: «Himmelrike og helvete» (Oversatt av Tone Myklebust. Press.)
I ei tid da den gjengse roman beveger seg opp mot tusen siders formatet, er det en lise å lese islendingen Stefanssons knappe fortelling fra en fiskerlandsby på Island for hundre år siden. Om døden, storm og hardt liv, kjærlighet og poesi. Her finnes likheter med både Hamsun, Melville og Lagerløf.

Daniel Glattauer: «Mot Nordavinden» (Oversatt av Erik Krokstad. Font.)
Det skrives mange e-postromaner. Det skal mye til for å toppe østerrikeren Glattauer. Han har skrevet en kjærlighetsroman mellom en pianist og en språkforsker. De to møtes via en feilsendt e-post, og forholdet utspiller seg i den virtuelle virkelighet. Boka er full av lidenskap, erotikk, humor, sarkasmer, lengsler, fortvilelse.

Hilary Mantel: «Ulvetid» (Oversatt av Hege Mehren. Press.)
Historiske romaner av ymse kvalitet florerer for tiden. Mantel har fått det til med fortellingen om Thomas Cromwell, støttespilleren til Kong Henrik VIII. Mantel skriver slentrende om smedsønnen Cromwell, og maner fram lukter og bilder fra denne dramatiske epoken i engelsk historie.

Chris Cleave: «Little Bee» (Oversatt av Guro Dimmen. Aschehoug.)
Du behøver ikke være geni for å finne likheten med «Holocaust», sier Chris Cleave om britiske interneringsleirer for asylsøkere. Fortellingen om den seksten år gamle nigerianske flyktningen Little Bee er så gruoppvekkende at den forsvarer utsagnet. Britisk humor er det også her — på sitt aller beste som det heter.

Vladimir Sorokin: «En Opritsjniks dag» (Oversatt av Hege Susanne Bergan. Flamme.)
Det ryker av «En opritsjniks dag». Det er en grotesk satire over Putins Russland, lagt til Moskva 2027. En eneveldig monark hersker, godt hjulpet av sine opritsjnikere (utrenskere) som slakter, torturerer, voldtar, drikker, bestikker, doper seg og brenner bøker.